Utenlandske aktører finansierer ulike opprørsgrupper i Syria og bruker dem som stedfortredere i den pågående krigen. Dette spillet har bidratt til å åpne dørene for IS.
Mange vestlige fundamentalister som drar til Syria for å krige, deltar i en jihad-turisme der det å posere i sosiale medier er en del av «opplevelsen».
En desentralisering ville trolig vært den beste løsningen for Syria. Vi vil trolig se mer levedyktige og stabile arabiske land hvis det innføres mer desentraliserte statssystemer. Men for at de skal få legitimitet og stabilitet, må disse systemene bli definert av borgernes vilje snarere enn av utenlandske hærer eller flyktende lokale krigsherrer, slik det har vært vanlig gjennom det siste århundret.
Problemet med å jage terrorister gjennom Nord-Afrika og Midtøsten, er at det stadig dukker opp nye tilholdssteder for dem. Jakten slutter helt sikkert ikke i Malis ørken.
På en asfaltert gatestump i ørkenen utenfor Madinat Zayed i De forente arabiske emirater bytter kameler eiere for flere millioner. Men når araberverdenens mektigste forretningsmenn deltar med sine dyr i den årlige skjønnhetskonkurransen, er det mye mer enn bare prispenger som står på spill.
Religiøse fanatikere truer vårt demokrati, hevder liberale israelere. De tenker ikke på islamister i Israels nabolag, men på fanatiske jøder i hjemlandet.
Mens amerikanske soldater forlater Bagdad, er sunnier og sjiaer på full fart mot et blodig oppgjør.
Visste du ikke at den arabiske verden vrimler av sterke kvinner som utmerker seg på stadig nye områder? I så fall er det ditt eget problem.
Fatalt feilslåtte hybrider av nasjonalisme og sosialisme fostret de arabiske militærdiktaturene. Etter den arabiske våren er disse blitt etterfulgt av intolerante islamistiske tilbakeslag. Vil koptere, og andre religiøse minoriteter, kunne være trygge i det nye Midtøsten? Så langt ser det ikke slik ut.
De libyske opprørernes seier kan oppmuntre demonstranter i andre arabiske land. Innen året er ute kan totalt fem arabiske ledere ha falt, blant dem presidentene i Syria og Jemen.
Under opprettelsen av en jødisk stat i 1948 ble 760 000 palestinere drevet på flukt. Siden da er antall palestinske flyktninger syvdoblet. De fleste vil tilbake til jorden de færreste av dem har stått på.
«Vi har fått en bra medgift, men den ledsages av en brud vi ikke liker.» Ordene tilhører den israelske statsministeren Levi Eshkol, og de ble ytret etter krigen i 1967. Medgiften var de annekterte territoriene. «Bruden» var det palestinske folket – som i dag utgjør både et demografisk og politisk problem.
Palestinerne forfølger sitt prosjekt med å søke formell anerkjennelse som selvstendig stat når FNs generalforsamling kommer sammen igjen i høst. Vil et ja føre til en anti-israelsk diplomatisk «tsunami»?
Vestlige regjeringer har lenge støttet «stabile» autoritære regimer i Midtøsten, og jevnlig utstyrt og lært opp deres sikkerhetsstyrker. Dette kyniske prosjektet – hvis største prestasjon var å produsere olje for verdensøkonomien – er nå i ferd med å gå i oppløsning.
Felles historie, språk og religion knytter i dag den arabiske verden sammen, men til tross for understrekningen av at de utgjør en nasjon, er ulikhetene mellom grupper og folk i regionen store.
