Prediksjonsteknologi og OMG-verdi
I tilfelle krig og konflikt har vi under mild, statlig pisk lagret knekkebrød, ved, vann og batteriradio i beredskapslagre på loft og i kjeller. Men ingen myndighet gir råd om hvordan man står imot kunstig intelligens, til tross for dramatiske konsekvensscenarioer for feil bruk, utvikling uten regler og om KI passerer menneskelig kontroll.
Alarmismen har samtidig og selvsagt følge av utallige eksempler på fremskritt og nyvinninger muliggjort av KI-plugins, -assistenter, -agenter og -modeller. Unge ble lenge fortalt at IT var sikreste karrierevei, men heller ikke de er lenger garantert jobb, og om de aldri var utdannet en gang for alle, er de det i hvert fall ikke nå.
En KI-frelst oljefondsjef mener KI vil ta seg av «alt som er kjedelig», og at bedrifter som ikke tar i bruk KI nå, bare kan pakke sammen. Det vil kanskje også kunstnere måtte gjøre, om flere tenker som Nicolai Tangen. Selv med en master i kunsthistorie holder han døren åpen for KI-generert kunst og «gir blaffen i hvem som har laget musikk» eller om den er KI-generert, «så lenge den er bra». Det er resultatet som teller – prosessen dit er uinteressant, er budskapet.
Kanskje kan et skudd av oljefondsjefens teknologioptimisme i årene døyve den skrekkblandede fryden som preger oss som forsiktig ut-forsker de overveldende, nye mulighetene. KI hånflirer sikkert av tiden da PC-en først og fremst var støttekontakt for organisering av ord, tall og bilder. Så når teknologien i all sin herlighet fortsatt, og ganske ofte, oppfører seg klønete og dum, griper vi begjærlig den bittersøte følelsen av overlegenhet det gir – mens vi ennå kan.
For selv om algoritmene jafser i seg cookies fra morgen til kveld og sorterer, beregner, filtrerer og anbefaler, demonstrerer såkalt prediksjonsteknologi også hvor komplett ubrukelig den kan være.
Har du for eksempel hatt ditt livs reise til for eksempel Zanzibar eller Sydney, kan du banne på at den vil lokke med hoteller og flybilletter akkurat dit i månedsvis etter at du har pakket ut av kofferten. Tenker du på å bytte ut bilen – forbered deg på et evig ras av bilannonser i uoverskuelig fremtid.
Skulle du være på jakt etter en dusjhette til å erstatte plastfolie under baking, står utskjelte Temu klar til å gi deg sitt beste tilbud: «Kom og se Dusjhette til en utrolig lav pris, du kan ikke gå glipp av det. Ryddesalg! Utrolige Dusjhette og høy kvalitet på Temu. OMG-verdi.»
Facebook har i september hatt oss under oppsikt i 20 år, men har ikke større oversikt enn at de tror vi har bruk for pushvarsler om at Petter, som du ikke har kommunisert med siden barneskolen, har lagt ut tre bilder eller kanskje ytret seg i en diskusjon du aldri visste fantes.
Menneskers emosjonelle autentisitet holder foreløpig stand mot å bli treningsmateriale for kunstig intelligens. Kunne KI, uten instruksjon, for eksempel fornærmet August Strindberg like infamt som da Edvard Munch bevisst feilstavet Strindberg som «Stridberg»? Kan man tro annet enn at det i Ukraina var menneskelig kreativitet som fant på å henge fiskegarn mellom trærne som beskyttelse mot droneangrep?
Mye var absolutt ikke bedre før. Som da et kjapt nettsøk angivelig ikke ga tilstrekkelig informasjon for å forstå at det var best å styre unna Jeffrey Epstein. Mens jeg skriver dette, vil Microsoft Words KI-styrte rettskrivingsprogram endre Epstein til Eystein.
Bill Gates, du som har fulgt dette både her og der, det er visst på tide med litt revisjon.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: Aftenpodden: Ekstra Lars, kode24.no, Klassekampen, Perplexity
