Hongkong. I Hongkong har bloggeren «Badcanto» samlet en rekke bilder og videoer av kinesiske turister som gjør fra seg i byens kjøpesentre, handlegater og inne på T-banestasjoner. I ett filmklipp står en mann med buksene ved anklene og gjør sitt, midt i en travel gågate i bydelen Causeway Bay. Mens hundrevis av mennesker går forbi, står han i knebøy og venter, og venter. «Pek ut kineseren», skriver bloggeren.

De antikinesiske holdningene i Hongkong kom enda tydeligere frem da en gruppe mennesker brukte sosiale medier til å samle inn rundt 80 000 kroner og kjøpte en helsidesannonse
i den populære tabloidavisen Apple Daily. Annonsen sammen-ligner kinesere med skadedyr, og krever at de nektes innreise. «Hongkongere har fått nok!» står det. Mer enn 28 millioner kinesere besøkte Hongkong i 2011.

Forholdet kjølnet. Det er 15 år siden Hongkong ble gjenforent med Kina, etter mer enn ett og et halvt århundre under britisk styre. Byen har siden hatt status som en spesiell administrativ region – mens Beijing har tatt seg av utenrikspolitikken, har Hongkong fått beholde sitt eget rettssystem.

I brorparten av denne postbritiske perioden har hongkong-ere sett mot Kina med en blanding av håp og frykt, men forholdet har kjølnet betraktelig de siste årene, og i dag føler svært mange seg fremmedgjort fra moderlandet. Spørreundersøkelser viser at historisk få ser på seg som kinesiske, og stadig færre oppgir at de stoler på kinesiske myndigheter.

Myndighetspersoner i Beijing har kalt undersøkelsen «uvitenskapelig», til tross for at studien er utført ved University of Hong Kong, som for tiden er rangert som det 24. beste i verden.

Andre har sagt enda tydeligere ifra. «Jeg hører at mange hongkongere ikke ser på seg selv som kinesere», sa professor Kong Qingdong ved Peking University da han gjestet et kinesisk TV-program. «Slike folk er som bikkjene til britiske imperialister. De er bikkjer, ikke mennesker.» Han fortsatte tiraden med
å kalle hongkongere for «kinesiske forrædere».

Lite forbedring på 15 år. Leder av det sosialdemokratiske opposisjonspartiet i Hongkong, Leung Kwok-hung, sier at misnøyen med Kina rett og slett skyldes at tålmodigheten er slutt. «Etter 15 år ser folk at Kina ikke har forbedret seg.»

Kinas økonomi har åpenbart hatt en voldsom vekst, men Leung mener lite har skjedd når det kommer til lov og rett, demokrati og menneskerettigheter.

«Folk er redde for Beijings innflytelse», sier han. «Til å begynne med ville Kina bare unngå at Hongkong forandret seg. Men nå vil de forhindre at ytringsfriheten og pressefriheten i Hongkong kan påvirke tingenes tilstand i Kina.»

Hongkong brukes som en base for forfattere og forlag som ikke kan jobbe fritt i Kina, og de bannlyste bøkene deres smugles over landegrensen. Hongkong er også bosted for flere kinesiske dissidenter, og hvert år minnes innbyggerne massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

«Mange er redde for at Hongkongs nye statsoverhode vil innskrenke ytringsfriheten», sier Lam Wai-man, professor i statsvitenskap ved University of Hong Kong.

«Og det har de god grunn til.»

Kina-vennlig leder. Leung Chun-ying er Hongkongs tredje ’chief executive’ siden 1997.

Han har flere ganger sagt at Hongkong er pliktet til å innføre «artikkel 23», et lovforslag som blant annet gjør det straffbart å oppfordre til opprør mot statsmakten. Lovens vage definisjon gir stort spillerom til den utøvende og dømmende makten, og minelegger arbeidet til journalister og regimekritikere.

Som de to lederne før ham, ble Leung Chun-ying valgt av en rik og mektig elite som ganske enkelt stemmer på den kandidaten Kommunistpartiet i Beijing foretrekker. The Economist mener dette valgsystemet er ’det verste av alle’ og intet annet enn
et håpløst spill for galleriet som alle ser gjennom.

Mange mener Leung Chun-ying har et nært forhold til partitopper i Beijing, og dermed har han fått kallenavnet «ulven». Da ansiktet hans dekket forsiden av Time Magazine tidligere i år, var tittelen «Kan Hongkong stole på denne mannen?»

Innvielsestalen hans overrasket mange – ikke på grunn av innholdet, men fordi den ble holdt på mandarin og ikke den vidt forskjellige dialekten kantonesisk, som er morsmålet til ham selv og mer enn 96 prosent av de innbyggerne han er ment å representere. Kinas president Hu Jintao sto ved siden av Leung mens han talte, og det var liten tvil om hvem som var sjefen.

Sympati med dissidenter. Professor Lam Wai-man mener de antikinesiske holdningene i Hongkong også har å gjøre med hvordan Kina behandler sine egne.

«Jeg tror den viktigste årsaken er måten Kina behandler politiske aktivister», sier hun, og legger til at dette gjelder spesielt fredsprisvinner Liu Xiaobo, den blinde advokaten Chen Guangcheng, og Li Wangyang, som tilbrakte mer enn to tiår i fengsel fordi han deltok i studentopprøret på Den himmelske freds plass.

«Da Liu Xiaobo vant fredsprisen, var det feiring i gatene, og bilder av den tomme stolen ble spredt i sosiale medier», sier Lam. «Angående Lis død er det fremdeles protester.»

Li Wangyang ble i juni funnet med en løkke rundt halsen og tok ifølge kinesisk politi selvmord, men Lis familie og venner mener han ble drept. I et intervju med Al Jazeera noen dager tidligere hadde han snakket om hvordan han aktet å fortsette sin politiske aktivisme.

Økte boligpriser og sprengt helsevesen. De antikinesiske holdningene i Hongkong skyldes også innbyggernes mer praktiske og økonomiske problemer.

Ifølge Bloomberg gikk omtrent 37 prosent av alle nye boliger i 2012s første kvartal til kinesiske kjøpere, mens tallet var over 50 prosent i fjorårets siste fire måneder. Denne pågangen utenfra har bidratt til at boligprisene har brutt gjennom skylaget, og siden 2009 har de økt med nesten 80 prosent.

Hongkongs helsevesen har også fått problemer. Stadig flere gravide, kinesiske kvinner reiser til Hongkong for å føde, og i fjor kom nesten fire av ti nyfødte barn i Hongkong fra kinesiske mager. Incentivet er delvis å benytte seg av byens sykehus og fødeklinikker, som er av høy standard, men også oppholdstillatelse i Hongkong for de nyfødte, en pakke som blant annet inkluderer 12 års gratis skolegang.

Tobarnsmoren Kayton Lee har designet protestplakater for en løst organisert gruppe som jobber for å stoppe den «ukontrollerbare innstrømning av gravide kinesere». «Myndighetene må bli klokere i måten de bruker de knappe ressursene de har», sier hun.

Store demonstrasjoner. Den samme dagen som Leung ble innviet som Hongkongs overhode, marsjerte titusenvis av demonstranter i gatene, over 400 000 ifølge arrangørene. Med bannere, flagg og never i været vandret de ut fra møteplassen Victoria Park, og i gater rensket for biltrafikk gikk de mot Hongkongs regjeringsbygg.

1. juli, årsdagen for Hongkongs gjenforening med Kina, er i Hongkong en dag hvor et vidt spekter av kampsaker står på programmet, men demokratibevegelsen har bestandig stått sterkest. I år er oppmøtet enormt, og folk får utløp for frustrasjon over menneskerettighetsbrudd i Kina, misnøye med den nye lederen, uhåndterlig høye boligpriser, og trusselen mot Hongkongs identitet og autonomi.

Jusstudent Christopher Ho (22) bærer på en hjemmelaget plakat hvor det blant annet står «Integrering med Kina betyr døden».

«Jeg er født her, jeg vokste opp her, og dette er det eneste stedet jeg kan føle meg hjemme», sier han. «Jeg vil ikke at Hongkong skal miste sin identitet og bli redusert til nok en kinesisk by».

«Ned med ettpartistaten» var ropet som lød oftest. «Hva vil vi ha?» ropte en ung mann med briller og ropert, igjen og igjen, og hver gang var svaret «Demokrati! Demokrati! Demokrati!». På et stort, svart banner sto det, med hvite bokstaver: «Hold dere unna oss».

Hundrevis av små plastvimpler med navnene til dissidentene Liu Xiaobo, Chen Guangcheng og Li Wangyang ble delt ut til studenter, forretningskvinner, håndverkere, barnevogntrillende mødre, bankmenn og pensjonister. Flere steder ble store flagg fra den britiske kolonitiden veivet i vinden.

Kina på timeplanen. Fire uker senere er det en ny demonstrasjon. Kinas president Hu Jintao oppfordret i 2010 Hongkongs myndigheter til å utdanne innbyggerne sine i «moderlandets flotte tradisjoner», og nylig ble det bestemt at alle barneskoler og ungdomsskoler må komme i gang med dette innen 2016. En spørreundersøkelse viser at 12 prosent av befolkningen støtter utdanningsplanen, mens 52 prosent vil ha den skrinlagt.

I gatene går titusenvis av studenter, lærere og andre opprørte hongkongere. Nok en gang ber hongkongere Kina om å holde seg unna.

Kilder: Bloomberg, South China Morning Post, Hongkongs myndigheter, Wall Street Journal, Apple Daily, Time Magazine, The Economist