• Svart hav Oljeutslippet fra en lekter som ligger opp ned på et korallrev utenfor Tobago, har skadet følsomme marine områder. En 15 kilometer lang kyststrekning er rammet. Eieren av båten er ukjent, og Tobago har derfor måttet håndtere opprydningsarbeidet på egen hånd. Foto: Tobago House Assembly/AFP/NTB

Spøkelsesskipets siste hilsen

Spøkelsesskipets siste hilsen

Følsomme marine økosystemer i Karibia ble rammet av et stort oljeutslipp. Som et spøkelsesskip uten eier ligger fartøyet på korallrevet utenfor Tobago. Utslippet går imot en global trend med færre oljeutslipp fra lasteskip.

Fra utgave: 6 / juni 2024

En morgen i februar gikk et ukjent skip på grunn på et korallrev utenfor Tobago. Store mengder olje lekket ut og rammet følsomme marine om-råder langs en 15 kilometer lang kyststrekning. Olje har også nådd strendene på øya Bonaire nordvest for Venezuela.

Hva som egentlig har skjedd, er innhyllet i et mørke. Fartøyet som ligger opp ned på korallrevet, har vist seg å være en lekter som sannsynligvis ble trukket av en slepebåt. Mannskapet skal ha vært på vei fra Panama til Guyana. Men slepebåten er ikke blitt observert, og ingen troverdig eier av lekteren eller slepebåten har meldt seg.

En svensk ekspert på oljevernberedskap har sett bilder av utslippet og har en klar oppfatning:

– Dette er et stort utslipp. Det skiller seg ut fra den globale trenden av minkende utslipp fra lasteskip og utmerker seg i et globalt perspektiv fordi det har skjedd i et så marinøkologisk følsomt område, sier Jonas Henriksson, marinbiolog og leder for overvåking av oljeutslipp ved IVL Svenska Miljöinstitutet, med lang erfaring fra internasjonal og nasjonal oljevernberedskap.

 

Rammet følsomme strender Oljeutslippet fra en lekter som ligger opp ned på et korallrev utenfor Tobago, har skadet en 15 kilometer lang kyststrekning. Foto: Tobago House Assembly/AFP/NTB

 

Omfattende skader

På Tobago står solen høyt på himmelen i slutten av februar. Temperaturen er litt over 30 grader på øya som er den minste av landet Trinidad og Tobagos to øyer. Livet går tilsynelatende videre som normalt etter grunnstøtingen, og turistsesongen er i full gang. Samtidig pågår det en massiv innsats fra myndigheter og frivillige for å sanere strender og kystområder.

I et telt, et steinkast fra strandkanten, har øyas marine redningstjeneste innredet en midlertidig operasjonssentral for å koordinere innsatsen. Utslippet har rammet mangroveskoger, som gir viktig beskyttelse for strender og landområder mot høye bølger og springflo. Oljen har også truffet reirene til utrydningstruede havskilpadder og andre følsomme kystområder.

– Et oljeutslipp har en kraftig påvirkning på miljøet og økosystemet, sier sjefen for Tobagos marine redningstjeneste, Allan Stewart.

 

Allan Stewart, sjef for Tobagos marine redningstjeneste. Foto: Lars Soold

 

Ifølge Trinidad og Tobagos marine miljøforskningsinstitutt, IMA, har grener og løvverk i et tett mangrovesystem i en lagune vist tegn på å visne og dø. Og fartøyet vipper fortsatt opp og ned og knuser koraller på revet.

Karibias korallrev var truet allerede før utslippet. Under en kraftig hetebølge i 2010 døde halvparten av korallene, og i fjor høst ble området rammet av en ny periode med vedvarende høye temperaturer. Korallene som overlever, er avhengige av et godt livsmiljø for å kunne hente seg inn. Et oljeutslipp bidrar ikke i så måte.

Antall globale oljeutslipp fra tankskip er redusert siden 1970-tallet, ifølge tanknæringens eget oljeutslippsorgan, ITOPF (International Tanker Owners Pollution Federation). Det største utslippet i fjor, i Asia, var på 700 tonn olje.

Lekteren ved Tobago skal, ifølge offisielle opplysninger, kunne romme over 5000 tonn olje. Men ingen kan med sikkerhet vite hvor mye som har vært om bord eller hvor mye som har lekket ut. Det skyldes at eierne ikke har meldt seg. Dessuten har sjøvann trengt inn i tankene og blandet seg med oljen.

Oljen har også drevet opp langs Det karibiske hav. Ifølge Trinidad og Tobagos offisielle værtjeneste har utslippet dekket et område som er 88 km langt og 248 meter bredt. Oljen har nærmet seg øynasjonen Grenada og tatt seg inn i følsomme marine områder ved Bonaire nord for Venezuela. Men strendene på vestsiden av øya, som er kjent som et dykkerparadis, skal ha klart seg.

 

Krevende arbeid Eieren av lekteren som har forårsaket utslippet er ukjent, og fordi de internasjonale oljesølskadefondene (IOPC) kun gjelder dersom eieren er kjent, har Tobago derfor måttet håndtere opprydningsarbeidet på egen hånd. Foto: Akash Boodan/AP/NTB

 

Uklart eierskap

Mange av spørsmålene omkring ulykken er innhyllet i et mørke. Under deler av seilasen slukket skipet senderne sine og unnslapp dermed internasjonale maritime posisjonerings-
systemer.

– Dette skjer når eierne har noe å skjule. De slår av senderne som angir deres posisjon, sier Henriksson.

Ifølge Trinidad og Tobagos myndigheter heter lekteren Gulfstream. Fartøyet finnes imidlertid ikke i noe internasjonalt skipsregister på nett. Landets kystvakt har søkt etter skipets internasjonale identitetsnummer ved hjelp av dykkere og undervannsdroner, uten å lykkes.

Ifølge det undersøkende journalistnettverket Bellingcat skal skipet ha vært veldig gammelt, i tvilsom tilstand og før avreisen skal det ha ligget stille noen år i Panama.

Også identiteten og eierskapet til slepebåten er uklart. Ulike skipsregistre gir motstridende opplysninger om skipet og dets identitetsnummer. Slepebåten og lekteren gjorde ifølge Bellingcat et stopp i oljelandet Venezuela under sin ferd mot Guyana. Mannskapet skal ha forlatt Venezuela 3. februar. Bellingcat har publisert et satellittbilde som viser et spor i vannet etter lekteren. Det kan bety at den lekket olje allerede da den forlot Venezuela. Trinidad og Tobagos kystvakt fikk ikke inn noe nødanrop fra skipet.

Ulykken medfører store kostnader for øynasjonen, men det kan bli vanskelig å få internasjonal støtte siden eierne ikke har meldt seg. Flere regionale rettsinstanser er involvert i etterforskningen, og både Bonaires og Tobagos politiske ledelse har til hensikt å reise tiltale dersom det blir kjent hvem som har ansvaret.

– Eierne kan ha noe å skjule. Men jeg er overbevist om at undersøkelsene, som nå utføres av andre myndigheter, vil gi svar på alle spørsmålene, sier Allan Stewart.

 

Oversatt fra svensk og redigert av redaksjonen og ChatGPT-4.