I januar strupte Trump-administrasjonen den viktige importen av olje fra Venezuela, Cubas nære allierte. Blokaden har tatt situasjonen på Cuba fra vondt til verre.
FN har varslet om en mulig «humanitær kollaps» på den karibiske øya. Cubanske myndigheter har aldri vært mer presset.
Går det mot slutten for det 67 år gamle kommunistregimet?
Parkert Karakteristiske amerikanske biler står stille i kraftig regn i gamle Havanna. Cuba er avhengig av import for å dekke 60 prosent av sitt energibehov og er nærmest gått tom for drivstoff. De fleste amerikanske veteranbilene står nå parkert i mangel på drivstoff og turister å frakte. Alle foto: Alessio Paduano
Sykkeldrosjer tar over Folk går til fots eller benytter sykkeldrosjer i en av gatene i gamle Havanna etter et kraftig regnskyll. Sykkeldrosjer er blitt et av de viktigste transportmidlene på øya fordi biler ikke får tak i drivstoff. Capitolio Nacional ble oppført i hjertet av gamle Havanna i 1929. Det er byens mest imponerende bygning og minner om Capitol-bygningen i USAs hovedstad.
USA strammet grepet
Natt til lørdag 3. januar angrep USA Venezuela og pågrep president Nicolás Maduro og hans kone. For USAs president Donald Trump handlet dette om å sikre kontroll over USAs «bakgård», slå ned på narkotikasmugling og, ikke minst, tilgang på Venezuelas massive oljereserver.
Deretter kom USAs utenriksminister Marco Rubio med en sterk uttalelse:
| Fakta |
Cuba> Hovedstad: Havanna. > Beliggenhet: Karibia. Nærmeste naboer er Haiti, Bahamas, USA, Jamaica og Mexico. > Styreform: Sosialistisk republikk. Cubas kommunistiske parti (Partido Comunista de Cuba) har maktmonopol. > Befolkning: 10,9 millioner. > President: Miguel Díaz-Canel.
Hva gjør verden?> Lenge støttet Sovjetunionen landet. Men etter kollapsen i 1991 ble Venezuela, Russland og Mexico viktige allierte. Trump har innført straffetoll mot land som leverer olje til Cuba. > FN sier de er «dypt bekymret» for den humanitære situasjonen og varsler mulig kollaps. > I februar sendte Mexico skip med humanitær hjelp, blant annet flere hundre tonn med matvarer. Mexicos president Claudia Sheinbaum har sagt mer nødhjelp vil komme. > Også spanske myndigheter har sendt humanitær bistand som mat og medisiner. > Russlands statlige nyhetsbyrå Tass har meldt at Russland vil sende olje til Cuba, og en russisk oljetanker skal være på vei.
Forholdet mellom USA og Cuba> Landene ligger svært nær hverandre. Det er kun 150 kilometer mellom Key West i Florida og Nord-Cuba. > USA støttet cubanernes selvstendighetskamp mot Spania i 1898, men okkuperte øya like etterpå og styrte frem til selvstendigheten til 1902. Da sikret USA seg stor innflytelse i Cubas nye grunnlov og etablerte flåtebasen Guantánamo Bay sørøst på Cuba. > I 1959 styrtet kommunister ledet av Fidel Castro den USA-støttede Batista-regjeringen gjennom væpnet revolusjon. Cuba ble en kommunistisk ettpartistat. > Dette førte til konflikt med USA, som støttet et mislykket kupp i Cuba i 1961. > I 1962 oppdaget USA at Sovjetunionen hadde utplassert atomraketter på Cuba. Dette førte nesten til atomkrig, omtalt som Cubakrisen. USA innførte en streng handelsembargo i 1962. > I 2014 erklærte Obama-administrasjonen at de ville jobbe for å normalisere forholdet til Cuba. Den første Trump-administrasjonen strammet inn politikken overfor Cuba. Den påfølgende Biden-administrasjonen gjorde enkelte lettelser. > I den andre Trump-perioden er det økonomiske og politiske presset økt betydelig. Kilder: FN, U.S. Department of State
|
– Hvis jeg bodde i Havanna og jeg var i regjeringen, ville jeg vært i hvert fall litt bekymret, sa Rubio, som selv er sønn av cubanske migranter.
USAs angrep har fått store konsekvenser for Cuba. Venezuela sto for nesten en tredjedel av Cubas oljeimport. Så strammet Trump grepet ytterligere.
– Det vil ikke lenger komme noe olje eller penger til Cuba – null! Jeg foreslår på det sterkeste at de inngår en avtale før det er for sent, skrev han på Truth Social i januar.
Trump innførte straffetoll mot land som selger eller skaffer olje til Cuba. Han hevder at Cuba tillater Russland å spionere på USA, og at de «ønsker velkommen» fiender.
– Hva er målet? Folkemord på det cubanske folk? Alle områder i det cubanske samfunnet vil bli kvalt av den amerikanske regjeringen, sa cubanske myndigheter i en TV-sending.
Oljeblokaden har forverret situasjonen betydelig. Men det var ille fra før.
Hvor ille er situasjonen?
Cuba har gått igjennom et «tapt tiår», sier sosialantropolog Ståle Wig ved Universitetet i Oslo, som har forsket på og skrevet bok om Cuba. Myndighetene har ikke innført nødvendige økonomiske reformer, og USAs handelsembargo siden 1960-tallet har ført til en kritisk situasjon.
Det har vært høy inflasjon og mangel på basisvarer. Statens rasjoneringsprogram for matvarer fungerer dårlig. Helsesektoren er presset, og det er mangel på medisiner og utstyr.
89 prosent av befolkningen levde i ekstrem fattigdom i 2025, ifølge Observatoriet for sosiale rettigheter på Cuba (OCDH). Hyppig skjer omfattende strømbrudd, der øya kan mørklegges i timer og dager. I årevis har eksperter advart om regjeringens dårlige vedlikehold av kraftverk, som drives på olje, og allerede er på randen til kollaps.
Situasjonen har ført til en masseutvandring, da få cubanere ser andre muligheter for fremtiden. Mellom 2022 og 2023 forlot omtrent 10 prosent av befolkningen landet – over én million mennesker.
I tillegg kommer USAs oljeblokade.
– Det gir en dominoeffekt. Når det er slutt på oljen, er den umiddelbare konsekvensen strømbrudd, og at det er tomt for bensin. Lenger ned i kjeden betyr dette at lastebiler ikke får fraktet mat, transportlinjer avvikles, og utstyr ikke kommer frem, sier Wig.
Den viktige turistnæringen slet fra før. Nå er den i fritt fall, ifølge Wig, som sier at hoteller stenges, og at flyselskaper fra flere land har sluttet å fly dit, da de ikke får fylt bensin.
– Øya blir helt isolert og koblet fra ressurser og handelsforbindelser som ethvert land i den moderne verden er avhengig av.
Siden 20. februar har Utenriksdepartementet frarådet reiser til Cuba som ikke er «strengt nødvendige».
Kan regimet kollapse?
USA har forsøkt å styrte kommunistregimet siden Fidel Castro tok makten i 1959. Men de har holdt ut, tross stort økonomisk og politisk press. På spørsmål om hvor nært regimet er kollaps, svarer Wig:
– Det er en lang tradisjon for samfunnsforskere og Cuba-observatører å si «nå er det like før», uten at det har skjedd. Men det er ingen tvil om at cubanske myndigheter aldri har vært i en så kritisk presset situasjon før.
Cuba har nå få nære venner igjen, og befolkningen er på bristepunktet. Myndighetene har histor-isk lite legitimitet, ifølge Wig.
Den fullstendige avhengigheten av andre land har gjort Cuba sårbar, noe USA kan bruke til å øke presset.
– I tillegg har de en intervensjonsvennlig og uforutsigbar motpart i Trump-administrasjonen, som har vist verden hvor langt de er villige til å gå.
Men den cubanske regjeringen har tilsynelatende holdt stand. Visestatsminister Oscar Prez-Oliva Fraga har sagt de «uten tvil vil overvinne» utfordringen.
– Vi kommer ikke til å kollapse, sa han i en TV-sending.
Siden da er den folkelige misnøyen med strømbrudd og høye matvarepriser bare blitt større, og det har vært protester flere steder. Blant annet angrep demonstranter 14. mars kommunistpartiets lokalkontor i byen Morón og satte det i brann.
Søppelhaugene vokser En kvinne leter etter noe som kan brukes, i en søppelhaug i en gate i gamle Havanna 14. august 2025. I begynnelsen av 2026 innførte Trump-administrasjonen et totalforbud mot oljeleveranser til Cuba, noe som har ført til akutt mangel på drivstoff, og landets bilpark har stoppet opp. Det har fått direkte konsekvenser for renovasjonen, fordi avfallshåndteringen er helt avhengig av dieseldrevne lastebiler. Derfor vokser søppelhaugene i gatene i Havanna, og i den tropiske heten blir luften knapt til å puste i. Foto: Alessio Paduano
Mat- og vannmangel En tigger sitter på bakken i en gate i gamle Havanna. Cuba har lenge vært på randen av økonomisk krise. Med USAs oljeblokade er det gått fra vondt til verre. Store deler av vannforsyningen på Cuba er avhengig av strøm, og FN er bekymret for den humanitære situasjonen. Foto: Alessio Paduano
Hva vil USA?
Det hele koker ned til at USA ikke vil ha et fiendtlig kommunistisk land i sin bakgård. Dette er Donroe-doktrinen* i praksis, sier USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde.
– Trump ønsker å få til det forgjengerne ikke klarte, av hensyn til ettermælet sitt.
* Viser til president Donald Trumps forsøk på å kontrollere den vestlige halvkule gjennom å belønne allierte og straffe rivaler. Den spiller på Monroe-doktrinen fra 1823, som var et amerikansk utenrikspolitisk prinsipp som slo fast at europeiske makter ikke skulle blande seg inn i land på den vestlige halvkule.
I januar meldte den amerikanske avisen Wall Street Journal at USA «jobber aktivt» med å gjennomføre regimeendring på Cuba innen utgangen av 2026.
Regimeendring på Cuba er spesielt viktig for USAs utenriksminister Marco Rubio. Hans foreldre kom fra Cuba til USA på 1950-tallet. Dette er hans «politiske livsprosjekt», ifølge Mjelde.
– USA ønsker først og fremst et USA-vennlig, politisk stabilt og kapitalistisk Cuba. De vil i det minste returnere Cuba til slik det var før 1959-revolusjonen.
Både Trump og Rubio bor i Florida, der det eksilcubanske miljøet er en svært viktig velgergruppe som presser på for regimeskifte.
– Men i verste fall kan Cuba bli et nytt Haiti, med kaos og kriminelle gjenger som råder, og nye flyktningstrømmer mot USA, forklarer Mjelde.
Ledige solsenger Et oversiktsbilde viser et turistresort på feriestedet Varadero nord på Cuba 20. august 2025. Turismen i Cuba var i 2025 på det laveste nivået på 23 år (med unntak av pandemien), med bare 1,8 millioner besøkende – en nedgang på 18 prosent fra året før og langt unna rekordåret 2018 med 4,6 millioner. Nedgangen skyldes en kombinasjon av ulike faktorer: langvarige strømbrudd, matmangel og drivstoffkrise. I februar førte krisen til midlertidig stenging av enkelte hoteller og innstilling av en rekke internasjonale flyvninger. Foto: Alessio Paduano
Kollaps i turismen En mann legger bagasje på taket av bilen sin utenfor José Martí internasjonale lufthavn i Havanna. Fra 10. februar 2026 stanset cubanske myndigheter leveransen av flydrivstoff ved alle landets internasjonale flyplasser på grunn av energi-krisen. Dette har tvunget flere flyselskaper, blant dem Air Canada, Air Transat og WestJet, til å innstille alle passasjerflyvninger frem til 1. mai 2026, mens europeiske selskaper som Air France og italienske Neos må gjøre tekniske stopp (på Bahamas eller i Den dominikanske republikk) for å fylle drivstoff før returen. Foto: Alessio Paduano
Kan USA gjennomføre en lignende aksjon på Cuba som i Venezuela?
Ifølge Mjelde er det tre vesentlige forskjeller.
– Det finnes ingen opposisjon på Cuba som kan ta over. Befolkningen er fiendtlig innstilt til USA. Og så finnes det ingen i det sittende regimet som kan overta og samarbeide med USA.
For etter at Cuba ble en sosialistisk ettpartistat, har kun kommunistpartiet vært lovlig.
– Opposisjonsfigurer er blitt fengslet, eller befinner seg i utlandet, og sivilsamfunnet på øya ligger i grus, sier Wig.
Viktig inntektskilde På en tobakksplantasje i Viñales vest på Cuba sitter en mann med en hund på fanget og røyker sigar. Sigarproduksjonen er nå ryggraden i Cubas økonomi – en av de få næringene som fortsatt genererer hard valuta (dollar og euro) i en økonomi som ellers er i fritt fall. Til tross for den alvorlige oljemangelen som førte til at Habano-festivalen i februar 2026 ble avlyst, sørger myndighetene for at denne sektoren får absolutt prioritet når det gjelder ressurser som gjødsel og transport, for å unngå total økonomisk kollaps. Alle foto: Alessio Paduano
Lite verdt Energi- og oljekrisen har utløst en inflasjonsspiral som har fått den reelle verdien av den cubanske pesoen til å kollapse. På det uformelle markedet var kursen tidlig i 2026 over 400–450 CUP pr. dollar. Denne ekstreme devalueringen har redusert befolkningens kjøpekraft, og lønninger i nasjonal valuta dekker ikke selv grunnleggende matvarer.
Hvor står USA og Cuba nå?
Trump har uttalt at administrasjonen hans har vært i dialog med Cuba, og at Cuba står på agendaen etter krigen mot Iran. Cubas president Miguel Díaz-Canel bekreftet 13. mars at de har hatt samtaler med USA.
– Disse samtalene har hatt som mål å finne løsninger på de bilaterale uenighetene, sa han i et TV-sendt intervju.
Alvorlig krise En kvinne ser ut fra balkongen på en bygning i gamle Havanna. Cuba opplever det mange internasjonale observatører omtaler som den alvorligste økonomiske og sosiale krisen siden revolusjonen i 1959. Krisen beskrives som alvorligere enn Período especial, den økonomiske krisen på 1990-tallet i kjølvannet av Sovjetunionens fall. Det er blant annet mangel på viktige matvarer og medisiner, og FN er svært bekymret for den humanitære situasjonen. Krisen rammer også driften ved sykehus, ambulanser og importen av medisiner og medisinsk utstyr. Foto: Alessio Paduano
Alt stopper opp Hele det cubanske samfunnet går på sparebluss på grunn av energikrisen. Det er innført firedagers arbeidsuke i staten, barna har fått kortere skoledager, universiteter er stengt og flere kulturarrangementer er avlyst. Med mindre energileveransene gjenopprettes eller det finnes en diplomatisk løsning, risikerer øya total isolasjon – noe som kan bety slutten på landets sosiale og økonomiske modell. Foto: Alessio Paduano
Få dager senere uttalte Trump at han tror han vil ha «æren av å ta Cuba». På spørsmål om hva han mente med å «ta Cuba», svarte han:
«Ta Cuba på et eller annet vis, ja. Altså, om jeg skal frigjøre øya, ta den ... Jeg tror jeg kan gjøre hva jeg vil med den, om jeg skal være ærlig. Det er en veldig svekket nasjon akkurat nå.»
Utenriksminister Rubio har gitt uttrykk for at Cubas eneste vei fremover er å åpne opp økonomien. Men ifølge Bloomberg skal Cubas regjering ikke ha vært villig til å forhandle om økonomi og regjeringsform.
Og nettopp dette er punktene som fremstår viktigst for USA.
Publisert i Aftenposten 22. februar 2026. Saken er oppdatert i mars.