Et maleri av 1800-talls-maleren Frits Thaulow viser en kirke i skumringen, og kurator Sabine Lata ved kunstmuseet Gemäldegalerie i Berlin løfter frem maleriet som et eksempel på den norske kunstnerens interesse for å skildre lys.

– Inne fra kirken skinner stearinlysene med et vakkert skjær ut gjennom de middelalderske, fargede glassvinduene, sier hun.

Det finnes en ripe i malingen ved det opplyste vinduet. Men den synes ikke lenger, for den er møysommelig fylt inn av museets konservatorer. Skjult bak et nytt lag maling vil ripen alltid være der som et minne fra maleriets flukt fra krigens Ukraina.

At dette og et til av Thaulows malerier kom til Berlin, er nemlig et lite mirakel.

Komplisert operasjon

I lang tid var Frits Thaulows to malerier å se på Odesas museum for vestlig og østlig kunst. «Aftenen» ble vist der sammen med kunstskatter fra 1600- til 1900-tallet – fra Italia til Finland.

Så kom krigen. Dagen etter den russiske invasjonen 24. februar 2022 ble maleriene raskt pakket ned og lagt i en bil. De mest verdifulle verkene ble sendt til et hemmelig lager nær den polske grensen.

Men lageret var kaldt og fuktig, og det ville ødelegge maleriene, innså museumsdirektøren da han besøkte lageret noen måneder senere.

Samtidig kom russiske angrep stadig nærmere.

Høsten 2022 fikk Dagmar Hirschfelder, direktør ved Gemäldegalerie i Berlin, spørsmålet: Kunne hennes museum ta imot kunstskattene fra Odesa?

Hun forteller at hun ikke nølte, og trodde da at maleriene snart ville komme til Berlin.

Tid er avgjørende når kulturarv trues av krig. Ifølge rapporter fra International Council on Monuments and Sites (Icomos) og Unesco vil manglende beredskap og koordinering, samt sikkerhetsmessige og politiske hindre ofte forårsake forsinkelser og utfordringer med forflytning av kunstverk.

For Hirschfelders ansatte ble det et byråkratisk kappløp mot klokken. Det krevdes samarbeidsavtaler på engelsk og ukrainsk, godkjenninger fra begge lands kulturdepartementer, forsikringer og et juridisk vern mot beslag. Hvert enkelt maleris opprinnelse måtte dokumenteres.

– Prosessen dro ut – igjen og igjen. Flere ganger føltes det som om alt skulle falle sammen, sier Hirschfelder.

Da Ukrainas kulturminister gikk av sommeren 2023, lurte museumsdirektøren på om alt arbeid var forgjeves. Men i september samme år ankom endelig de 12 trekassene til museets parkeringsplass i Berlin.

– Odesas museumsdirektør var også til stede. Det var et sterkt øyeblikk. Vi kunne knapt tro at vi hadde klart det – at maleriene hadde overlevd hele veien til Tyskland, forteller Hirschfelder.

Restaurert

Kunstskattene, innpakket i plast fra internasjonale nødhjelpssendinger, ble pakket opp av konservator Thuja Seidel og hennes kollega. Deres viktigste oppgave var å undersøke og restaurere maleriene etter oppholdet i det fuktige lageret og reisen på humpete veier.

De var i usedvanlig god stand. Mens hun tok hånd om maleriene – renset dem, limte tilbake maling som hadde flasset av – ble hun spesielt knyttet til noen av dem. Fremfor alt Frits Thaulows verk, forteller hun.

– Jeg kjente ham ikke fra før. Nå er han en av mine favoritter. Han virker som en svært aktiv person, som introduserte friluftsmaleriet i kalde Norge. Jeg så et bilde av ham der han sto ute i kulden, i en stor pels, og malte landskap.

Samlingene i Odesa er relativt ukjente, selv blant forskere, ifølge Seidel. Målet med utstillingen «From Odesa to Berlin», som åpnet 24. januar 2025, er å vise hvordan samlingene i Odesa er en del av Europas felles kulturarv – også Norges – og på lik linje med andre truede museer i Ukraina.

Bare uker før åpningen kom nyheten om at det hemmelige lageret i Ukraina var knust i et rakettangrep.

Ut på tur Omkring 60 malerier fra utstillingen «Fra Odessa til Berlin» har vært vist i Gemäldegalerie i Berlin. Foto: Gemäldegalerie

Norsk friluftsmaler

Det andre av Thaulows malerier fra samlingen er «Bekken» (1875/1906).

Kurator Sabine Lata forteller til en gruppe besøkende at også dette maleriet er typisk for nordmannen. Han var utdannet i å male vann, fascinert av lyset på rennende vannflater.

Hun ber publikum ta noen skritt tilbake for å betrakte det glitrende vassdraget på avstand:

– Se, så overbevisende realistisk det er, sier hun.

– Hvis man står nær, ser man at vannet er malt med så tynn maling at lerretet skinner gjennom. Vegetasjonen rundt har tykkere og mer dekkende maling. Det tyder på at bildet først ble malt ute i naturen og senere bearbeidet i et atelier, sier Lata.

Hun forteller at Frits Thaulow lærte seg friluftsmaleri i Frankrike, der han ble en stjerne – ikke minst etter å ha blitt antatt til den prestisjetunge Parissalongen.

Fra Paris til Odesa

Sannsynligvis var det fra Paris at Thaulows malerier fant veien til Odesa.

I de årene Thaulow opparbeidet seg et navn, var Odesa en av Øst-Europas mest kosmopolitiske byer. Det var en viktig havneby som knyttet sammen handel og kultur fra øst og vest. Reisende tok ofte med seg kunst fra auksjoner og salonger i Frankrike, Italia og Nederland. Det gjorde også innbyggerne, som blant annet besto av russere, ukrainere, italienere, franskmenn, tyskere, jøder, armenere og grekere.

Thaulows to malerier ble brakt til Odesa av gods- og eiendomseieren Mykhailo Kefala, født i 1846. Han var en kjent kunstsamler og filantrop. Det forteller Iryna Glebova, forskningssjef ved Odesas museum for vestlig og østlig kunst.

– Kefala døde i Odesa i 1919, under den russiske borgerkrigen. Da trodde mange at freden snart var innen rekkevidde. Men slik ble det ikke, og hans enke bestemte seg for å forlate landet, forteller Glebova.

Mange som emigrerte fra Odesa i disse årene, leverte inn sine malerier til Odesas store kunstmuseum – Bymuseet for billedkunst – for oppbevaring, i håp om en dag å kunne vende tilbake.

– Kefalas enke, Vera, overlot fire av sine kjæreste malerier, hvorav to var malt av Frits Thaulow. Også Vera regnet med å hente dem tilbake en dag. Men hun kom aldri tilbake. Hva som skjedde med henne, er ukjent.

Omvendt situasjon

Ifølge Glebova ble verkene overført til Odesas museum for vestlig og østlig kunst – da kalt Galleriet for antikk malerkunst – etter grunnleggelsen i 1923. Hun har klart å spore opp de fleste av malerienes historie, selv om viktige dokumenter gikk tapt under den rumenske og tyske okkupasjonen 1941–44. Da ble tusenvis av gjenstander plyndret fra museet. Bare fragmenter av inventarboken har overlevd.

Den gangen ble Thaulows malerier, sammen med et utvalg av de øvrige, evakuert til Sovjetunionen, til det som i dag er Russland. At situasjonen i dag er snudd – med et tysk museum som redder dem fra russisk aggresjon – er ikke tilfeldig. Ved Berlin-museet mener man at Tysklands historie i Ukraina gir dem et spesielt ansvar.

– De russiske styrkene forsøker å utslette Ukrainas kultur og identitet. Det er vår plikt å stoppe det, sier direktør Dagmar Hirschfelder.

Debatt om «avrussifisering»

Samtidig som personalet i Berlin valgte ut malerier til utstillingen, pågikk en «avrussifisering» av Ukrainas offentlige rom. I sentrum av Odesa var statuen av den russiske keiserinnen Katarina II fjernet fra sitt podium. Det er en pågående diskusjon om man skal fjerne andre monumenter og gatenavn knyttet til det russiske imperiet, og to personer avbildet i portretter i samlingen, er derfra.

– Det er en utfordring for oss å forstå og vurdere den debatten. Men de avbildede personene er ennå ikke fjernet fra andre sammenhenger i Odesas bybilde. Det viser hvor komplisert spørsmålet er, sier kurator Sabine Lata.

Den ukrainske forskningssjefen Iryna Glebova mener kollegene i Berlin gjorde rett i å stille ut portrettene. Hun håper de en dag vender tilbake til Odesas faste utstilling.

– Den kunstneriske og historiske verdien er viktigere enn politikken, sier hun.

I mellomtiden er de klassiske verkene i Odesas museum blitt erstattet av samtidskunst fra byen. Akkurat nå vises eksamensarbeider fra Odesas kunstskole, forteller Glebova.

Hun beskriver museet som et pusterom i krigens kaos. Her holdes foredrag, konserter og aktiviteter for barn. For internt fordrevne er alt gratis. I mai opptrådte musikere fra Odesas filharmoni i den store salen. Orkesterets eget konserthus ble skadet av et russisk missilangrep i januar i år.

Den samme strategiske beliggenheten ved Svartehavet som en gang gjorde Odesa til en metropol – gjør den i dag til et mål for russiske bombeangrep.

I juli 2023 ble den berømte Frelserkatedralen, bare fire-fem minutters kjøretur fra Odesas museum for vestlig og østlig kunst, skadet i et russisk luftangrep. Trykkbølgene fra missilet som rystet den filharmoniske teaterbygningen i januar, fikk også følger for museet: Vinduer ble knust og tredetaljer revet løs. Totalt ble rundt 15 bygninger i Odesas historiske sentrum rammet i samme angrep – flere av dem står på Unescos verdensarvliste.

Iryna Glebova forteller at hennes kolleger har pakket ned rundt 10 000 kunstverk for å beskytte dem mot fremtidige bombeangrep, og at de i tillegg jobber med å digitalisere samlingen.

Eksilkunst på turné

I Gemäldegalerie kan besøkende skrive postkort til museet i Odesa. Tre kvinner står og skriver mens de hvisker på russisk. De fester sine hilsener, skrevet med kyrilliske bokstaver, på en oppslagstavle. Rundt dem henger kort med meldinger på ulike språk – noen med slagord som Slava Ukraini og Stand with Ukraine.

I oktober ble maleriene pakket ned. Bildene reiste videre til Kurpfälzisches Museum i Heidelberg, der en ny utstilling åpnet i oktober.

Der henger den til mars 2026. Hvor maleriene skal etter det, er ennå ikke bestemt.

Men én dag skal de tilbake til Odesa.