«Jeg spanderer», sa jeg og holdt døren åpen for henne. Jeg var på kjøpesenteret Paleet i Oslo og hadde akkurat vært på toalettet, av den typen man må dra kortet for å bruke. Og da jeg kom ut, sto en dame der og ventet på tur.

Det er ikke så ofte jeg både får anledning til å flørte så spontant og samtidig klarer å komme på noe halv-morsomt å si. Så da hun lo høyt, ble jeg ganske så fornøyd med meg selv. «Det sier jeg ja takk til», svarte hun, og fortsatte å le idet hun lukket døren bak seg.

Jeg møtte mitt eget blikk i speilet og nikket:

Bra jobbet. Jeg tror du har sjangs, jeg!

Dette kunne jo bli en bra hvordan-traff-dere-hver-andre-historie. Men så ble jeg stående og tenke: Er det innafor å stå og vente på at noen skal bli ferdige på do for å sjekke dem opp?

Er hun sta, så gi deg

Vi mennesker har vært usikre på hvordan vi skal forholde oss til kurtise og sjekking like lenge som kurtise og sjekking har eksistert. Derfor er selvhjelpsbøker med tips til kjærlighetslivet en sjanger med lange røtter. La oss begynne med å spole tiden tilbake til sånn cirka år null.

Ovid var en romersk poet som virket i årene rundt Jesu fødsel, og en av bøkene hans het «Ars Amatoria» – eller «Kjærlighetens kunst» på norsk. Den er full av det som den gang var ansett som gode råd til alle som var på jakt etter en partner. Hvis du var mann i antikken, så var hesteløpsarenaen det beste stedet for å sjekke damer, mente Ovid.

«Sett deg ved siden av en jente og sørg for å komme så nær inntil som du kan. Så presser du låret ditt mot hennes hele tiden. Jenta kan dermed berøres uten at det er forbudt. Begynn med smalltalk, og skap så en anledning som avslører at du er enig med henne i noe.»

La oss si at du får napp med denne kontrastfylte kombinasjonen av påtrengende benflørting og retorisk logring, hvordan skal du da forholde deg på neste date?

«Hvis hun ler, må du også le. Og hvis hun gråter, så må du også skynde deg å gråte. Er hun sta, så gi deg. Unnlat især å bebreide en jente for dårlige sider, for mange har tjent på å se tvers gjennom lyter og feil. Svøm alltid medstrøms i vannet, for du kan ikke vinne mot elven.»

Latter kan gi lyskestrekk

Men hvordan skulle de romerske jentene forholde seg i en datingsituasjon? Jeg må bare advare om at det følgende inneholder spor av bodyshaming, for et av Ovids tips lyder nemlig: Skjul defektene dine som best du kan.

«Hvis du er kort, så sitt ned. Eller enda bedre: Legg deg ned, ut over hele din seng. Og der må du også passe på at du har tøy lagt over hele din fot slik at ingen kan ta mål av deg. Hvis dine tenner er svarte og digre og hulter til bulter, da vil det være en stor ulykke dersom du ler. Hun som har fyldige fingre, bør ikke gestikulere når hun fører en konversasjon.»

Dersom tanngarden din var ålreit, kunne du gi deg hen til latter på date, men det var da viktig, ifølge Ovid, å le lett. For damer må passe på «at latteranfall ikke gjør at lysken forstrekkes».

Damer med store, runde ...

Hvis vi beveger oss nærmere vår egen tid, blir ikke kjærlighetsrådgivningen noe særlig bedre. «Menn burde finne seg kvinner med store, runde hoder», skrev den amerikanske pastoren George W. Hudson i 1883 i sin bok «The Marriage Guide for Young Men».

«Hoder» var ikke en skrivefeil. Et «large bulbous head» skulle visstnok være et tegn på at damen ville kunne ta seg godt av barna. Om det da skulle vise seg at hun også hadde veldig store hender, så trengte ikke dette å være negativt, fordi denne fysiske styrken ville overføres til avkommet som da ville være godt skikket til å «føre verden fremover gjennom nye erobringer innen viten-skapen og kunsten».

Men hva om det viser seg at forholdet mellom mannen og denne kvinnen med det store hodet havarerer etter at de har giftet seg?

«Vær en martyr, og la verden få så lite kjennskap som mulig til din miserable tilværelse», skrev pastoren. «Sett opp en lykkelig fasade i offentligheten, selv om ulykkeligheten spiser deg opp.»

Gå deg vill med vilje

I 1958 presenterte det amerikanske kvinnebladet McCall's en liste over 129 måter single jenter kunne finne seg en mann på. Panelet som hadde kommet frem til rådene, besto av folk med «gode hjerner», som det het. Alt fra en låtskriver og en psykolog og videre til en husmor tok del i idémyldringen.

Én av tingene de slo fast, var at europeiske kvinner var gode på å flørte med øynene. Og et tips lød derfor: Øv deg foran speilet. Du kunne også sette ut et rykte om hvor mange beilere du har for å gjøre deg ettertraktet, eller du kunne spille rollen som jomfru i nød. Det siste gjorde du enten ved å gå deg vill med vilje på fotballkamp eller sørge for å snuble når du kommer inn i et rom.

«Lag og selg tupeer – skallede menn er lette bytter! Gå på alle reunionfester for videregående og universitetet – det kan være enkemenn der. Still deg i et hjørne og gråt litt – sjansen er stor for at en mann kommer og spør hva som er i veien.»

* 

Da jeg bestemte meg for å vente utenfor toalettet på Paleet, tok det omtrent 30 sekunder før et nytt spørsmål meldte seg: Hvor lenge kan du egentlig stå og vente på en dame som er på do på et kjøpesenter, for å spørre om hun vil være med og ta en kaffe? Noe svar på dette kunne jeg ikke huske å ha lest hos Ovid.

Dermed tok jeg til fornuft og forsvant.