I 2000 gjorde den nederlandske kjemikeren Paul Josef Crutzen begrepet antropocen kjent for allmennheten. Direkte oversatt betyr det «menneskets tidsalder», og uttrykket ble lansert for å beskrive hvordan menneskehetens påvirkning på omgivelsene nå har nådd et slikt omfang at vi etterlater oss permanente spor i planetens geologiske historie.

Geologene regner ellers vår tid som en del av holocen, som begynte for 11 700 år siden. Er det allerede på tide å skifte epokenavn?

Positiv arbeidsgruppe

I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon, som er underlagt forskningsorganisasjonen International Union of Geological Sciences (IUGS), seg for å opprette en arbeidsgruppe (Anthropocene Working Group). Oppdraget var å vurdere om begrunnelsen for en ny geologisk epoke var god nok.

I mars i år bestemte geologene seg. Arbeidsgruppens innstilling var et ja, og startpunktet for antropocen ble tidfestet til 1952 (året da plutonium fra hydrogen­bombetester dukket opp i sedimenter fra Crawford Lake ved Toronto). Men da for­slaget skulle voteres over i Subkommisjonen for kvartær stratigrafi (SQS), ble det nedstemt. 12 av de 18 kommisjonsmedlemmene avviste forslaget, mens kun fire stemte for.

Uenigheten dreier seg ikke om spørsmålet om mennesket har hatt en tydelig påvirkning på planeten eller ikke, men om hvordan man skal definere starten på antropocen.

For å bli godkjent måtte forslaget også vunnet avstemningene i den fulltallige stratigrafiske kommisjonen, og deretter på en samling i International Union of Geological Sciences.

Ba om annullering

Dermed var antropocen altså lagt på den geologiske hyllen. Eller? Lederen av SQS, paleontolog Jan Zalasiewicz fra University of Leicester, og en av gruppens nestledere, stratigraf Martin Head fra Brock University, protesterte mot avgjørelsen i den første instansen. 6. mars ba de offentlig om at avstemningsresultatet ble annullert.

«De la til at ‘den påståtte stemmegivningen er blitt utført i strid med vedtektene til Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi’, inkludert vedtekter som regulerer valgbarheten. (…) Zalasiewicz sa at hverken han eller Head ‘initierte avstemningen eller gikk med på den, så vi er ikke ansvarlige for prosedyremessige uregelmessigheter’», melder vitenskapstidsskriftet Nature.

Omdefinering?

Normalt vil det ikke bli noen ankeprosess. Lederen for Den internasjonale stratigrafiske kommisjon, geologen David Harper fra Durham University, har bekreftet dette. Det er likevel en åpning for at tilhengerne av antropocen kan fremme nye forslag i fremtiden, poengterer Nature.

Et alternativ er å definere antropocen som en hendelse (event) i Jordens geologiske historie, ikke en epoke. Hendelser er imidlertid ikke en del av den offisielle geologiske tidsregningen, skriver Forskning.no.

Flere mener antropocen-begrepet uansett vil leve videre, blant annet som et kulturelt konsept.