Ladestasjonen
Gjennom døgnets 24 timer fordeler livet seg gjerne i tre åttetimers bolker. To av dem går med til søvn og arbeid. Måltider, familieliv, trening, hobbyer, nyhetskonsum og underholdning er blant det som slåss om plassen i den siste. Der bidrar innarbeidede rutiner til en viss balanse mellom forpliktelser og forlystelse.
Men balansen er skjør. Den utfordres kontinuerlig av digitale tidstyver og forventninger om å være tilgjengelig. I snart to tiår har kloke hoder kommentert, analysert og advart mot konsekvensene av at vi trekker oss tilbake til hver vår skjerm. Søvnkvalitet, konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse og overskudd ligger i potten for den enkelte. Mer dramatisk er demokratiske konsekvenser: Utrulling av kabel-TV og bredbåndsinternett har ført til redusert stemmegivning ved valg, viser forskning.
Det endeløse havet av interessant innhold bak hver skjerm endrer ikke bare hvordan vi prioriterer, men også vår evne til å prioritere. Vi blir dessuten mindre tålmodige når vi møter motstand. Da er veien kort til å velge mindre anstrengende gjøremål.
Å lese en bok krever tid mange opplever å ha mistet. Det å skulle bruke mange timer på en roman kan fremstå som lite produktivt. Lesing gir ingen umiddelbare tilbakemeldinger ut over våre egne tanker og refleksjoner. Nettet oppleves ironisk nok mindre ensomt. I en bok er det ingen distraksjoner å søke tilflukt i om man skulle kjenne seg alene.
Mange lengter antagelig etter å slippe å bli avbrutt av varsler, pling og blålenker. Men det fullstendige fraværet av dem har gjort lineær lesing til noe litt traust og krevende fordi vi må være til stede ett sted over lengre tid, kun i vårt eget selskap. Dette fraværet av fellesskap har podkaster som NRKs «Leseklubben» og «Menn uten midje kan også lese» forstått og forsøkt å ta tak i.
De treffer lytterne der de oppholder seg – på mobilen. Samtalene som føres om en bok, er underholdende også om man selv ikke orker eller har tid til å lese den.
Tiden flyr som kjent når man har det gøy. Den flyr også på Facebook eller Instagram, men går ofte i ledtog med tomheten etterpå. Når vi er fullstendig oppslukt i en aktivitet, ikke bare med høy grad av konsentrasjon, men også med engasjement, dras vi inn i den berømte flytsonen. Den kan vi bli belønnet med under boklesing. Og utbyttet vil mest sannsynlig være større enn når vi doomscroller.
Digitalt innfødte vil neppe henge med på dette resonnementet. De har allerede rukket å få en annen hjernestruktur, skal vi tro studier av internettbruk. Den har endret måten de lærer og tenker på. For-fatter Karl Ove Knausgård skrev nylig i et essay at hans «naturlige tid» henger igjen i åttitallet, mens «alt det som kom senere og preger vår tid, er et slags avvik.»
«And don't criticize what you can't understand ... Your old road is rapidly agin' / Please get out of the new one If you can't lend your hand», synger Bob Dylan. Det er mange ting eldre generasjoner må tre til siden for, men å gi opp boklesing burde ikke være blant dem. Siden det er på mobilen vi oppholder oss store deler av vår ledige tid, får vi heller fremsnakke betydningen av pausene fra den.
Når vi utmattes eller overveldes, kan nærmeste ladestasjon fort være en bok.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: Klassekampen, Aftenposten, Bob Dylan: «The Times They Are A-Changin’»
