Taj Mahal er offer for befolkningseksplosjon og manglende miljøreguleringer. Gravmonumentet forfaller på grunn av luftforurensning og lavere vannstand i den skitne Yamuna-elven som renner forbi.
Når Myanmar – tidligere Burma – nå skal skrive sine nye medielover, sitter opposisjonelle eksil-medier og informasjonsdepartementets sensur- myndigheter sammen og diskuterer ytringsfrihet og allmennkringkasting. En historisk omveltning av mediene er på gang i det som har vært et av verdens mest undertrykkende militærregimer.
Kina er delt i spørsmålet om deres eldgamle tenker, Konfucius, skal vekkes til live igjen.
59 år gamle Xi Jinping står for tur til å bli partileder takket være sin evne til å holde seg på god fot med alle – samt støtte fra militæret og faren. Dette kan imidlertid være en ulempe for et Kina som har et stort behov for vanskelige reformer.
De gikk inn i seg selv, balineserne, i årene etter at terrorbombene blåste bort så mange liv og så mange fremtidshåp. Nå, ti år etter, er det meste bygget opp igjen, men ikke uten grader av ironisk vulgaritet.
I løpet av de 15 årene som er gått siden gjenforeningen med Kina, har det skjedd lite med tanke på demokrati og menneskerettigheter, og hongkongerne har fått nok.
Indiske myndigheter har innsett potensialet i sin store unge befolkning, og gitt indiske barn rett til gratis utdanning. To år etter at reformen trådde i kraft er den både bejublet og utskjelt. Globalt kan den avgjøre om man også for nasjonen Indias tilfelle kan sette likhetstegn mellom ung og lovende.
De postsovjetiske statene i Sentral-Asia står i skvis mellom østlige og vestlige interesser, noe som øker den politiske usikkerheten som truer regionens stabilitet.
Byggingen av verdens høyeste kunstige demning kan gjøre Tadsjikistan selvforsynt med energi. Dette har hisset opp nabostaten Usbekistan, som frykter for sin posisjon som ledende energileverandør i regionen.
Én mishandlet sin egen far, én ble forvist til en grotte, én mistet sin familie og vil starte krig. De er Kinas ledere. 46 år etter starten på Kulturrevolusjonen fortsetter Kinas neddyssede traumer å prege supermakten og dens lukkede politikk.
Det blir kalt verdens største folkevandring, de over 250 millionene som har forlatt den kinesiske landsbygda og søkt arbeid i byene. Men «bondearbeiderne» lider stadig under sosiale fordommer og institusjonell diskriminering. Det er bakgrunnen for en stadig tydeligere klassebevissthet.
Med den store migrasjonsbølgen til storbyene på 2000-tallet, er mange kinesere blitt drevet inn i en omfattende forfalskningsvirksomhet. Forfatteren Xu Zechen gir et innblikk i deres verden.
Verden har rundet 7 milliarder mennesker, men i noen land går antall innbyggere ned. Sør-Korea har med 1,15 barn i snitt pr. kvinne den laveste fertilitetsraten i OECD – og det kan bli et stort problem om få år.
Trærne er blitt stadig færre i Afghanistan de siste tiårene. I de bratte fjellene i Badakhshan-provinsen bidrar det til at hele landsbyer sklir ned fra fjellsidene.
Mens Kinas politiske ledelse advarer mot en ny Kulturrevolusjon, hevder en av landets fremste forfattere at den revolusjonære epoken aldri helt tok slutt: Det er den samme fanatismen og volden som er motoren også bak Kinas økonomiske mirakel, påstår Yu Hua i sin siste essaysamling «China in Ten Words».
Konkurransen som for europeere flest er uskyldig moro, er storpolitikk i det autoritære Aserbajdsjan. Myndighetene strammer grepet og bruker milliarder på å polere fasaden.
Tidligere madrassaelever har ikke mange muligheter i livet, og de kan lett lokkes til jihad. Det vil en høyskole drevet av en britisk mullah rette på.
I sitt såkalte manifest hyller 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik det japanske samfunnet som et nasjonalistisk og monokulturelt samfunn. Men terroristens bilde stemmer ikke overens med virkeligheten: Utfordringene står i kø i «Solens rike».
