Star Trek.
Det varslede lederskiftet i Kina skaper gode kår for ryktespinning – med antagelsen om maktkamp i kommunistpartiets toppledelse som viktigste drivkraft. Spekulasjonene nådde kokepunktet da Kinas visepresident forsvant fra offentligheten i to uker i september – på oppløpssiden til å ta over styringen av verdens nest største økonomi.
Xi Jinpings mystiske fravær ble tiet ihjel av myndighetene som om styringen av Kina og Xis rolle er uten betydning for omverdenen, og landets mektigste ubemerket kan beemes inn og ut av ulike dimensjoner på Star Trek-vis.
Da visepresidenten igjen viste seg i vår dimensjon, svartere i håret en noen gang, hadde man allerede lykkes i å gjøre folk mest opptatt av øydisputten med Japan i Øst-Kinahavet – ved hjelp av demonstrasjoner, intens offentlig ordkrig og trusler om handelsboikott.
Kinas handel med Japan er av så stor betydning at OECDs generalsekretær nylig gikk ut og sa at det betente forholdet kan komme til å stå i veien for et mulig oppsving i verdensøkonomien.
Kina virker ikke like bekymret, og har vendt blikket andre steder. I løpet av noen få dager i september rakk partitoppene i rekordtempo å pleie forholdet til mektige ASEAN (Association of South East Asia Nations, der Indonesia, Thailand, Malaysia og Singapore er blant medlemslandene), de inngikk økonomiske avtaler med Fiji, utvidet forsvarssamarbeidet med Mongolia, og lappet litt på det anstrengte forholdet til Filippinene – ett av flere andre land Kina ligger i maritim konflikt med.
Til tross for at Kina har gjennomgått en dramatisk sosial og økonomisk transformasjon, er det ikke blitt lettere å forstå mekanismene i et land der ledelsen fortsatt er like lukket.
The Economist skrev i september om det som har utviklet seg til en egen næring som følge av dette. I en situasjon med informasjonsvakuum og uvisshet om konsekvensene av lederskiftet, er ekspertanalyser av kinesiske forhold blitt en etterspurt vare blant investorer, politikere, diplomater, forskere og journalister.
Slike mer eller mindre kvalifiserte analyser vil åpenbart aldri kunne brukes som fasit – som de mange tolkningene av Xi Jinpings forsvinningsnummer var et godt eksempel på.
Men én antagelse – den at det foreligger en splittelse over hvilken retning Kina skal ta – er en gjenganger før partikongressen, og er dermed verd å merke seg. Det sies at det foreligger en kulturkollisjon mellom teknokraten Hu Jintao og den mer personlig ambisiøse «partiprinsen» Xi Jinping.
Ifølge den Kina-baserte journalisten og forfatteren Ola Wong, er det ingen reell opposisjon i Kina. Men som hans liste med 99 kinesere på sidene 32–38 antyder, finnes det en flora av stemmer som påvirker det kinesiske samfunnet på forskjellig vis – blant diasporaen, aktivister, intellektuelle, journalister, i finans- og kulturlivet, minoritetsledere og religiøse overhoder.
Kinas to mest sentrale skikkelser er likevel ikke på listen, og ikke engang i live: Mao og Konfucius. Historisk i konflikt, men som ironisk nok deler et grunnleggende antidemokratisk tankegods – med den tilsynelatende lydige borger som konsekvens.
Om det er krevende å forstå seg på Kina, representerer kanskje både Mao og Konfucius' fortsatte grep om det kinesiske folk en mulig forklaring på hvorfor det ennå ikke koker over i Kina.
Likevel frykter myndighetene dem begge.
186 000 lesere.
I en tid der mange lesere skifter til digitale kanaler, er Aftenposten Innsikt ett av få papirmedier som det siste halve året har fått flere lesere, frem nær 10 prosent til 186 000 lesere, ifølge TNS Gallups siste lesertallsmåling. Samtidig har Ipsos MMI målt lesetid for over 100 norske magasiner og ukeblad, der Aftenposten Innsikt kommer best ut av alle – med en gjennomsnittlig lesetid pr. utgave på nesten to timer (119 minutter).
Vi takker hver leser for tilliten – og lover å legge oss i selen for fortsatt å levere viktig lesing hver måned!
Tine Skarland, redaktør
