• «The Reader» (2008)

Lesescener

Lesescener

De mange filmene som berører lesing og bøker, tar for seg alt fra analfabetisme og skriftmagi til litterære forbilder – og bokbål.

Fra utgave: 8 / august 2025

I en befolkning som den norske, hvor andelen lesekyndige har vært høy over lang tid og er noe man tar for gitt, kan man glemme å reflektere over hva analfabetisme egentlig innebærer. Om bøkenes verden er stengt for deg, er du utestengt fra et enormt antall historier. Dessuten stiller du med et alvorlig handikapp i en verden hvor skriftlig dokumentasjon veier tungt.

Begge deler belyses i «The Reader» (2008), hvor handlingen utspiller seg over fem tiår. Det hele begynner i Tyskland anno 1958. Et illebefinnende fører til at 15-årige Michael (David Kross) treffer den 36-årige Hanna (Kate Winslet). Kontakten blir til romantisk forhold, der hans høytlesing for henne er et viktig innslag. Så fordufter plutselig Hanna.

Åtte år senere gjenkjenner Michael henne som en av de tiltalte i en rettssak mot tidligere SS-vakter. Her kommer det frem at hun skal ha tvunget fangene til å lese for seg. Han innser at Hanna er dypt skamfull over sine manglende leseferdigheter og holder dem skjult. Det kan komme til å koste henne dyrt i rettssaken.

 

Lesing som frigjøring

Det er altså ikke tilfeldig at filmer om tilegning av lesekunnskap samtidig handler om personlig frigjøring. En av de store klassikerne i så måte er den italienske Gullpalme-vinneren «Far og herre» («Padre Padrone», 1977), som bygger på selvbiografien til Gavino Ledda. Ledda vokste opp i en utkant av utkanten, på Sardinia.

Seks år gammel ble han hentet ut av klasserommet, da faren hans kom til skolen og kunngjorde for læreren at Gavino skulle gjete familiens husdyr. Og slik ble det de neste 14 årene. Filmen skildrer hvordan Gavino passer sauene oppe i de sardinske fjellene mens han «finner ut av livets mysterier» på egen hånd. Gradvis manner han seg opp til å gjøre opprør mot faren, og deretter klore til seg mulighetene han ble berøvet som seksåring.

 

«Far og herre» (1977)

 

I den franske «Møte med Margueritte» (2010) møter vi en lignende skjebne: Den middelaldrende Germain (Gérard Depardieu) har hatt en tøff oppvekst, og brødfør seg med manuelle strøjobber og salg av selvdyrkede grønnsaker. Tittelens Margueritte (Gisèle Casadesus) er en 95-årig dame med akademisk bakgrunn. Hun introduserer ham for Albert Camus-romanen «Pesten», som vekker noe i Germain. For første gang i livet får han lyst til å lære seg å lese.

 

«Møte med Margueritte» (2010)

 

Utviklende og meningsgivende

Når man først har fått grepet om konsonantene og vokalene, kan man ta sikte på å mestre flere aspekter ved språket. Lesing og skriving gir tilgang på «parallelle liv» som kan utvide vår egen livshorisont. Men ferdighetene gjør det også mulig for hver enkelt stemme å nå frem til andre mennesker.

Den ordknappe Mario (Massimo Troisi) i «Postmannen» (1994) gjennomgår denne prosessen – godt hjulpet av en mester i faget: Han leverer nemlig posten til den berømte poeten Pablo Neruda (Philippe Noiret), som er drevet i eksil til Marios øysamfunn.

Neruda kjenner selvsagt de språklige virkemidlene inn og ut, og vet hvordan poesi kan formulere tanker og følelser. Den innsikten skal komme til å revolusjonere tilværelsen for postmannen.

 

«Postmannen» (1994)

 

Et vanligere filmscenario er skildringer av hvordan forfattere påvirker leserne, gjerne på tvers av historiske epoker. I «The Jane Austen Book Club» (2007) starter noen venninner en leseklubb for å trøste den nyskilte bibliotekaren i gruppen. Skjønt, alle har jo sitt eget å stri med, og underveis oppdager klubbmedlemmene at 200 år gamle romaner kan gi fruktbare perspektiver på problemene de baler med i det 21. århundret.

Lesing trenger imidlertid hverken å by på bratte læringskurver eller åpenbar nytteverdi for å gi mening og glede i hverdagen. Aktiviteten kan være sin egen belønning. Slik er det for Hirayama (Kōji Yakusho) i Wim Wenders’ «Perfect Days» (2023).

Førsteinntrykket er at dette er en mann fanget i et ørkesløst lavstatusyrke – han rengjør offentlige toaletter. Men Hirayama bruker fritiden på kulturelle opplevelser, som musikk og bøker. Kveldsritualet er alltid avsatt til lesing.

 

«Perfect Days» (2023)

 

Lite er mer meningsfylt enn vennskap, og slikt oppstår gjerne via felles interesser. Man trenger ikke engang å møtes ansikt til ansikt, hvis man kan skrive til hverandre. «84 Charing Cross Road» (1987) viser hvordan en mangeårig korrespondanse mellom to boklesende sjeler på hvert sitt kontinent gradvis bygger opp et nært forhold mellom dem.

Historien er selvbiografisk og bygger på memoaren til newyorkeren Helene Hanff (Anne Bancroft). Gjennom 20 år brevvekslet Hanff med bokselgeren Frank Doel (spilt av Anthony Hopkins) i London. Dette er en fortelling om kultur, sivilisasjon og skriftens personlige dimensjon. Slike filmer lages ikke lenger.

 

«84 Charing Cross Road» (1987)

 

En magisk foreteelse

Hvis man kan beskrive noe med ord, vil det eksistere – om enn bare i fantasien. Filmskapere har selvsagt tolket denne ideen om «lesingens magi» både helt konkret og metaforisk. Ungdomsfilmen «Blekkhjerte» (2008) leker med bokstaveligheten i konseptet. Handlingen kretser rundt en magisk bok med besnærende og skummelt potensial. Om man leser høyt fra den, vil skikkelsene som omtales, manifestere seg fysisk foran deg. Og det er ikke helt ufarlig.

 

«Blekkhjerte» (2008)

 

«Ruby Sparks» (2012) nøyer seg med én fysisk manifestasjon. Calvin Weir-Fields (Paul Dano) har gjort suksess som forfatter, men privatlivet hans er en tom og enslig sak. Han gir seg i kast med et stykke terapeutisk skriving, hvor han beskriver en kvinne som appellerer til ham. Calvin kaller henne Ruby Sparks – og fantaserer om at hun er forelsket i ham. Dagen etter står Ruby (Zoe Kazan) i leiligheten hans, lys levende.

 

«Ruby Sparks» (2012)

 

«Stranger Than Fiction» (2006) snur på fortellervinklingen for slike fantasier. Hovedpersonen, regnskapsføreren Harold Crick (Will Ferrell), er et vanedyr med sans for stabilitet i tilværelsen. Han reagerer derfor temmelig sterkt da en kvinnestemme plutselig dukker opp inne i hodet hans.

Harold beroliges ikke av at stemmen direkte påvirker hendelser rundt ham. Og da den nevner hans kommende død, får Harold panikk. Så viser det seg at han er en figur i en bok forfatteren Karen Eiffel (Emma Thompson) skriver på.

 

Forståelsesrammer og forbilder

Bøkene påvirker oss mer eller mindre subtilt underveis i leseprosessen. De planter ideer og forestillinger i sinnet vårt. Vi begynner å se verden med ulike filtre og utvide forståelsen av den gjennom forskjellige forklaringsmodeller. Vi låner idealer eller målsettinger fra litterære forbilder – med fare for å bli villedet eller gitt falske forhåpninger. Den som leser uten følge av sin kritiske sans, kan få behov for en solid virkelighetssjekk.

Tittelen på kinoaktuelle «Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt» (2024) forklarer handlingen effektivt. Single Agathe (Camille Rutherford) dagdrømmer om å oppleve en romanse av Austen-kaliber, men frustreres av at livet hennes aldri ser ut til å kunne måle seg med innholdet i romanene hun leser. Da hun får anledning til å delta på et skriveseminar i huset der Jane Austen bodde, konfronteres Agathe med sine egne forfatterambisjoner og kjærlighetsnevroser.

 

«Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt» (2024)

 

Levende forfattere kan man med større sannsynlighet komme enda tettere på, også dersom det er snakk om en notorisk einstøing. «My Salinger Year» (2020) utspiller seg i New Yorks forlagsverden på slutten av 1990-tallet. Den unge forfatterspiren Joanna Rakoff (Margaret Qualley) får jobb hos forleggeren til den sagnomsuste forfatteren J.D. Salinger, som hun aldri har lest.

Joannas sjef, Margaret (Sigourney Weaver), gir henne det utakknemlige arbeidet med å lese og besvare Salingers fanbrev. Malen for svarene er en tørr beklagelse for at Salinger aldri svarer på slike brev. En dag avviker Joanna fra denne instruksen.

 

«My Salinger Year» (2020)

 

Farlig lesing

Noen steder forbys bøker. Da forvandles lesing til en politisk eller opprørsk handling. Kroneksempelet er Tyskland under nazistene, da både sensur, bokbål og aktiv forfølgelse fant sted.

«Boktyven» (2013) følger jentungen Liesel (Sophie Nélisse) under krigsårene. Hun bor hos fosterforeldre, Hans og Rosa Hubermann (Geoffrey Rush og Emily Watson), og utvikler en sterk leseinteresse. Derfor plukker hun med seg en bok fra restene av et bokbål. Ordførerens kone ser dette, og gir Liesel tilgang til sitt private bibliotek. Samtidig har den jødiske Max (Ben Schnetzer) fått ly hos Hubermann-familien. Han og Liesel finner ut at de har mye til felles, deriblant leseiveren.

 

«Boktyven» (2013)

 

Nazistene besatte også en liten bit av britisk jord under krigen, nærmere bestemt Kanaløyene utenfor Normandie-kysten. Denne erfaringen danner bakteppet for historien i «Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai» (2018).

I 1946 blir forfatteren Juliet Ashton (Lily James) oppmerksom på hvordan øyboerne holdt motet oppe under okkupasjonen ved å starte en bokklubb (med et heller spesielt navn). Hun bestemmer seg for å skrive om dette, og drar til Guernsey for å gjøre research. Oppholdet skal komme til å prege Juliet litt mer enn hun hadde sett for seg.

Når temaet er ødeleggelse av bøker, er det vrient å unngå «Fahrenheit 451» (1966/2018), basert på Ray Bradburys bok fra 1953. I denne science fiction-fortellingen er brannmennenes primære oppgave å destruere all litteratur, nettopp fordi det totalitære regimet innser at bøkene er kilder til selvstendig tenkning.

Disse styresmaktene ville nok helst sett at undersåttene var analfabeter.

 

«Fahrenheit 451» (1966)

 

Her ser du de omtalte filmene:

> «The Reader» (Regi: Stephen Daldry, 2008): Apple TV, Blockbuster, Netflix, Prime Video, SF Anytime og 2 Play.

> «Far og herre» («Padre Padrone». Regi: Taviani-brødrene, 1977): Import-Blu-ray i boksen «The Taviani Brothers Collection». Låne-DVD via bibsok.no.

> «Møte med Margueritte» («La Tête en friche». Regi: Jean Becker, 2010): Blockbuster, Filmoteket, SF Anytime og Telia Play.

> «Postmannen» («Il Postino». Regi: Michael Radford, 1994): Apple TV, Blockbuster, Filmoteket, SF Anytime og Vega hjemmekino.

> «The Jane Austen Book Club» (Regi: Robin Swicord, 2008): Apple TV, Blockbuster og SF Anytime.

> «Perfect Days» (Regi: Wim Wenders, 2023): Altibox, Blockbuster, Filmoteket, Rakuten TV, SF Anytime, Vega hjemmekino og Viaplay.

> «84 Charing Cross Road» (Regi: David Hugh Jones, 1987): Blockbuster, SF Anytime og Telia Play.

> «Blekkhjerte» («Inkheart». Regi: Iain Softley, 2008): Import-DVD og Blu-ray. Låne-DVD via bibsok.no.

> «Ruby Sparks» (Regi: Jonathan Dayton & Valerie Faris, 2012): Apple TV, Blockbuster, Disney+, Rakuten TV og SF Anytime.

> «Stranger Than Fiction» (Regi: Marc Forster, 2006): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV og 2 Play.

> «Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt» («Jane Austen a gâché ma vie». Regi: Laura Piani, 2024): Hadde kinopremiere 18/7.

> «My Salinger Year» (Regi: Philippe Falardeau, 2020): Altibox, Apple TV, Blockbuster, Filmoteket, Rakuten TV, SF Anytime og Telia Play.

> «Boktyven» («The Book Thief». Regi: Brian Percival, 2013): Apple TV, Blockbuster, Disney+, Rakuten TV, SF Anytime og Telia Play.

> «Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai» («The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society». Regi: Mike Newell, 2018): Apple TV, Filmoteket, Rakuten TV, SF Anytime og 2 Play.

> «Fahrenheit 451» (Regi: François Truffaut, 1966): DVD og Blu-ray. Låne-DVD via bibsok.no.

> «Fahrenheit 451» (Regi: Rahmin Bahrani, 2018): Max.