«Vi har fått en bra medgift, men den ledsages av en brud vi ikke liker.» Ordene tilhører den israelske statsministeren Levi Eshkol, og de ble ytret etter krigen i 1967. Medgiften var de annekterte territoriene. «Bruden» var det palestinske folket – som i dag utgjør både et demografisk og politisk problem.
Palestinerne forfølger sitt prosjekt med å søke formell anerkjennelse som selvstendig stat når FNs generalforsamling kommer sammen igjen i høst. Vil et ja føre til en anti-israelsk diplomatisk «tsunami»?
Vestlige regjeringer har lenge støttet «stabile» autoritære regimer i Midtøsten, og jevnlig utstyrt og lært opp deres sikkerhetsstyrker. Dette kyniske prosjektet – hvis største prestasjon var å produsere olje for verdensøkonomien – er nå i ferd med å gå i oppløsning.
Felles historie, språk og religion knytter i dag den arabiske verden sammen, men til tross for understrekningen av at de utgjør en nasjon, er ulikhetene mellom grupper og folk i regionen store.
En ny vår i den arabiske verden gir håp om forandring, også blant libanesere.
I Jerusalem ligger de hellige stedene tett i tett. Bare noen hundre meter skiller Al Aqsa-moskeen fra den kristne Gravkirken, og mellom dem ligger Klagemuren, der jødene ber ved restene av Herodes’ tempel. Fra Vestbredden slipper knapt palestinske kristne og muslimer inn i byen, men et offisielt råd for de tre religionene har nå igangsatt samtaler om det betente Jerusalem-spørsmålet.
