Roland Garros er en av Frankrikes største helter fra første verdenskrig. Det er likevel ikke til å komme bort fra at veldig mange tror at han har noe å gjøre med en av verdens mest populære idretter. Garros var riktignok en ivrig sportsmann, men ingen profesjonell tennisspiller eller forbundsleder. Han var noe ganske annet, nemlig kampflypilot.

Pionér i luften

Garros ble født i 1888 i Saint-Denis, den administrative hovedstaden på den franske øya Réunion i Det indiske hav. Før han gjorde pilotkarriere, studerte han business ved det private toppuniversitetet HEC Paris, og startet som bilforhandler i den franske hovedstaden.

Hans virkelige lidenskap ble fly, og i september 1913 ble han den første til å fly over Middelhavet. Han fløy et monofly (fly med ett sett vinger) fra Fréjus sør i Frankrike til Bizerte nord i Tunisia.

Vindforholdene gjorde at ruten måtte endres litt, slik at reisen varte lenger enn planlagt. I en tid hvor flymotorer fremdeles ikke var helt pålitelige, ble gjennomføringen regnet som en stor bragd.

Den unge piloten ble kreditert for nedskyting av fire fiendtlige fly under første verdenskrig, mye takket være en egen metode. Sammen med flyingeniøren Raymond Saulnier utviklet han en gun syncronizer, som gjorde at et maskingevær på flyet kunne fyre av «gjennom» den roterende propellen.

Som ekstra sikring ble stålbiter brukt som avleder ytterst på propellbladene. Selv om det ikke var en feilfri innretning, gjorde det likevel at de såkalte Morane-Saulnier L-flyene fikk en fordel fremfor andre fly, som i krigens første måneder hadde lite å forsvare seg med ut over håndvåpen.

Skutt ned

I april 1915 skjøt Garros ned tre tyske fly i løpet av kort tid. Senere samme måned var det imidlertid slutt på hellet, da han ble tvunget til å lande i tyskkontrollert område.

Garros satt fanget frem til han omsider klarte å rømme i februar 1918. De tre årene i fangenskap ble skjebnesvangre med tanke på den taktiske forbedringen på flyfeltet. Da høsten kom, bukket han under for en oppfinnelse enda bedre enn hans egen. Tyskerne var nemlig i besittelse av den nye Garros-inspirerte jagerflytypen Fokker D. VII, utviklet av den nederlandske flykonstruktøren Anthony Fokker.

5. oktober ble franskmannens fly skutt ned fra bakken, i nærheten av kommunen Vouziers nord i Frankrike. Her, hvor han mistet livet bare én dag før sin 30-årsdag, ble han også gravlagt. Ti år senere ble tennisstadionet Stade Roland Garros i Paris innviet.

Sportsbil

Den dedikerte krigshelten fylte nesten rundt år, fikk nesten oppleve krigens slutt, og ble nesten et såkalt flyveress (en uoffisiell betegnelse fra første verdenskrig på en militærpilot som har skutt ned minst fem fiendtlige fly).

Navnet hans lever videre ikke bare som stedsbenevning og tennisassosiasjon, men også i bilverdenen. I 1989 begynte den franske bilprodusenten Peugeot med sin spesialserie av Roland Garros-biler, i samarbeid med tennisturneringen. Sponsoratet ble i 2022 overtatt av Renault, som nå gjør det samme. Litt færre eksemplarer – nærmere bestemt tre – finnes i dag av Bugatti-modellen «The Garros» (Type 18), en lynrask toseters sportsrelikvie produsert av kampflypilotens venn Ettore Bugatti mellom 1912 og 1914. Bilen som tilhørte Roland Garros selv, etter hvert kjent som Black Bess, er utstilt på Louwman museum i Haag.

Den viser at han var en mann som var glad i fart – ikke bare i luften, men også på veien.

Publisert første gang i Aftenposten Innsikt i mai 2025. Saken er oppdatert.