En gyllen omdømmemulighet
Omsorg for norsk natur kan til tider virke helt fraværende. Matjord, myr og skog må vike for industri, hyttefelt, motorvei, gruvedrift og vindkraft. Men når naturvern ikke stanger mot såkalt «overordnet samfunnsnytte», får det gjerne raust spillerom.
Ingen har for eksempel store innsigelser mot innsamling av rundballeplast på avveie fra jordene etter innhøsting. Når Miljødirektoratet vil forby syrin og 96 andre vekster «som kan skade naturmangfoldet», terger det hageeiere og skaper en viss debatt blant forskere, men det rører ikke ved store kapitalinteresser.
Det gjør det heller ikke når pukkellaksen igjen antas å fosse opp i norske elver senere i sommer. Da skal avanserte feller og en armada av handlekraftige ildsjeler bidra til å stanse den invaderende fremmedarten.
Men før den tid skal vi nyte den første sommermåneden. For titusenvis av sportsfiskere er juni normalt måneden det åpnes for fiske i over tusen lakseførende elver og vassdrag. Men det er lenge siden det var normaltilstand i norske elver. Trenden de siste 30 årene viser en dramatisk tilbakegang for innsiget av villaks. På bare tre år fra 2020 til 2023 ble det fanget 43 prosent færre laks i norske elver. I fjor startet restriksjonene, og i år blir lakse-fisket det mest begrensede noen gang, med flere stengte elver.
Årsakene er nærmest uendelige og selvsagt komplekse, men godt kjent – og det er ikke lenger kontroversielt å peke på oppdrett i åpne merder som den største negative påvirkningen på villaksen. Miljøavtrykket og de alvorlige problemene knyttet til dyrevelferd for 500 millioner oppdrettslaks får stadig mer oppmerksomhet enn tilstanden for de 350 000 eksemplarene av dens fjerne opphav i elvene. Villaksens kår er uansett avhengig av et nytt regime for fiskeoppdrett.
Før Stortinget tar sommerferie, skal politikerne etter planen behandle regjeringens nye havbruksmelding. Siden den forrige, vedtatt for ti år siden, er dyrevelferden i mange oppdrettsanlegg kraftig forverret. Samtidig spres fortsatt lus og sykdommer.
Åpne merder betyr også utslipp og fri flyt av næringssalter i havet. Nitrogen- og fosforutslipp fra oppdrett er beregnet til å være flere ganger større enn de fra kommuner, jordbruk og industri til sammen. Likevel er utslipp svært stemoderlig behandlet i den nye havbruksmeldingen med den forpliktende tittelen «Fremtidens havbruk – bærekraftig vekst og mat til verden».
Villaksinteresser ser likevel enkelte lyspunkter i meldingen. Aktører som kan vise til lusefri produksjon, skal nå få lov til å vokse. Dette kan endelig motivere flere til å lukke sine åpne merder i sjø. Det vil raskt kunne bli en lønnsom investering når man slipper de enorme kostnadene knyttet til avlusing, sykdom og dødelighet. Samtidig får man anledning til å skilte med en betydelig økt andel i kategorien superior fiskekvalitet og ikke minst: mulighet til å demonstrere reell samfunnsnytte ved å samle opp utslipp og forhindre at de forurenser fjordene.
For en næring med historisk lavt omdømme kan det være akkurat det som skal til.
Tine Skarland, redaktør
Kilder. Miljøverndirektoratet, Aftenposten, Naturvernforbundet, Norske Lakseelver, SSB, Niva, E24
