I 2019 er det 150 år siden han presenterte periodesystemet: kjemiens bærebjelke og én av russisk forsknings viktigste oppfinnelser.
Dukkene hennes har skuddsår i hodet eller en øks i ryggen. Frances Glessner Lee regnes som den kriminaltekniske vitenskapens mor, og dødsdukkehusene hennes blir fremdeles brukt i opplæringen av fremtidige drapsetterforskere.
Norske kvinner strikker så pinnene klirrer, og norske skuffer og skap bugner av trikotasjeindustriens varer. Likevel er strikkehistorien vår lite kjent.
Kjønnsstereotypier øker risikoen for depresjon, vold og selvmord.
Fra de politiske idealene som definerte landsfaderen Tomáš Masaryk, er det langt til populismen og fremmedfrykten som dagens tsjekkiske president Miloš Zeman bygger sin popularitet på.
Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrs evner. Den sier kanskje mest om oss selv.
Til tross for rekordhøy eksport, møter franskmennene stadig oftere utenlandske kopier av sitt berømte brennevin.
Det sies at nordmenn tar ferien og fritiden like alvorlig som arbeidet. Men hvordan ble vi egentlig verdensmestere i ferie?
2500 år etter at den ble til, utfordres den hippokratiske ed av moderne definisjoner på en verdig død og tilbud om assistert selvmord.
Er det å meditere over døden det samme som å ta på seg en pelskåpe om sommeren fordi man vil trenge den til vinteren?
Menn vil ha vakre kvinner, kvinner vil ha rike menn, og annet uvitenskapelig sludder.
Vi vil helst kjenne på nøklene for å være sikre på at de er i vesken. Hvorfor betyr det å kunne ta på noe så mye for oss? Hva er det berøring gjør som synet ikke gjør?
Smilet er kanskje en naturlig ting. Men det tok flere århundrer å gjøre det normalt å smile på portretter.
Reformene i Tsjekkoslovakia i 1968 overrasket en hel verden. I åtte hektiske måneder under «Praha-våren» bar sosialismen «et menneskelig ansikt».
Vi har Facebook og blogg. I renessansen hadde de zibaldoner, og senere commonplace-bøker: blogg med fjærpenn.
