Stilig samsvar

Én bokstav fulgt av en bindestrek og tallserie (der antall sifre varierte etter område) eller seks sifre oppdelt i to og to (Oslo-biler fra 1958). Dette var praksisen før 1. april 1971.

I Oslo hadde nummerkombinasjonene til bokstaven A blitt oppbrukt, og man hadde derfor endret til skiltene som på folkemunne ble kalt «telefonnummer». Østfold med B, Akershus med C, Hedmark med D og så videre hadde fremdeles mer å gå på.

Når man så skulle sette to bokstaver sammen, førte det til en del misnøye. Mange syntes bokstavkombinasjonen de fikk tildelt var uhørte på grunn av assosiasjoner, som for eksempel HB (hjemmebrent), AA (Anonyme alkoholikere) eller VD (venereal disease, seksuelt overførbar sykdom).

Bærums velkjente nidnavn «Blærum» stammer også fra denne tiden, da B ble til BL på mange av kommunens bilskilt. (Etter at det i 2007 ble tillatt å bestille skilt fra andre distrikter, har bærumsskilt vært mest populære. Siden 2011 har bergensere med dyre biler vært spesielt ivrige, ettersom nye skilt i Bergen da fikk kombinasjonen SV.)

Skaffer du deg en veteranbil i Norge, og bilen er fra 1971 eller tidligere, kan du fritt velge bokstaver og tall, så lenge kombinasjonen er tilgjengelig. Det er blitt populært at modell og type samsvarer – at for eksempel en Ford Mustang fra 1969 med Cleveland-motor av typen 351 får skiltet F-69 351. 

Den 71 år gamle Lator Skiltfabrikk i Os som tilbyr veteranskilt til gamle biler, forteller at det er mange nordmenn som synes at de norske veteranskiltene er for store, og i stedet ønsker dem i «amerikansk størrelse». Men dette er kun mulig for dem som har skilt med én fylkesbokstav og maks fire siffer. Skiltprodusent Lator bruker mye tid på å få kundene til å forstå at det amerikanske designet ikke er mulig og at de må velge en annen skilttype dersom de har skiltnumre med fem eller seks sifre.

Mistet helheten

Det nye designet i 1971 holdt seg i lang tid. I 1982 ble skiltene bittelitt tynnere og fikk reflekterende overflate, men skrift-typen ble beholdt. Først i 2002 fikk skiltene en større endring basert på et ønske om at tallene fikk lik bredde (1-tallet på de gamle skiltene var for eksempel veldig smalt). Mange syntes at den nye skrifttypen var både mindre estetisk og langt mindre lesbar. Faktisk ble det en del problemer ved avlesing i foto-bokser – spesielt tallene 6, 8 og 9 og bokstavene R og A bidro til at fakturaer kunne havne i feil postkasse.

Allerede i 2004 så man derfor etter alternativer, og i 2006 kom det nye skilt igjen. Tegnavstanden var større, i tråd med behovet for mer effektiv maskinell lesning. Skriften var også tynnere. På grunn av Norges tilslutning til Wienkonvensjonen om veitrafikk (som blant annet stiller krav om nasjonalitets-merking), fikk vi i harmoni med EUs format også et norsk flagg pluss en N til venstre på skiltet. 

Skriften på 1971-skiltene ble tegnet av Karl Petter Sandbæk i 1965 på oppdrag for Vegdirektoratet. Det såkalte Trafikkalfabetet, som fikk en etterlengtet digitalisering i 2006, brukes fremdeles i all norsk veiskilting. Det er uten seriffer (tverrstreker som avslutter bokstavenes stamme) og regnes som estetisk og funksjonelt.

Typograf og bibliotekar Torbjørn Eng skriver på sin nettside om typografi at med endring av bilskiltene er denne helheten gått tapt. «Historien om de norske bilskiltene er en interessant anskueliggjøring av skrifters estetikk og funksjon og om verdien av typografisk kompetanse når slike avgjørelser skal tas», hevder han.

Ikke-støtende kombinasjon

Mange husker kanskje avviklingen av oblatordningen i 2012, og at de små klistremerkene på skiltene dermed forsvant. Dette året gikk man også tilbake til aluminium i skiltproduksjonen, etter tre år med plast. En langt mer synlig forandring på veiene kom imidlertid sommeren 2017 da det ble tillatt med personlige bilskilt.

Serveren til Statens vegvesen brøt sammen den dagen det ble åpnet for å søke. Prisen var 9000 kroner med rettigheter til kombinasjonen i ti år, og bare de to første ukene hadde 11 000 bileiere sendt inn søknad.

Overskuddet ble øremerket trafikksikkerhetskampanjer, og Veivesenet valgte budskap om blant annet «oppmerksomhet», «del veien» og «belte i buss». 

Å tillate personlige bilskilt var egentlig et forslag fra KrF, men det var daværende samferdselsminister fra Frp, Ketil Solvik-Olsen, som endte med å få mye av æren. Hva som godkjennes, reguleres av en forskrift:

Man skal vise hensyn til immaterielle rettigheter og ikke velge noe støtende. FUCKMDG, MDMA, MYASS og ONA9 er blant skiltene som ikke er blitt godkjent.

Saksbehandlingen gjøres manuelt, og det kan i noen tilfeller ta litt tid å avklare om en kombinasjon er støtende eller ei. Dette forklarer hvorfor prisen er så høy som den er, og at behandlingstiden er inntil tre måneder. I henhold til Wienkonvensjonen trenger ingen medlemsland å godta bilskilt med bare bokstaver, og man bør derfor ha sine ordinære bilskilt på når man krysser landegrensen.    

Språkstrid

I noen land blir noe enda mer grunnleggende gjenstand for debatt: Alfabetet på skiltet. På Kypros har språkplanlegging med dertil statlig inngripen ført til at bilskiltene er blitt endret flere ganger. Striden har bestått i om det skal benyttes 24 bokstaver fra den engelske utgaven av det latinske alfabetet (uten I og O), eller en variant med 12 bokstaver. Sistnevnte innebærer å bruke kun bokstaver som er felles for gresk og engelsk (slik som A, Z og P). Dette vil være lesbart for både engelsk-, gresk- og tyrkisktalende (bortsett fra X, som ikke finnes på tyrkisk).

I 1995 ble den engelske varianten erstattet med den gresk-latinske. Men om gresk hadde fått en ny status i det offentlige, så var engelskkyndigheten høy og engelsk svært utbredt både i mediene, turismen og offentligheten ellers.

Derfor var en engelsk utgave tilbake på bilskiltene i 2004. I 2010 vedtok så myndighetene å innføre gresk-latinsk på nytt, og ville samtidig ha en slutt på vekslingen. Nå skulle bilskiltene harmonere med rettighetene til å snakke eget språk, og man fjernet seg fra «gammel kolonialisme».

Avslører kriminalitet

Bilskilt er ikke bare gjenstand for estetisk debatt og en viktig del av språk- og identitetspolitikk. De er også et viktig aspekt ved politiarbeid. I forskningsartikkelen «Improving Eyewitness Recall for Licence Plates» omtaler tre amerikanske psykologer hvordan det å huske et registreringsnummer er en kritisk oppgave for et øyenvitne, men at dette har fått liten plass i forskningslitteraturen. «Mange skilt er i en viss utstrekning meningsfulle for observatøren, og gir kognitive inntrykk som kan bidra til å rekonstruere noen av bokstavene», skriver de.

I tillegg kan kognitiv intervjuteknikk gjennom for eksempel visualisering og baklengs fortelling bidra til å huske et skilt. Et vitne til et ran i Los Angeles husket de første og siste bokstavene på ranerens bilskilt, men hadde glemt bokstavene i midten. Imidlertid husket han dem som «busy looking», og man klart å nøste seg frem til at de var NXW – bokstaver med kanter og former. 

I oktober 2017 erklærte Nederlands politimyndighet at de ville utvikle en app med arbeidstittel «Automon». Tanken var en «Pokémon Go»-aktig app som skulle øke publikums engasjement i politietterforskning. Appbrukeren tar bilde av et bilskilt og finner ut om bilen er stjålet. Man får poeng for antall bilder som er tatt, og kan i tillegg kvalifisere for en pengepremie fra et forsikringsselskap om bilen faktisk er stjålet.

Pengene kan brukes på å kjøpe nye deler til sin virtuelle bil i appen. Når noen rapporterer en bil stjålet, og den fanges opp av et offentlig kamera i for eksempel et parkeringshus, får brukere i nærheten et pushvarsel og kan lete etter bilen i nabolaget.

Nederlandsk politi anså «Automon» som en respons på en allerede eksisterende villighet blant befolkningen til å assistere politiet. EUs relativt strenge personvernforordning (General Data Protection Regulation, GDPR) og politidirektiv (Law Enforcement Directive, LED), som trådte i kraft i alle EU- og EØS-land i mai 2018, tydeliggjorde imidlertid det problematiske i at tilfeldige datasubjekter også er ikke-kvalifiserte og uautoriserte datakontrollører, og prosjektet stoppet opp.

Kommunikasjonsportal

I USA er det en annen digitalisering på gang. Verdens første elektroniske bilskilt ble et pilotprosjekt i California i 2018, og selges nå også i Arizona, med flere delstater på trappene. Bak sto den teknologiske Silicon Valley-bedriften Reviver Auto. Den såkalte RPlate, som hadde en startpris på 499 dollar (med en dyrere Pro-versjon, og en månedlig avgift), kobles til en app og er selvladende, med en skrift som minner om den på Amazons lesebrett Kindle.

Stjeler noen bilen, kan det stå «Stolen Vehicle» på skjermen. Kidnappes et barn, kan den vise en såkalt «Amber Alert» (landsomfattende varslingssystem for barnebortføring). Gjennom skiltet kan man spore stedet bilen befinner seg, og registrere betaling i forskjellige passeringer.

Man kan også velge en mer generell melding, men kun fra det forhåndsgodkjente utvalget til Department of Motor Vehicles (av typen «I’d rather Be Shopping», «Support Our Veterans» og «Proud Grandpa»).

«Jeg ser det mer som en kommunikasjonsportal enn et bilskilt», uttalte medgründer Neville Boston ved lanseringen. 

Mange ser RPlate som en naturlig del av en «smart by», mens andre stiller spørsmål ved personvernet. Systemet skal være kryptert, men kan man egentlig være sikker på at informasjon ikke deles med tredjepart?

«I overvåkingskapitalismens tidsalder finnes det ingen skiller mellom privat og offentlig sektor», kommenterte Lee Tien i den internasjonale nonprofit-organisasjonen Electronic Frontier Foundation, som jobber med siviles rettigheter i den digitale verden. I en artikkel i det amerikanske månedsmagasinet Wired, som skriver om hvordan ny teknologi påvirker kultur, økonomi og politikk, er ikke journalist Adrienne Bernhard overbevist om at skiltet er verdt pengene. Men, skriver hun:

«Revivers teknologi gjør det klart at i en industri med massive endringer, kan man tenke nytt rundt alle elementer ved en bil. Selv det beskjedne skiltet».  

Kilder: Statens Vegvesen, Norges Lastebileier-Forbund, Lator Skiltfabrikk, Wikipedia, kongehuset.no

Begrenset serie for elbiler

I Norge har vi så langt hatt bokstavkombinasjonene EL, EK, EV, EB og EC for elbiler. Hvert bokstavpar starter på 10 001, og har 89 999 kombinasjoner.

Stadig økende behov

Da EL kom i 1999, tok det 17 år før serien var brukt opp i 2016. EK varte i 18 måneder, før EV 10 001 ble registrert 5. september 2018. Første kjennemerke med EB ble registrert bare ett år senere i 2019. Nå er de første bilene med EC å se på veien.  

Vegdirektoratet er gjentatte ganger blitt spurt av mediene om bokstavkombinasjonene står for noe. Hver gang har de svart at de ikke har noe offisielt syn på det. De er imidlertid kjent med at mange nordmenn har hatt sine egne tolkninger: at EL står for elektrisk, EK for elektrisk kjøretøy, EV for Electric Vehicle, EB for elektrisk bil og EC (Electric Car, med folkets logikk).

Vegdirektoratet ønsker i utgangspunktet en logisk serie, men oppgir bare ED og EE som de neste på listen (og kanskje står ED for «Electric Dream», skal vi tro leder i Norsk elbilforening, Christina Bu, slik hun spøkefullt kommenterte i NRK).

Sannsynlige fremtidige serier vil være EF, EH, EJ, EN, EP, ER, ES, ET – G, I, M, O, Q og W er bokstaver som unngås fordi de kan forveksles med tall eller andre bokstaver eller tar for stor plass. Også EU vil nok hoppes over av åpenbare grunner – før man får EX, EY, og eventuelt EA.

Vil miste sin hensikt

Pr. i dag er det praktisk å kunne skille elbiler fra andre biler, med hensyn til parkering og politiets tilsyn av kollektivfeltkjøring. På det tidspunktet alle norske biler er elektriske, vil E-kombinasjonene miste sin hensikt. I noen land har nullutslippsbiler grønne skilt, men i Norge er denne fargen allerede forbeholdt varebiler.

Ved utgangen av 2020 var det over 378 000 elbiler i Norge. Drøyt 1000 av dem fikk geografisk kjennemerke i 2020, enten fordi eieren valgte det selv eller fikk beskjed om at det var det eneste tilgjengelige (det har alltid vært mulig å få dette dersom man har registrert elbilen på en trafikkstasjon).

Enkelte medlemmer av Norsk elbilforening har rapportert at de i for eksempel parkeringshus har fått bilen sin registrert som fossilbil, og har gått glipp av miljørabatt. EasyPark sier til foreningen at de jobber med en helautomatisert løsning for å løse dette, men at de er forsinket på grunn av korona.

Når Oslo kommunes parkeringsvakter søker opp skilt i sitt datasytem, får de opp drivstofftype, og hovedstadens bymiljøetat har derfor ikke mottatt klager på feilaktig ilagt gebyr.

Også ved bompasseringer kommer det opp drivstofftype gjennom opplysninger fra Motorvognregisteret.

Dermed får alle elbiler miljø-rabatt uavhengig av skilt.

Kilder: ELBIL.NO, ELBILSTATISTIKK.NO, VEGDIREKTORATET