En grense er ikke bare et sted for passering av varer og mennesker. Den representerer heller ikke nødvendigvis spenningene som oppstår mellom folk fordi de tilfeldigvis lever i et omstridt område. Et grense-land kan være alt dette, men det finnes mer komplekse tolkninger. Et slikt eksempel er den 391 kilometer lange grensen mellom Haiti og Den dominikanske republikk.
Den haitiske poeten René Philoctète brukte begrepet «blandede landområder» for å beskrive de ulike grensesamfunnene og virkeligheten de opplever her. Over en strekning på snaut 40 mil preget av økonomisk press og stadig skiftende relasjoner mellom to regjeringer, blir det grobunn for nasjonalisme på begge sider. Hva innebærer det å bli født, vokse opp og leve i en haitisk flaskehals der man er overlatt til seg selv?
Innbyggerne i disse områdene lever mellom en militarisert grense og et krevende terreng, og med total mangel på offentlige tjenester. De som bor her er sterkt preget av det som forbinder folk på begge sider av grensen, men lider samtidig under de store sprekkene mellom to nasjoner.
Dominikansk solidaritet med haitiske grenseboere fungerer på den ene siden som en livline, og historiske, grenseoverskridende bånd i begge samfunn forsøker å bryte isolasjonen.
På den andre siden oppstår det stadig episoder som forsterker spenningene og minner oss spesielt om Haitis økonomiske sårbarhet og geografiske begrensning. Når konfliktfylte hendelser inntreffer, vekkes lidenskap, historie og nasjonalisme på begge sider, og brukes som forklaring på hver parts handlinger.
Denne grensen har sett sin andel av tragedier, men også utallige menneskelige møter på tvers av en geografisk kunstig skillelinje.
Vannkrise Bonde Donald Agénor står midt i en gammel risåker overgrodd av ugress i Ferrier-regionen i Haiti. Bøndene her lider under lav vannføring i elvene, en konsekvens av klimaendringene. Deres ønske om å kunne bruke vann fra Dajabón-elven har siden september 2023 vært roten til en diplomatisk krise mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Alle foto: Pierre Michel Jean
Omstridt mur
Etter flere kritikkverdige tilfeller av deportasjon av gravide haitiske kvinner fra sykehus i Den dominikanske republikk, begynte landets president Luis Abinader i februar 2022 byggingen av en grensemur mot Haiti.
Det er allerede bygget nesten 170 km mur, og den risikerer å rive i stykker de siste restene av båndet mellom mennesker i grenseområdene – slik det dominikanske diktaturets massakre på haitiere i 1937 førte til.
Å splitte de «blandede landområdene» betyr å lukke ørene for historiene om menneskene som lever her – historier som både haitiere og dominikanere risikerer å miste når en «betong-gardin» nå senkes mellom dem.
Dominikanske myndigheter hevder at muren allerede har bidratt til 80 prosent færre bil- og kvegtyverier, mens miljø-vernere mener muren truer økosystemene, spesielt der den legges over mangroveskog.
Uviss tilværelse ved grensen Haitiske skolebarn utfører den tradisjonelle flaggheisingsseremonien før skolestart på en skole utenfor byen Anse-à-Pitres ved den sørøstlige grensen til Den dominikanske republikk. I mange av grenseområdene sliter haitiske myndigheter med å gi lokalbefolkningen tilstrekkelig utdannings- og opplæringsmuligheter. Mange haitiere som bor her, forsøker å komme seg over grensen til Den dominikanske republikken som trenger arbeidskraft til sin landbruks- og bygg- og anleggssektor.
Deportasjonskampanje En buss fra Den dominikanske republikkens innvandringsmyndigheter er full av haitiske immigranter som blir sendt hjem til Haiti ved grensen til Dajabón. 2. oktober 2024 kunngjorde den dominikanske regjeringen en deportasjonskampanje der 10 000 haitiske immigranter skulle sendes ut av landet hver uke. Beslutningen var først og fremst rettet mot dem som har flyktet fra Haiti og bosatt seg i nabolandet. Observatører frykter for at vilkårlige arrestasjoner er en konsekvens av at de som er satt til å gjennomføre deportasjonen, er forpliktet til å nå denne kvoten.
Forhold i sterk ubalanse
Det bilaterale forholdet mellom Haiti og Den dominikanske republikk kunne vært en historie om gjensidig avhengighet. I stedet domineres det av sterk ubalanse med svært negative konsekvenser.
Tilstedeværelsen av haitiske løsarbeidere i Den dominikanske republikk brukes som argument for dominikansk nasjonalisme, mens haitiske myndigheter anser handel med nabolandet som en økonomisk trussel for Haiti.
Det er en betydelig økonomisk handel mellom landene, men den er svært skjevt fordelt. Den dominikanske republikk eksporterer betydelig mer til Haiti enn den importerer: I 2022 eksporterte Den dominikanske republikk varer til Haiti til en verdi av 1,02 milliarder dollar, mens Haiti eksporterte kun for 11,9 millioner dollar til Den dominikanske republikk.
Det foregår samtidig en betydelig uformell handel langs grensen, som anslås å utgjøre rundt 50 prosent av total handel. Denne uformelle handelen fører til betydelige tapte skatteinntekter for Haiti.
Haitis politiske og sosiale utfordringer bidrar også til økt økonomisk avstand mellom landene. Haitisk migrasjon til Den dominikanske republikk var en av hovedårsakene til president Abinaders beslutning om å starte byggingen av grensemuren i februar 2022.
Avhengig av mulighetene i øst Haitiske løsarbeidere og bønder med varer de ønsker å selge, skynder seg over Rivière du Massacre (Massakre-elven, kallenavnet på Dajabón-elven etter massedrapene i 1937), som er del av den uoffisielle ruten til det ukentlige markedet i Den dominikanske republikk, der mange også kjøper varer det er knapphet på i Haiti. Noen ganger avkreves de penger for å krysse over, eller de tvinges til å snu av den dominikanske grensevakten.
En smertefull, lite kjent arv
Natt til 2. oktober 1937 ble det gjennomført en massakre på haitiere i flere nordlige grensebyer i Den dominikanske republikk, der flere tusen* mennesker ble drept.
Det rasistisk motiverte massedrapet skjedde etter ordre fra den dominikanske diktatoren Rafael Leónidas Trujillo, og i nesten en uke utførte både dominikanske tropper og sivile massedrap på haitiere og svarte dominikanere med macheter, køller og geværer eller ved drukning.
Hovedbroen over Dajabón-elven, som renner mellom Den dominikanske republikk og Haiti, ble stengt for å forhindre alle fluktmuligheter. Massakren i 1937 er en av de mest opprivende årsakene til fortsatt strid mellom de to nasjonene som holder til på samme øy.
Trujillo-diktaturet bidro ikke til minnearbeid etter massakren. At det heller ikke er gitt noen offentlig unnskyldning fra dominikanske regjeringer i ettertid, og det at ingen gjerningsmenn er dømt, bidrar til en fortsatt spent stemning når haitiere påpeker den smertefulle historien.
Brutaliteten som dominikanske soldater fremviste under massakren i 1937, tolkes gjerne i lys av dehumaniseringen av haitiere og svarte dominikanere og den afrikanske arven, som Trujillo anså som en trussel mot nasjonen.
* De fleste anslag ligger mellom 10 000 og 20 000 drepte (Bernardo Vega, 1988, via snl.no).
Fra harmoni til massakre Marie Pierre, født i 1918 i Santiago de la Cruz nordøst i Den dominikanske republikk, fotografert i 2016. Marie Pierres far var bonde og jordeier i den lille byen, lenge før grensen ble endelig trukket mot Haiti i 1935. Pierre og resten av familien unnslapp med nød og neppe massakren i 1937. I fortellingen hun skrev ned for barna sine, beskriver hun livet før massakren som en tid preget av overflod og stor harmoni mellom begge folkeslag i de to nasjonene.
Sammensmeltet tro Hver uke utfører voodoo-presten Rasin Ginen, her ved seremonistedet sitt, et voodoo-ritual for innbyggerne i Ouanaminthe under den gamle broen som tidligere forbandt byene Ouanaminthe (i Haiti) med Dajabón (i Den dominikanske republikk). Religion blir av observatører ofte feilaktig fremstilt som markøren som skiller den dominikanske og den haitiske kulturen. Den dominikanske republikk er hovedsakelig katolsk, mens befolkningen i Haiti er katolsk og kristen i like stor grad. Voodoo og skikkene som stammer fra denne troen, er av nyere dato og er blitt en større og mer integrert del av den haitiske identiteten gjennom mange år. Foto: Pierre Michel Jean
Tett overvåking Fra et vakttårn på grensemuren følger to soldater fra den dominikanske hæren med på kanalen som er gjenstand for konflikt mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Hæren er også til stede ved muren som er under bygging, og som vil bli utstyrt med 70 overvåkings- og kontrolltårn. Alle foto: Pierre Michel Jean
Forsøkt gjort statsløse Folk står i kø i byen La Higuera for å avgi sin stemme ved det dominikanske presidentvalget 19. mai 2024. Her er en betydelig andel av innbyggerne etterkommere av haitiske arbeidere som i forrige århundre kom til Den dominikanske republikk for å skjære sukkerrør. I 2013 vedtok den høyeste dominikanske rettsinstansen en «denasjonalisering» av generasjoner av dominikanere av utenlandsk avstamning med tilbakevirkende kraft helt tilbake til 1929. Avgjørelsen ville gjøre hundretusener av mennesker statsløse, de fleste av dem dominikanere født av haitiske foreldre. Først etter flere måneders lobbyvirksomhet fra frivillige organisasjoner og sterkt press fra det internasjonale samfunnet ble loven endret av den daværende dominikanske presidenten, Danilo Medina. Tilsynelatende var det et skritt i riktig retning, men den nye loven demmet kun opp for krisen som 2013-lovgivningen skapte, og selv om dominikanske myndigheter hevder at ingen er statsløse i landet, så har forskere og aktivister jevnlig tilbakevist dette.
Et truet, felles økosystem
Det er svært uvanlig at to ulike nasjoner deler en øy. Delingen av Quisqueya (‘jordens mor’) – det karibiske urfolket taino sitt navn på øya Hispaniola – er et resultat av kolonihistorien og de to nasjonenes ulike utvikling.
I grensetraktatene er hverken økologisk kontinuitet eller naturgitte barrierer i varetatt. Og disse problemene er fortsatt neglisjert av både haitiske og dominikanske myndigheter.
Eksempler på konsekvensene er den alarmerende, synkende vannstanden i Lagon aux Boeufs-sjøen nordøst i Haiti og ødeleggelsene i naturparken Cacique Henri, der landskapet er dødt og livløst etter at avskoging har vært tillatt siden kolonitiden.
Et sårbart, felles økosystem er under kontinuerlig press på grunn av at ett landområde er kunstig inndelt i to nasjoner som ikke klarer å finne sammen om løsninger.
Rettsløse To haitiske gjestearbeidere i Den dominikanske republikk bærer sukkerrør ut av en åker i San Pedro de Macorís. Haitisk arbeidskraft er både billig og etterspurt av dominikanske bedrifter. De to landene har en lang historie med diplomatiske konflikter blant annet på grunn av utnyttelsen av denne arbeidskraften, manglende respekt for de haitiske arbeidernes menneskerettigheter og manglende anerkjennelse av deres barn som dominikanske statsborgere.
Konfliktskapende vannåre Vanningskanalen Pittobert er under bygging for å forbinde Dajabón-elven, som skiller Haiti og Den dominikanske republikk, ved byen Ouanaminthe. Byggingen av denne kanalen, som ble initiert av haitiske bønder som sliter med tørke, har siden september 2023 vært roten til en diplomatisk krise mellom Haiti og Den dominikanske republikk.
Om fotografen: Pierre Michel Jean er en haitisk uavhengig fotograf og dokumentarfilmskaper med base i Port-au-Prince. Han utfører sine prosjekter med støtte fra Kolektif 2D, en gruppe uavhengige haitiske billedkunstnere og journalister som han stiftet i 2014. Pierre Michel har studert sosial kommunikasjon og rettsvitenskap ved Université d'État d'Haïti (UEH) og har arbeidet for nyhetsbyrået AFP, med reportasjer publisert i blant annet Washington Post, Wall Street Journal, Le Monde og Le Temps. Siden 2021 har han samarbeidet med Bureau des Droits Humains Haiti (BDHH) og fra 2024 med Human Rights Watch. Gjennom sin fotojournalistikk og filmskapning har han belyst temaer som okkupasjon av byrommet, minnet om 1937-massakren og jordskjelvet i 2010 – hendelser som fortsatt preger Haitis kollektive bevissthet.