• Illustrasjon: CAGLECARTOONS.COM

Het arabisk høst?

Het arabisk høst?

De libyske opprørernes seier kan oppmuntre demonstranter i andre arabiske land. Innen året er ute kan totalt fem arabiske ledere ha falt, blant dem presidentene i Syria og Jemen, ifølge seniorforsker Jane Kinninmont ved tankesmien Chatham House.

Fra utgave: 9 / oktober 2011

MAROKKO
Kong Mohammed VI, 1999–d.d.
BNP pr. innbygger: 26 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 50 prosent.
I Marokko har det bare vært sporadiske opprør. Kong Mohammed VI viste tidlig vilje til reformer og har holdt folkeavstemning om den nye grunnloven. Likevel har det vært tilløp til demonstrasjoner, blant annet mot dyre mat-varer.

ALGERIE
President Abdelaziz Bouteflika, 1999–d.d.
BNP pr. innbygger: 39 500 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 78 prosent.
Også i Algerie har myndighetene kjøpt seg ut av demonstrasjonene mot arbeidsledighet og dyrere matvarer ved å bruke av oljepengene. Men det har ikke forhindret opptøyer fullstendig, og de er blitt slått ned med hard hånd. Blant algerisk ungdom er arbeidsledigheten på 40 prosent, noe som kan fyre opp under ny uro.

TUNISIA
Midlertidig statsminister: Beji Caid Sebsi, 2011–d.d.
BNP pr. innbygger: 51 000 kr.
Andel av befolkningen under 15 år: 23 prosent.
Opprøret startet 17. desember 2010. President Zine Ben Ali flyktet 14. januar, etter 24 år ved makten. I august brøt det ut ny uro, og tunisisk politi har brukt tåregass mot demonstranter. Etter planen skulle det holdes valg på ny nasjonalforsamling 24. juli, men det ble utsatt. Bare halvparten av velgerne har skrevet seg inn på valglistene.

LIBYA
Styrt av Muammar al-Gaddafi, 1969–2011.
BNP pr. innbygger: 82 000 kr.
Andel av befolkningen under 15 år: 33 prosent.
Borgerkrigen i Libya startet som et opprør mot Gaddafis regime i februar. Opprørerne tok etter hvert kontrollen over Benghazi. 19. mars ble det etablert flyforbudssone over Libya, og en internasjonal flystyrke ble satt inn for å hindre Gaddafis angrep på egen befolkning. I august startet slaget omTripoli, og opprørerne vant etter hvert kontrollen over byen. (Muammar al-Gaddafi ble drept 20. oktober. red.anm.) Landet blir nå styrt av det nasjonale overgangsrådet.

EGYPT
Styrt av Hosni Mubarak, 1981–2011.
BNP pr. innbygger: 35 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 61 prosent.
Demonstrasjonene mot Mubarak startet 25. januar. De fleste ble holdt på Tahrir-plassen i sentrum av Kairo. Etter at Mubarak ble felt 11. februar, har hans tidligere kolleger, de militære, styrt landet. Innen november skal det holdes frie valg, og en ny grunnlov blir definert. En rekke partier har etablert seg. I august åpnet rettssaken mot Mubarak, som måtte stille i retten sengeliggende.

DE PALESTINSKE OMRÅDENE
President Mahm. Abbas, 2005–d.d.
BNP pr. innbygger: 16 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 72 prosent.
På Vestbredden var det i første del av februar flere demonstrasjoner til støtte for reformtilhengerne i Egypt. Det samme har skjedd i Gaza. Av frykt for at de skulle øke i omfang, har de palestinske myndighetene begge steder iverksatt tiltak for å begrense demonstrasjonene. På Gazastripen har Mubaraks fall ført til en bedring for befolkningen siden trafikken på grenseovergangen til Egypt er økt.

ISRAEL
President Shimon Peres, 2007–d.d.
BNP pr. innbygger: 157 000 kr.
Andel av befolkningen under 15 år: 27 prosent.
En helt unik bevegelse oppsto i Israel i begynnelsen av august, i første omgang i protest mot høye matpriser. Demonstrantene slo opp telt foran parlamentet og andre steder, i en helt fredelig protestbevegelse. Kommentatorer sammenlignet den med den arabiske våren, men ingen demonstranter tydde til våpen.

LIBANON
President Michel Suleiman, 2008–d.d.
BNP pr. innbygger: 84 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 51 prosent.
Siden avslutningen på borgerkrigen i 1990 er det utviklet et flerpartisystem basert på bl.a. den religiøse inndelingen i Libanon. Selv om det er betydelige økonomiske skjevheter i samfunnet, har det derfor vært mulig å kanalisere misnøyen via det politiske systemet. Landet styres i dag av en bred samlingsregjering, og det er ikke kommet noen demonstrasjonsbølge som i flere av de øvrig arabiske landene.

SYRIA
President Bashar al-Assad, 2000–d.d.
BNP pr. innbygger: 27 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 65 prosent.
Syria er et av de mest autoritære regimer i Midtøsten. Også der er det sterk misnøye, blant annet med den økonomiske situasjonen. Den siste tiden har Assad satt inn en større militær offensiv for å knekke opposisjonens bastioner. Ifølge FN skal minst 2700 personer være drept, men ifølge andre kilder skal tallet være dobbelt så stort. Dessuten er titusener pågrepet eller savnet siden opprøret startet. USA og EU har innført sanksjoner mot regjeringen.

JORDAN
Kong Abdullah II, 1999–d.d.
BNP pr. innbygger: 31 000 kr.
Andel av befolkningen  under 30 år: 70 prosent.
Protestene i Jordan siden nyttår, hovedsakelig massemønstringer etter fredagsbønnen, har dreid seg om misnøye med høy arbeidsledighet og redusert kjøpekraft, samt krav om politiske reformer. Det begynte med demonstrasjoner mot statsminister Rifai på grunn av mislykket økonomisk politikk, dyrtid, økt arbeidsledighet og fattigdom.

IRAK
President Jalal Talabani, 2005–d.d.
BNP pr. innbygger: 20 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 68 prosent.
I Irak har motsetningene først og fremst vært forbundet med striden mellom sunni- og sjiamuslimer. I februar lovet statsminister Nouri al-Maliki ikke å stille til valg for en tredje periode. Han lovet også å kutte lønnen sin med 50 prosent i et forsøk på å unngå demonstrasjoner.

IRAN
President M. Ahmadinejad, 2005–d.d.
BNP pr. innbygger: 64 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 58 prosent.
Det religiøse regimet under ledelse av Ali Akbar Khamenei har sammenlignet opprøret i Egypt med sin islamske revolusjon i 1979. Men denne gangen har den iranske opposisjonen latt seg inspirere av maktskiftet i Egypt. Det har vært store demonstrasjoner i Teheran, og uroligheter i andre iranske byer. Flere iranere er blitt drept, og langt flere arrestert.

SAUDI-ARABIA
Kong Abdullah bin Abdul-Aziz al-Saud, 2005–d.d.
BNP pr. innbygger: 140 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 60 prosent.
Ingen store protester er foreløpig registrert i dette rike oljelandet. Arbeidsledigheten er på 10 prosent, men de fleste har helseordninger, utdannelse og bolig. Likevel er de økonomiske ulikhetene store, og myndighetene har lagt opp til en investeringsplan på 24 milliarder kroner for å bøte på dette. Kvinnene har imidlertid demonstrert for å kunne kjøre bil.

BAHRAIN
Kong Hamad bin Isa al-Khalifa, 1999–d.d.
BNP pr. innbygger: 97 000 kr.
Andel av befolkningen 30–34 år: 11 prosent.
Opprøret startet 14. februar. Da gikk folk i kongedømmet på gaten for å kreve kongens og statsministerens avgang. Den 23. mars erklærte kongen at opprøret var over, ved hjelp av saudiske soldater. 29 ble drept under demonstrasjonene. Over 800 personer ble arrestert, og over 1000 mistet jobben.

QATAR
Sheikh Hamad bin Khalifa al-Thani, 1995– d.d.
BNP pr. innbygger: 830 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 50 prosent.
Innenriksnyheter fra tennis- og regattafronten preger verdens rikeste land, der det ikke har vært tegn til indre opprør hittil. FN vil gjerne styrke samarbeidet med Qatar, som gir store summer til internasjonalt, humanitært arbeid og sport. Qatar er også vertskap for TV-kanalen Al Jazeera. Men emiren har gitt en generell lønnsøkning på 150 prosent for å roe gemyttene.

JEMEN
President Ali Abdullah Saleh, 1990–d.d.
BNP pr. innbygger: 15 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 74 prosent.
Det var kvinnene som startet demonstrasjonene i Sanaa. President Saleh lovet å gå av. Men etter at han ble såret i en demonstrasjon og operert i Saudi-Arabia, sier han nå at han akter å komme tilbake. Opposisjonen forsøker å forhindre at det skjer.

OMAN
Sultan Qaboos bin Said, 1970–d.d.
BNP pr. innbygger: 150 000 kr.
Andel av befolkningen under 30 år: 62 prosent.
Folket i Oman har hittil demonstrert fredelig, for reformer, mindre korrupsjon, større frihet, høyere lønninger og mer makt til det valgte parlamentet. Sultan Qaboos har prøvd å demme opp for misnøyen ved å øke lønningene med 100 prosent.

Kilder: Aftenposten, Wikipedia, CIA World Fact Book, L’Express, Le Figaro.

Publisert første gang i Aftenposten 24. august 2011.