Havanna, Cuba. I en gate i gamlebyen i Havanna står Yamir i en døroppgang og selger CD-er og filmer. Alle som én er de piratkopierte. Men å selge piratkopierte CD-er og filmer er kommet med på en ny liste over 181 lovlige yrker utenfor statlig sektor på Cuba.

«Jeg har jobbet med dette i ti år, men det ble først legalisert for et og et halvt år siden», sier Yamir, og viser frem autorisasjonen fra staten. CD-ene og filmene får han fra en egen distributør som laster dem ned fra internett.

Listen over de lovlige yrkene i privat sektor stammer fra 2010. Den representerer noe av det mest synlige blant de økonomiske reformene som ble satt i gang etter at Raul Castro ble Cubas overhode i 2008. Men mye er likevel gammelt nytt. 60 prosent av de 338 000 som hadde fått lisens i 2011 gjør som Yamir, de fortsetter å jobbe med det de alltid har gjort. Forskjellen er bare at de nå er blitt legale og må betale skatt.

Ny epoke. Da det den 31. juli 2006 ble offentliggjort at Fidel Castro var alvorlig syk, og midlertidig ville overlate styret til sin bror Raul, føltes det som en epoke var over. Fidel hadde vært Cubas overhode i et halvt århundre, siden revolusjonen i 1959. Cuba har hatt en sterk symbolverdi som det eneste landet i regionen som ikke har ligget lenket til USAs bakgård. Hva ville nå skje med en av verdens viktigste motstandere av kapitalismen?

Raul Castro ble formelt oppnevnt som president i 2008, og har innført flere reformer for å løse opp i den tungkjørte planøkonomien. Han har vist seg som mer fleksibel og pragmatisk enn broren Fidel, som var kjent for sine morgenmøter klokken fire og timelange, trollbindende taler. Raul har også innrømmet feil og mangler ved systemet. Cuba betaler en høy pris for å importere 80 prosent av matvarene og andre basisprodukter som konsumeres på den karibiske øya. Én prioritering er derfor å gjøre landbrukssektoren mer effektiv.

Reduksjon av byråkratiet. Ett mål med reformene er at den statlige arbeidsstokken skal reduseres med rundt 1,5 millioner innen 2015. Bortsett fra listen med de 181 lovlige yrkene finnes det foreløpig få forslag til hvordan de tidligere statsansatte skal skaffe seg en ny levevei.

Bortsett fra listen med de 181 lovlige yrkene finnes det foreløpig få forslag til hvordan de tidligere statsansatte skal skaffe seg en ny levevei.

Forandringene på Cuba kalles offisielt oppdateringer eller fornyelse, hverken reform eller privatisering er ord som går hjem blant medlemmene av kommunistpartiet, som er det eneste lovlige partiet på Cuba. Men uansett språkbruk, så betyr det privatisering.

«Rauls reformer er både riktige og nødvendige, men problemet er at det går for sakte. En av grunnene til det, er uenigheter innad i systemet. Kommunistpartiet er foreldet og mangler unge mennesker med visjoner», sier Carmelo Mesa Lago, professor i økonomi ved University of Pittsburgh. Mesa Lago emigrerte fra øya allerede på 1960-tallet. Cuba er det eneste landet i Latin-Amerika som har negativ befolkningsvekst.

«Og hvor skal alle de tidligere statsansatte få seg jobb? Utdanningsnivået på Cuba er veldig høyt, men listen med de 181 yrkene er ikke ment for dem med høyere utdanning. Det er lov å være frisør, klovn, passe på biler og så videre, men en lege som tjener rundt 25 dollar i måneden kan ikke jobbe i privat sektor. Det trengs mer dyptgripende endringer til for å få en fortgang på økonomien», sier Mesa Lago.

Han mener det er stukket for mange kjepper i hjulene for dem som vil starte for seg selv, for eksempel i landbrukssektoren. På landsbygda er det like vanlig å se kuer som traktorer pløye jorden. Staten har frigjort landbruksjord som de nå leier ut, men det er ikke lov å bygge bolig på jordstykket, så mange må reise langt for å drive jorden.

Staten har frigjort landbruksjord som nå leies ut, men det er ikke lov å bygge bolig på jordstykket, så mange må reise langt for å drive jorden. 

Og det er snakk om små jordstykker som kun kan leies for ti år. I 2010 gikk landbruksproduksjonen ned med 5 prosent, ifølge Mesa Lago.

Tre drinker – en månedslønn. Litt lenger opp i gaten fra der Yamir selger sine piratkopierte varer, står en gruppe turister i kø for å komme inn på el Palacio de Daiquiri. Det er ingen kubanere i køen. Beløpet turistene svir av på tre drinker, er det samme som en gjennomsnittlig kubaner tjener i måneden, det vil si 19 dollar. Uansett politisk ståsted, det alle kubanere er enige om, er at det er umulig å overleve på en vanlig kubansk lønn.

Mange gjør derfor som Juri – får seg jobb i turistsektoren.

«Jeg tjente 20 dollar i måneden som matematikklærer. Det er umulig å overleve på lønnen, derfor begynte jeg å gi salsaklasser til turister.» Han snakker lavt og ser mistenksomt rundt seg om det er noen informanter i nærheten. Juri kommer fra Santa Clara, og har egentlig ikke noe å gjøre i Havanna fordi han ikke har botillatelse.

«Det skjer da noen forandringer her på Cuba, men de fleste er redde for å si noe som kan støte regimet», sier Juri, som vil være anonym. Med caps og ryggsekk forsøker han å gli inn i gatebildet som én av mange turister.

To myntenheter. Cuba opererer med to myntenheter. Den ettertraktede «peso convertible», like mye verdt som dollar, er den Juri og de andre som jobber i turistsektoren har tilgang på. Den er verdt 24 ganger så mye som den kubanske pesoen. Fidel åpnet for turisme etter at Sovjetunionen falt, og den doble myntenheten stammer fra den perioden. Kommunismens sammenbrudd og oppløsningen av Sovjetunionen fikk katastrofale følger for Cubas økonomi. Fra 1989 til 1994 sank Cubas BNP med 34 prosent.

Raul har lovet at han vil oppheve peso convertible, men bortsett fra på lokale markeder og de sparsommelige statlige butikkene der butikkhyllene er så godt som tomme, er de fleste varene å få kjøpt i peso convertible.

«Cubas økende sosiale ulikheter er symbolisert gjennom de to myntenhetene – de som har tilgang på peso convertible, og de som ikke har det. Og ikke alle kan like enkelt velge et av de 181 yrkene. I mange tilfeller trenger en startkapital. Banklånene er små, og derfor er en avhengig av familie som sender penger fra utlandet. Halvparten av kubanerne mottar pengeoverføringer fra utlandet», sier økonom Oscar Espinosa Chepe. Han hadde i mange år stillinger høyt oppe i den kubanske staten, helt til han satte for mange spørsmålstegn ved det økonomiske systemet. I 2003 ble han fengslet sammen med 75 andre opposisjonelle.

«Et stort problem for mange av de nyoppstartede småbedriftene er at det ikke finnes lovlige importører utenom staten på Cuba, og vareutvalget er dårlig. Derfor er de avhengige av kontakter i USA som kan smugle inn varer. Det skaper et system som både fører til mer korrupsjon og ulikhet», sier Chepe.

Fidel eller blokadens skyld? «Fidel har ødelagt dette landet etter et halvt århundre ved makten», sier mange kubanere.

«Fidel er vår helt, USA og handelsembargoen har skylden», sier andre. Mens de mer moderate, som Chepe, mener USA og Fidel kan dele på skylden for de kompliserte økonomiske forholdene. På FNs Generalforsamling i 2010 var det bare USA og Israel som stemte imot opphevelse av handelsembargoen som USA innførte i 1960.

«Fidel var ikke akkurat noen økonom. Under hans styre var det ingen økonomiske planer, en måtte kaste seg rundt etter hvert som Fidel skiftet mening», sier Oscar Espinoza Chepe.

Chepe mener de økonomiske reformene bør akkompagneres av politiske endringer. Under pavens besøk i mars erklærte Cubas visepresident, Marino Murillo, at det ikke ville komme noen politiske reformer på Cuba. Ifølge NRK sa han: «Det vi snakker om på Cuba, er å fornye vår kubanske økonomiske modell, noe som vil gjøre vår egen form for sosialisme mer levedyktig».

Ifølge Chepe utgjør hjelpen landet får fra Venezuela en fjerdedel av Cubas BNP. En person som har en nøkkelrolle i Cubas nære fremtid, er Venezuelas president Hugo Chávez.

Hugo Chávez' helse, og om han vinner presidentvalget i oktober, vil derfor spille en langt større rolle for kubanere, enn listen med de 181 lovlige yrkene.