De jobber hardt med å levere pakker og overraskelser til snille barn over hele verden på julaften.
Så for å lade opp batteriene noen måneder før de må spenne reinsdyrene for sledene og fylle julegavesekkene, drar et tjuetalls julenisser og julenissekoner fra USA på cruise i Middelhavet.
Men ferien er langt fra bare avslappende, for mellom minigolf, ettermiddagste og dans, må de rødkledde også tilbringe tid på nisseskolebenken for påfyll av kunnskap som skal sikre at de oppnår eller opprettholder høyeste nivå av nissekvalifikasjoner.
Etter at koronapandemien stengte grenser og butikker, ble det stor mangel på profesjonelle julenisser i USA. Mange pensjonerte seg og måtte legge fra seg kostymene. Men de nye måtene å nå ut på som tvang seg frem under pandemien, som videokonferanser med kostymerte opptredener, gjorde også at julenisser som er svekket av alder eller sykdom, kunne forbli aktive uten å måtte reise eller posere i dagevis. Og det er blitt mer å gjøre. Julenissen James forteller:
«Jeg har måttet takke nei til 20 forespørsler i år fordi jeg allerede er fullbooket, og det gjør meg helt knust.»
Ideen om å tilby julenissene, som er medlemmer av International University of Santa Claus, muligheten til å tilbringe litt kvalitetstid sammen på ferie, ble født under nisseluen til Tim Connaghan, en 50 år gammel nisseveteran med glitrende hvitt hår og skjegg.
I deres off season sommerstid legger de ut på et cruise som tar dem fra Barcelona til Roma via Frankrike. Cruiset er en mulighet for dem som jobber som profesjonelle julenisser på en mer hektisk tid av året til å komme sammen, utveksle erfaringer og knytte bånd.
Dette er «ekte julenisser med skjegg», i motsetning til julenissene som reker rundt i julen med falskt skjegg. De tar sitt fag på alvor og presenterer seg som «Santa Tom» eller «Santa Ken» og forholder seg til hverandre som om de var gamle venner.
«En julenisse drikker ikke, røyker ikke og flørter ikke», sier Connaghan, før han fortsetter:
«Unngå for enhver pris å stikke fingeren opp i nesen når du kjører bil, for det vil alltid være noen der som vil ta et bilde av deg med mobilen sin.»
En av favorittsyslene til de ferierende julenissene er å spille minigolf på toppdekket. Mellom slagene diskuteres julenissens utfordringer som: Hva skal du si til et skeptisk barn som møter et dusin julenisser i samme rom? «Det finnes bare én ekte julenisse, og det er opp til deg å finne ham!» Og hva sier man til et barn som blir overrasket over at reinsdyrflokken er borte? «At det er altfor varmt, og at flokken er blitt igjen hos nissene på Nordpolen». Alle foto: Cyril Abad og Eugénie Baccot
Cruisenissene kjøler seg ned i bassenget på dekk. For de fleste profesjonelle julenisser består hverdagen av firmafester, bursdagsfeiringer og opptredener på kjøpesentre flere timer hjemmefra. En julenisse i USA tjener mellom 4000 og 10 000 dollar som kjøpesenternisse gjennom en sesong. Arbeidsforholdene er ikke alltid enkle, og jobben krever mye energi og entusiasme. Han må posere hundrevis av ganger med kanskje skrekkslagne eller overspente barn, samtidig som han skal håndtere foreldre og fotograf.
Klokken 9 venter julenissen Tim Connaghan på elevene i en av cruiseskipets salonger som brukes til konserter og som midlertidig er omgjort til klasserom. Det står mye på timeplanen: Hvordan steller man skjegget? Må man være omfangsrik for å være en god julenisse? Hvordan plasserer man et barn riktig under en fotografering, slik at man unn-går anklager som kan føre til juridiske problemer? Nisseelevene må mestre både den amerikanske nissens sangklassiker «Jingle bells» og troverdig fremføring av nissehilsenen «Ho ho ho ho». «Gi meg et ho!» roper Tim til gruppen, som svarer med et dypt «Ho!»
To av nissene gjør seg klar til «Jul i mai»-festen som arrangeres i samarbeid med cruiseskipets kaptein. Julenissens antrekk er en seriøs affære: En komplett uniform med broderier og ornamenter kan koste over 5000 dollar. En julenisse med falskt skjegg anses som annenrangs, men ideelt sett skal også toppen av hodet skal være utstyrt med hår.
Julenissen spiller en viktig rolle i amerikansk populærkultur, og det er en feilaktig oppfatning at fargen rød forbindes med Coca-Cola. Men merkevaren har spilt en viktig rolle i den moderne konstruksjonen av figuren. I 1931 ble den muntre, lubne mannen født i fantasien til den svensk-amerikanske kunstneren Haddon Sundblom, som fikk i oppdrag av Coca-Cola å designe selskapets julereklamer. Sundbloms versjon forble standarden.
Cruiseskipet seiler inn mot Gibraltar, og en av nissene har satt seg i restauranten om bord for å ta bilde av Gibraltarklippen under innseilingen. Snart venter en hektisk julehøytid hjemme i USA.
Under «Jul i mai»-festen om bord flokker de andre cruisepassasjerene seg rundt de amerikanske julenissene, som lar seg avbilde og gir alt for å skape god stemning. Men å være julenisse handler ikke bare om å underholde tilskuerne, han må også være en finstemt hverdagspsykolog som for eksempel er i stand til å kommunisere med barn med funksjonsnedsettelser eller som har det vanskelig. Barn kan finne på å be julenissen om å få foreldre som har gått fra hverandre, til å finne sammen igjen, eller om å bringe en avdød bestemor tilbake til jul. «Vi må lytte med sympati til det de har å si, men vi må aldri love noe. Vår rolle er å gi dem kjærlighet og medfølelse», forklarer en av nissene.
Julenissene på cruise har gått i land i havnebyen Genova, der de får anledning til å oppdage italienske delikatesser og skikker – og i møte med en katolsk prest på vandring i gatene, blir de påminnet julens opprinnelse.
Som i de fleste yrker er julenissene underlagt etiske kjøreregler. De skal for eksempel unngå hverandre under opptredener som del av en profesjonell høflighet, og ingen barn skal lure på hvem som er den ekte julenissen. En julenisse må aldri drikke, røyke, tygge tyggegummi eller sove mens han er på jobb. «Hvis man ikke føler seg bra, kan man reise seg opp litt og gå en tur», sier en av julenissene, «men ikke bli sittende i stolen». Alle foto: Cyril Abad og Eugénie Baccot