Alle krigers mor
Da det første Aftenposten Innsikt kom ut i mai 2008, var det Israels 60 år som suveren stat som var utgavens hovedsak. Den fortalte historien om hvordan sionismen, den jødiske nasjonalismen, opprinnelig var en sekulær drøm for ham som kalles Israels ideologiske grunnlegger, Theodor Herzl. I 1898 tok han til orde for jødisk migrasjon til Palestina. Målet var et hjemland fritt for jødeforfølgelser og antisemittisme, og uten innblanding fra Gud og religion.
50 år senere kom opprettelsen av en jødisk stat. Men Israel, landet der traumatiserte overlevende fra Nazi-Tyskland var ment å få sitt nye, trygge hjem i 1948, skulle ende opp som alt annet enn en sekulær, fredelig drøm.
For palestinere ble 1948 året da al-nakba, katastrofen, rammet dem. Den handlet ikke om de jødiske nyankomne eller den nye staten som sådan, men om hva delingen av Palestina førte til – fordrivelsen av nær én million palestinere, som etter de påfølgende krigene også skulle bli nektet å vende tilbake.
De ultraortodokse jødene var sterke motstandere av Herzls politiske sionisme. De så i stedet landet de var blitt tildelt i FNs plan, som startsignalet for et pålegg fra Gud om å erobre også resten av det bibelske Israel. Dagens gjennomhullede kart over Vestbredden får det unektelig til å se ut som noe også Israels regjering styrer etter. De dystre og dramatiske tallene for israelsk landerobring, rasering av boliger og avlinger, fordrivelser, bosettervold og -drap på Vestbredden, forsterker et slikt bilde.
Et fotografi fra 1947 viser en tillitsfull palestinsk familie som låner vannflasken sin til en takknemlig jødisk soldat – begge parter åpne og uvitende om konflikten de representerte, og at den noen år frem i tid skulle bli referert til som «alle krigers mor». En kompleks, over 3000 år lang historie for to ulike folkeslag med sterk tilhørighet til samme land, som aldri ser ut til å finne sin løsning eller hvile. 7. oktober 2023 ble Hamas’ grufulle terrorangrep starten på nok en omdreining av tragedien i Midtøsten.
Israel har full kontroll over 60 prosent av Vestbredden, og okkupasjonen, som har vart siden 1967, er nå så omfattende at den anses som en de facto annektering. Siden den etter hvert utskjelte og diskrediterte Oslo-avtalen ble inngått i 1993, har antallet bo-settere økt fra rundt 100 000 til 700 000, og den har nær doblet seg på bare 13 år. Med israelske myndigheters velsignelse sprer israelske bosettinger seg nå også inn på det vesle som er igjen av palestinsk land.
Når fredsaktivister og sympatisører mange steder i mai markerer sin støtte til det palestinske folket, så er om ikke annet disse samstemt. Men palestinerne selv er det ikke. Å skape intern forsoning er blant det ulykksalige folkets største utfordringer, men under Israels jernhæl virker det fullstendig utenfor rekkevidde.
At israelere skulle klare å innse at også for dem vil palestinsk forsoning kunne bidra til en vei ut av frykt og krig, fremstår like utopisk.
Drap på sivile, ekspropriering og fordrivelse må uansett være den aller dårligste strategien for å berge sin egen sikkerhet.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: Aftenposten innsikt, Nupi, Jerusalem Post, OHCHR (FNs høykommissær for menneskerettigheter), OCHA (FNs kontor for koordinering av humanitær innsats)
