I flere generasjoner har kreftbehandling vært synonymt med å havne «under kniven», samt slite med bivirkninger fra cellegift og strålebehandling. Men verden går fremover. De siste årene har nye, finsiktede metoder innen immunterapi gjort viktige gjennombrudd i kliniske tester.
Pasientopplevelsen kan revolusjoneres. Da Maureen Sideris gjennomgikk behandling for tarmkreft i 2008, var det en krevende prosess. Men da hun skulle fjerne spiserørskreften i 2022, ble erfaringen ganske annerledes:
«Hver tredje uke reiste hun til Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York City, for 45 minutter lange infusjoner av et legemiddel kalt dostarlimab. Etter bare fire måneders behandling hadde Sideris’ svulst forsvunnet – uten kirurgi, cellegift eller stråling, og den eneste store bivirkningen var binyreinsuffisiens som forårsaker tretthet», skriver BBC.
Dagens metoder ...
De mest brukte immunterapimetodene pr. i dag, er CAR-T-celleterapi og immunkontrollpunktshemmere.
Førstnevnte er basert på å hente ut immunceller, T-celler, og genetisk endre dem i et laboratorium, slik at de mer effektivt kan finne og ødelegge kreftceller. Den andre «kortslutter» en «av-knapp» i kroppens immunforsvar. «Knappens» biologiske funksjon er å forhindre at immunforsvaret går amok, men enkelte krefttyper utnytter denne sikkerhets-mekanismen til å skjule seg for T-cellene. Immunkontrollpunktshemmerne «avdekker kamuflasjen» til kreftcellene.
Begge metodene har sine svakheter. Mens CAR-T-celleterapier fungerer greit mot blodkreft, er effekten på solide svulster (som utgjør mer enn 90 prosent av diagnosene) langt dårligere. Immunkontrollpunktshemmere kan utløse en hel katalog av bivirkninger – fra hudutslett og diaré, til betennelse i lever, hjerte og nyrer.
Suksess er heller ikke garantert. Generelt responderer et sted mellom 20 og 40 prosent av pasientene på immunterapibehandling.
... og morgendagens
Nye teknikker, som identifiserer kreftcellenes genetiske profil, kan bidra til å effektivisere behandlingene. Memorial Sloan Kettering Cancer Center benyttet en slik diagnosemetodikk på «117 pasienter med ulike typer svulster – inkludert spiserør, blære og mage – som hadde samme genetiske signatur.
Av 103 personer som fullførte hele behandlingsforløpet, opplevde 84, inkludert Sideris, at svulstene forsvant fullstendig, og bare to trengte ytterligere kirurgi», skriver BBC.
Andre forskergrupper jobber med å forbedre blant annet kreftvaksiner. Dana-Farber Cancer Institute har testet personspesifikke vaksiner.
Og morgendagens behandlinger vil bare bli mer og mer individuelt tilrettelagt, ifølge ekspertisen.
«Det er definisjonen på presisjonsmedisin», sier Karen Knudsen, administrerende direktør i den ideelle organisasjonen Parker Institute for Cancer Immunotherapy.
«Nå kan vi kanskje, på en veldig rask måte, utvikle vaksinasjonsstrategier mot akkurat den svulsten du har.»