8. april skal kjernekraft­utvalget legge frem sin rapport om kjernekraft som en mulig energikilde i Norge. Utvalget er bredt sammensatt, men er blitt møtt med kritikk fra dem som jobber for faktisk å ta i bruk kjernekraft i Norge.

Derfor er det knyttet stor spenning til hva kjernekraftutvalget kommer frem til, og hvordan rapporten eventuelt vil fremskynde eller forsinke norsk bruk av kjernekraft.

Kort fortalt er kjernekraftens store fordel at den er stabil. Den kan levere mye strøm jevnt og trutt uavhengig av været.

Den store ulempen er at den krever store investeringer, og at den derfor blir svært dyr. Samtidig er den svært holdbar, og når investeringene er nedbetalt, er driftskostnadene relativt lave.

SMR

Kjernekraft er i utgangspunktet store kraftverk, men det som er aktuelt i Norge, er såkalte små modulære reaktorer (SMR). Dette er kjernekraftverk som bygges på samlebånd, for så å transporteres ut for montering på stedet.

Det er likevel ikke snakk om små kraftverk. En typisk SMR er på 300 MW. For å sette det i perspektiv er det bare 16 norske vannkraftverk som er større enn 300 MW.

Det holder imidlertid ikke å sette opp en enkelt SMR. Selskapet Norsk Kjernekraft planlegger å sette opp fire–fem SMR på hvert sted, og dét må de for å redusere kostnadene nok til å sikre lønnsomhet. Med fem enheter vil kjernekraftanlegget innta førsteplassen som Norges største kraftverk.

For i dag er Norges største kraftverk Kvilldal, med sine 1240 MW vannkraft. Det eneste som kan måle seg med fem små kjernekraftverk, er havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II med sine totalt 1500 MW, som etter planen skal settes i drift tidlig på 2030-tallet.

Subsidiert kjernekraft

Det krangles mye om hva kjernekraft kommer til å koste når den blir klar til produksjon, og hvor raskt kostnadene vil falle etter hvert som små modulære reaktorer blir utbredt.

Det er likevel ingen tvil om at kjernekraft vil bli såpass dyrt at det i en eller annen form trenger subsidier. Når selskapet Norsk Kjernekraft sier at de vil bygge kjernekraft i Norge uten subsidier, kan det likevel være sant. For det er ikke nødvendigvis staten som må betale subsidiene.

I USA har Facebook-eier Meta inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler med kjernekraft til 140–220 øre/kWh, altså langt over dagens strømpriser, fordi de er desperate etter nok strøm til sine datasentre med kunstig intelligens.

Så må det påpekes at USA ser på KI-kappløpet som like viktig som Manhattan-prosjektet, der de utviklet atombomben. Det er derfor langt fra sikkert at det er samme betalingsvilje for strøm til datasentre som ikke står på amerikansk jord. Norsk Kjernekraft inngår i praksis et veddemål om at den betalingsviljen er til stede også for datasentre i Norge og Europa.@

Offgrid

Norsk Kjernekraft er også avhengig av at det åpnes for såkalt offgrid kraftproduksjon. Det vil si kraftproduksjon som ikke er tilknyttet strømnettet. Dette sier norske myndigheter i utgangspunktet nei til, noe Raggovidda vindkraftverk i Finnmark har slitt med. De ønsker å bygge ut mer vindkraft, men kan ikke gjøre det fordi strømnettet er for svakt. Likevel får de ikke lov til å bygge offgrid. Det begrunnes med at byrdene med et kraftverk bæres av fellesskapet, og da må kraftproduksjonen komme alle til gode gjennom felles strømnett.

Norsk Kjernekraft legger til grunn at det vil tvinge seg frem en endring på dette, som følge av at strømnettet nå er en flaskehals med lange køer av bedrifter og prosjekter som ikke får strøm.

Det kan ikke ses bort fra at politikerne velger å åpne opp for offgrid eller delvis offgrid kraftproduksjon etter hvert, for det er ikke helt uten presedens. Gasskraftverkene på Melkøya og Mongstad fungerer på denne måten i dag.

Stagnasjonsscenario

Norsk Kjernekraft er i utgangspunktet avhengig av stor etterspørsel etter strøm til datasentre med kunstig intelligens for å kunne lykkes med privat finansiert kjernekraft i Norge, men det finnes også et scenario der det kan bli lønnsomt og nødvendig med kjernekraft i Norge.

For selv om Norge fortsatt har et kraft-overskudd, er det utelukkende fordi strømnettet begrenser mulighetene for å tilkoble alle som står i nettkø hos Statnett. Uten disse flaskehalsene ville Norge allerede hatt et kraftunderskudd og vært avhengig av import fra utlandet over de forhatte utenlandskablene.

Det jobbes nå på spreng med å bygge mer strømnett og ny kraftproduksjon, men kraftutbyggingen går sakte. I praksis bygges det nesten ikke ny vannkraft, vindkraft eller solkraft. I verste fall kan også havvindprosjektene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord stoppe opp.

I så fall kan alle analyser fra Statnett, NVE, DNV, Statkraft og andre kastes i søppelbøtten. De forventer lavere norske strømpriser i fremtiden som følge av ny kraftutbygging. I et stagnasjonsscenario der all ny norsk kraftutbygging stopper opp, blir fremtidige strømpriser svært høye.

Da kan det bli lønnsomt med dyr kjernekraft også for vanlig næringsliv og folk flest.