Kampen mot slaveriet og kolonitiden er nøkkelen til å forstå litt mer av hva Haiti handler om i dag.
Grenseområdene mellom lutfattige Haiti i vest og Den dominikanske republikk med sterk økonomisk vekst i øst har gjennom lang tid også vært møtesteder for solidaritet, og ikke bare konflikt.
Følsomme marine økosystemer i Karibia ble rammet av et stort oljeutslipp.
Vinterens opptøyer i Haiti bunner i et voksende folkekrav om en slutt på et gjennomsyret korrupt system.
Over 80 prosent av Haitis befolkning lever under fattigdomsgrensen. Samtidig har noen få styrtrike familier monopol på alle viktige varer og tjenester.
Forholdet mellom USA og Cuba er på god vei mot en oppmykning. Cubas befolkning er tålmodige, men tør ikke håpe på for store endringer.
Cubas mest leste forfatter, Leonardo Padura, bruker krimromanen til å måle opp det stadig større avviket mellom revolusjonens idealer og virkeligheten i dagens Havanna.
Raul reformerer revolusjonen: Den kubanske revolusjonen er ennå ikke fullendt, ifølge Kommunistpartiet. Det store spørsmålet er; hva ender den opp i? Noen håper – og andre frykter – at endestasjonen er kapitalisme.
Fattigdom og desperasjon driver folk i Haiti til å begå voldshandlinger. Med norsk bistand blir landets politifolk nå utdannet i håndtering og etterforskning av voldssaker.
Det er mye mellom himmel og jord. I Haiti driver over halvparten av befolkningen med voodoo – anerkjent som religion i 2003.
Flyr du over grensen som skiller øya Hispaniola i Den dominikanske republikk og Haiti, ser det ut som om noen har delt dem etter skoggrensen. Den dominikanske delen er dypere grønn, mens den haitianske siden er brunsvidd. Haiti hadde historisk diktatorer som var uinteressert i miljø og utvikling; Den dominikanske republikk hadde diktatorer som var opptatt av trær. Ulik holdning til naturen former utviklingen.