(Pop)kulturelle referanser finnes i alt fra avisartikler til tegnefilmer og lyrikk. Noen ganger kjenner vi dem igjen, andre ganger ikke. Men har de egentlig noen funksjon?
The Parents Music Resource Center har i 30 år satt sitt tydelige preg på musikkindustrien med de velkjente «Parental Advisory»-klistremerkene. Her er historien om hvordan det gikk til – i 1985.
Journalisten som filmfigur: Journalisten er hyppig brukt som filmfigur, ofte i rollen som granskende helt, men like gjerne som nedrig sensasjonsjeger eller regelrett løgner.
Storslåtte prisbeløp, gedigne banketter, konserter og foredrag. Det koster å være et av verdens sterkeste merkenavn.
Kli-fi eller øko-fiksjon – forfatterne har for alvor tatt opp igjen klima- og miljøproblematikk i litteraturen.
Skjønnlitteratur kan hjelpe mot lidelser som depresjon og angst. Men kan man lese hva som helst – eller må man holde seg til klassikerne?
Hvordan en brille ser ut, er ofte langt viktigere enn at den får omgivelsene til å fremstå klarere.
Møtet mellom kommunisten Diego Rivera og samlebåndets far, Henry Ford, resulterte i spektakulær kunst i Detroit.
Før løp fotballspillere rundt med et vilkårlig draktnummer mellom 1 og 12. Nå har mange av draktene i verdens største idrett høyere verdi enn spillerne.
Det er 70 år siden atombomber ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Det har satt spor etter seg i kulturen.
Ordet monster har sine etymologiske røtter i det latinske monere, som betyr «vise frem» eller «varsle». Men hva viser det frem?
Seriøse nyhetsmedier kaster seg på gladbølgen for å ikke tape mot klikkmaskinene.
For hundre år siden la Franz Kafka siste hånd på «Prosessen». Der skildrer han vesenstrekkene ved den moderne overvåkingsstaten.
