Tilbake fra eksil. Det begynte med at Aye Chan Naing endelig fikk reise hjem. Sjefredaktøren for den Oslo-baserte radio- og TV-stasjonen The Democratic Voice of Burma – oftest kalt DVB – hadde ikke vært i hjemlandet siden han måtte flykte under studentopprøret i 1988. 24 år senere satte han føttene på sitt fødelands jord igjen. Med et ferskt femdagers journalistvisum i hånden dro han i februar i år til militærjuntaens høyborg Naypidaw for å forhandle om DVBs retur til hjemlandet etter to tiårs eksil i Norge.

Det skulle ble begynnelsen på en dialog som få hadde trodd ville bli mulig.

Et halvt år senere, i september 2012, sitter de igjen ansikt til ansikt. Denne gangen i den tidligere hovedstaden Yangon sammen med et stort oppbud av internasjonale medieeksperter og burmesiske journalister både fra statskanalen MRTV og nye kommersielle kanaler. Konferansen heter Media Service to the Public: A Forum on Public Service Broadcasting og dreier seg om hvordan Myanmar kan bygge en friere presse og allmennkringkasting inspirert av britisk og nordisk tankegang. Idealene i allmennkringkastingsmodellen er bred folkeappell, lik representasjon og uavhengighet fra politiske og kommersielle interesser. Å kalle en konferanse med et slikt tema for et kvantesprang, er en underdrivelse i et land der journalister har vært forfulgt og sensuren har vært knallhard.

Hvordan gikk det til?

Demokratisk stemme. Helt siden radiostasjonen med det forpliktende navnet The Democratic Voice of Burma (DVB) ble etablert i Oslo i 1992, har de vært en torn i øyet på militærregimet. Særlig etter 2005 da de begynte å produsere fjernsyn sendt til hjemlandet via satellitt, fikk DVB stor oppslutning i befolkningen som den eneste frie kanalen drevet av og for burmesere. Under munkeopprøret i september 2007 var DVB nesten alene om å få smuglet ut video som dokumenterte hvordan militæret skjøt på fredelige demonstranter og drepte en japansk journalist. DVB hadde nå fått millioner av seere og lyttere, og regimets forfølgelse av DVBs hemmelige journalister og kilder i hjemlandet ble stadig mer målrettet.

Også et diktatur har ærefrykt for seeroppslutning, og det DVB kanskje ikke visste da, var hvor stor respekten faktisk var for arbeidet deres også blant mange av byråkratene i regimeapparatet i Naypidaw. Så kom valget i 2010 – det første på 20 år. Flere militærgeneraler tok av seg uniformen og stilte til valg som sivile politikere. «Samme vin, bare ny flaske», sa mange burmesere, og få trodde president Thein Sein ville komme til å representere noe nytt. Til å begynne med fikk skeptikerne rett, men utpå høsten året etter valget begynte ting å skje:

Siden oktober 2011 har mange politiske fanger sluppet fri fra fengsel, presidenten har innført lover som tillater fredelige demonstrasjoner, og opposisjonslederen Aung San Suu Kyi er valgt inn i parlamentet. Der skal hun i tiden som kommer være med på å reformere store deler av lovverket side om side med parlaments-representanter fra regjeringspartiet og militæret.

Tidligere var DVB ulovlig i hjemlandet, men ved presidentens amnesti ble de fengslede reporterne deres sluppet fri.

Tidligere var DVB ulovlig i hjemlandet, men ved presidentens amnesti ble de fengslede reporterne deres sluppet fri.

Nå har DVB grepet muligheten til å påvirke styresmaktene i demokratisk retning. Informasjonsdepartementet skal utarbeide ny lovgivning for presse og kringkasting. DVB driver aktiv lobbyisme i forkant av denne prosessen:

«Vi har kunnskapen og erfaringen fra verden utenfor, de kjenner systemet fra innsiden. Vi kan hjelpe hverandre til å nå våre mål om reform», sier sjefredaktør Aye Chan Naing i DVB.

Grensesprengende. Tilbake til februar i år: I sine møter med daværende informasjonsminister Kyaw Hsan og generaldirektør Ye Htut fortalte Aye Chan Naing om den nordiske versjonen av statskringkasting: Om allmennkringkastingsoppdrag og reklame-frihet. Det vekket nysgjerrigheten. I juni kom en delegasjon av høytstående byråkrater fra informasjonsdepartementet og ledere fra den burmesiske propagandakanalen MRTV for å ta nordisk kringkasting nærmere i øyesyn. DVB var vertskap for den ti dager lange studieturen hos Sveriges Radio, SVT, Universitetet i Oslo, NRK, TV 2 og Danmarks Radio.

Besøket var grenseoverskridende: I 20 år har informasjonsdepartementet gjort sitt beste for å hindre DVB å nå ut til Myanmars befolkning med sine uavhengige radio- og TV-sendinger. De kameratslige smilene, skulderklappene og latteren i kaffepausene på konferansen i Yangon i september røper lite om det bitre fiendskapet fra fortiden. Konferansen er nok et steg videre fra det første møtet hos informasjonsministeren i Naypidaw og den påfølgende studieturen i Norden. Arrangementet er et samarbeid mellom informasjonsdepartementet og DVB, med Sveriges Radios medieutviklingskontor (SRMDO) som en viktig støttespiller. De har tidligere jobbet med å etablere allmennkringkasting blant annet i Vietnam, Namibia og Indonesia. Nå skal de være med på å omskolere de burmesiske propagandakanalene:

«Vi på utsiden opplever at endringene skjer plutselig, men jeg tror det ligger mange års funderinger bak dette», sier Ingela Ekblom, avdelingsleder for SRMDO.

Ekblom mener informasjonsdepartementets troverdighet nå avhenger av hvordan medielovgivningen blir.

«Det er vanskelig vite hvor mye endringskraft som finnes, men det har hendt mye positivt til nå. Vi har valgt å tro på at det er en ærlig ment utvikling inntil vi ser signaler om noe annet. Noen tror ikke på de gamle militære, men personlig tror jeg at reform også kan komme innenfra.»

Ønsker å bidra til reformer. DVB har også valgt å tro på at det finnes ekte vilje til endring, men beslutningen om å gå i direkte dialog med myndighetene er kontroversiell. Kritikere frykter at DVB skal bli nyttige idioter for regimet. Aye Chan Naing avviser kritikken: «Vi er nødt til å delta i prosessen med å reformere landet, vi kan ikke bare sitte på gjerdet og vente på bedring, vi må være med og påvirke det i riktig retning», sier han.

Den rutinerte opposisjonspolitikeren Win Tin er ikke redd for at DVB skal bli et talerør for regimet: «Etter å ha bygget opp sin uavhengighet over så mange år tror jeg DVB vil klare seg fint», sier han. Win Tin tilhører Aung San Suu Kyis parti The National League for Democracy (NLD) og har selv sittet 19 år i fengsel for sine meninger. 83-åringen har stor autoritet blant opposisjonelle både i og utenfor Burma. At han er til stede på konferansen, har stor symbolsk betydning, og journalister fra burmesiske medier flokker seg rundt ham for å få kommentarer.

Rett før konferansen skjedde det viktige endringer internt i informasjonsdepartementet: President Thein Sein stokket om på regjeringskabalen og ryddet vei for mer reformvennlige krefter. Etter ti år i posten har informasjonsminister Kyaw Hsan måttet vike for tidligere arbeids- og velferdsminister Aung Kyi som har tatt over posisjonen. Det er en tydelig forfremmelse både for ham og generaldirektør Ye Htut, som nå er utnevnt til assisterende informasjonsminister. 

«Vi tolker det som en bevisst styrking av reformprosessen fra presidentens side», sier Aye Chan Naing i DVB.

Dekkes åpent. Ye Htut er den mest høytstående representanten som er til stede fra informasjonsdepartementet under diskusjonene på konferansen. De fleste spørsmålene går til ham, og mistroen blant flere av delegatene er tydelig. De uttrykker tvil om reformløftene vil føre til faktisk forandring:

«Hvis dere ikke tror at vi mener alvor, så se dere rundt! Se alle DVB-journalistene som er her», svarer Ye Htut fra talerstolen og peker: I hvert hjørne av salen står et DVB-kamera og i en krok huker en håndfull DVB-journalister seg over laptopene sine. De sender foto og video om siste nytt fra konferansen til kontorene i Oslo og Thailand.

Tidligere i høst ble forhåndssensuren formelt opphevet, og DVB har åpnet et avdelingskontor i Yangon. De fleste av journalistene deres jobber nå åpent inne i Myanmar.

«Jeg er ikke redd lenger», sier Yuzana, journalist i DVB. Hun er en av dem som tidligere jobbet i skjul og tok frem videokameraet med risiko for å bli arrestert. Nå dekker hun konferansen med DVBs logo på mikrofonen.

«De har mye å lære», sier seniorreporter i DVB, Than Win Htut. Han har flyttet fra hovedredaksjonen i Norge til Thailand og følger nå opp de tidligere undercover-reporterne i Yangon. Før besto det journalistiske arbeidet der stort sett i å filme de nødvendige sekundene og så komme seg fra stedet fortest mulig. Mange av dem er amatører rekruttert på bakgrunn av pålitelighet og dedikasjon til den demokratiske kampen fremfor journalistisk erfaring. Overgangen til å arbeide profesjonelt som journalist er stor.

Men de er ikke alene om å ha mye å lære: Ye Htut fra informasjonsdepartementet griper mikrofonen nok en gang og snur seg mot de utenlandske konferansegjestene: «Hvordan kan vi endre mentaliteten?» spør han. «Folk har jobbet innenfor systemet i årtier, hva kan vi gjøre for å få dem til å tenke annerledes?» BBCs representant blant delegatene tar ordet: «Dere må inspirere dem», sier han.

Slår fremdeles ned på kritikk. Veien hjem for DVB er ikke rettlinjet. Frykten for tilbakeslag lever, og de tør ikke flytte hele organisasjonen sin til Myanmar ennå. Inntil videre beholder de en liten stab i Oslo og bygger opp kontoret sitt i Chiang Mai i Thailand. Fortsatt er det de gamle presselovene som gjelder, og journalister som direkte kritiserer myndighetene, kan bli straffeforfulgt.

Blant delegatene sitter Benjamin Ismaïl fra Reportere uten grenser. Det faktum at han sitter her på offisielt oppdrag, er historisk. Inntil nylig var organisasjonen svartelistet og fikk ikke slippe inn i Burma. De følger fortsatt journalistenes kår i Myanmar med argusøyne. Ikke alt er så lyst som det kan virke på konferansen:

«Informasjonsdepartementet leder an i reformene, men de ligger et par steg foran virkeligheten. De sier at sensurrådet er lagt ned, men det stemmer ikke. De har nettopp ansatt ny leder. Forskjellen er at rådet nå får avisene til sensurvurdering etter publisering, ikke på forhånd som tidligere», sier Ismaïl.

Han tror at journalistene driver selvsensur i redsel for reaksjoner. Flere pågående rettssaker vitner om at myndighetene fremdeles slår ned på kritiske journalister.

«I tiden som kommer vil vi følge nøye med på rettsforfølgelsene, og vi vil holde et årvåkent øye på hvordan medielovgivningen blir utarbeidet. Prosessen må være transparent og åpen for offentlig debatt. Det vil være et dårlig tegn om den ikke er det», sier Ismaïl. «Pr. dags dato er det en enorm mangel på tillit til myndighetene, og den må bygges fra grunnen av.»

Ved DVBs hovedkontor i Oslo jobber fortsatt en håndfull burmesere, men det meste av driften er snart overført til Thailand. På de 20 årene DVB har eksistert, har de aldri vært så nære å realisere drømmen om å vende hjem som nå: «Målet er å flytte alt til Myanmar så snart som mulig, men det kan ta flere år», sier Khin Maung Win, assisterende direktør.

«Vi må ha en sikkerhetsutvei, for vi vet at ikke alle liker reformene, og trusselen mot journalister er ikke borte.»