Fra traktorer til lastebiler: Linerlens hekkesteder kan være nesten hvor som helst, men som regel godt gjemt.
Besteforeldre som passer barnebarn, kan ha bedre hukommelse og språklige ferdigheter enn dem som ikke gjør det.
Vitenskap kan være tilfeldig – og en duelort kan bli en ansporing til universets begynnelse. Med et samlet atlas over himmelen håper forskerne å finne nye svar.
Fortellinger om hverdagen til Londons tidligere innbyggere, men også historier fra alle verdens hjørner, har ligget gjemt og glemt i elvemudderet – frem til nå.
Kondoren var nær utryddelse på grunn av blyforgiftning, predasjon og sykdom, men har nå fått livreddende hjelp i sør.
Forskere og dyrevernere håper ny teknologi og kunstig intelligens kan få slutt på bruken av forsøksdyr i laboratorier.
Sangen til svarthvit fluesnapper fyller skogen og varsler at hekkingen er i gang. Så begynner den intense jakten på insekter for å mette sultne unger i fuglekassen.
Da skandinaviske vikinger erobret Kyiv, fikk de kontroll over handelsveien mellom Østersjøen og Svartehavet. Riket de bygget opp, fikk navnet Rus.
Den brasilianske kaffen som lages på avføring fra jacufuglen, er et bevis på at det kan lønne seg å satse på bærekraft, ikke bare eksotisk fremstillingsmetode.
Hortulanen var en vanlig trekkfugl i østlandsområdet. Nå er den antatt utryddet i Norge, med kun to enslige, syngende hanner observert på hekkeplass i fjor.
Den ikoniske tennisturneringen French Open, også kjent som Roland-Garros, er i gang. Men hvem var egentlig Garros?
Musikk er kultur, underholdning og distraksjon. Men musikk kan også gjøre oss sterkere og mer utholdende, påvirke kognitiv oppgaveløsning og være til hjelp for angst og depresjon, demens og hjerneskader.
Det er ikke så mange dyr som holder seg til én partner. Så hvor på trofasthetsskalaen havner mennesket?
Arter som egrett-, silke- og kuhegre hørte hjemme i varmere deler av Europa og dukket bare opp som sjeldne gjester i Norge. I dag er de hvite hegrene hyppigere på visitt enn tidligere, og flere av artene kan bli faste innslag i norsk fuglefauna i en ikke altfor fjern fremtid.
Lukt tar snarveien rett til hjernens hukommelsessenter. Det kan forklare hvorfor en duft kan fremkalle så sterke minner.
I de 120 årene som er gått siden det ble etablert, har det norske monarkiet imidlertid vist seg som eksepsjonelt levedyktig.
Hubroen er sterkt truet i Norge på grunn av tap av leveområder, nedgang i antall byttedyr, kraftledninger og vindkraftutbygging.
