Historisk maktparti. Det røde, grønne og hvite meksikanske flagget henger slapt fra flaggstangen på «Plaza de la Consti-tución» foran President-palasset i Mexico by. Det blåser sjelden friske vinder over en av verdens største og mest forurensende byer – som ligger i en stadig synkende dump ettersom grunnvannsressursene tappes.

Men partiet PRI (Partido Revolucionario Institucional) som har det meksikanske flagget som logo, opplever igjen medvind. Partiet satt sammenhengende ved makten i 71 år og styrte landet på autoritært vis fra 1929 til 2000. Nobelprisvinner i litteratur, Maria Vargas Llosas, kalte ettpartisystemet «det perfekte diktatur».

Etter 12 års pause tok de igjen makten ved presidentvalget 1. juli. En av grunnene til oppslutningen er et håp som de færreste meksikanerne tør å si høyt: At PRI, slik som før, i all stillhet skal inngå avtaler med narkokartellene slik at volden minskes.

Staten fordelte narkoruter. «I afrikanske land har korrupsjon og organisert kriminalitet økt på grunn av fraværet av staten, mens i Mexico har det skjedd på grunn av statens deltagelse. PRI har vært så mye mer enn et politisk parti, det har fungert som en institusjon som har hatt kontroll over hele samfunnet», sier Edgardo Buscaglia, forsker ved Columbia University og en av verdens fremste eksperter på organisert kriminalitet.

Fra en takterrasse på et hotell i sentrum av Mexico City betrakter han presidentpalasset på avstand. Mexico har ingen grunn til å heise flagget på hel stang, etter Afghanistan og Pakistan er det det landet som skårer dårligst på Buscaglias statistikker.

PRI kontrollerte den organiserte kriminaliteten ved å fordele ulike områder og ruter mellom kartellene. Slik lå de ikke i krig med hverandre, og volden var på et lavt nivå.

PRI kontrollerte den organiserte kriminaliteten ved å fordele ulike områder og ruter mellom kartellene. Slik lå de ikke i krig med hverandre, og volden var på et lavt nivå. 

Tøylene ble slakket i 2000 da PRI mistet makten til det konservative høyrepartiet PAN (Partido Acción Nacional).

Mens det tidligere opererte rundt seks–syv narkokarteller, er situasjon nå langt mindre oversiktlig med rundt 20 karteller som slåss om kontrollen, med forgreninger langt inn i staten, politiet og næringslivet. Og narkokartellene driver ikke lenger kun med narkotika.

«Under halvparten av narkokartellenes inntekter kommer fra narkotika, mens resten av inntektene kommer fra alt fra våpen- og menneskehandel til piratvirksomhet. Det er snakk om 24 ulike illegale aktiviteter», sier Buscaglia.

Feilslått krig mot narkotika. President Felipe Calderón fra PAN vant valget i 2006 med løfte om å bekjempe de kriminelle narkokartellene i det han erklærte for «krigen mot narkotika». Strategien besto først og fremst i å ansette 49 000 flere soldater, og øke grensekontrollen til USA. Men sikkerhetssituasjonen og volden er blitt verre og verre for hver dag. 55 000 mennesker er blitt drept i krigen mot narkotika.

Siden 2007 er det blitt åpnet etterforskning i 3671 saker på bakgrunn av anmeldelser av militære som har begått overgrep mot sivilbefolkningen under Calderons krig mot narkotika, men så langt er bare 29 militære blitt stilt for retten og straffet, ifølge Human Rights Watch.

«I Mexico er myndighetene en del av den organiserte kriminaliteten», sier Buscaglia, som mener 75 prosent av valgkampanjen finansieres av skitne penger som direkte eller indirekte kommer fra
illegal virksomhet.

PRIs territorium. «Mexico fortjener en forandring, Mexico fortjener å bli bedre», sa Enrique Peña Nieto, PRIs presidentkandidat fra utendørsscenen i byen San Juan de Chamula i Chiapas i vår. Årets valgkampanje startet i Mexicos fattigste delstat.

«Lenge leve Chiapas, lenge leve rettighetene til indianerne», fortsatte Peña Nieto fra talerstolen. Ved siden sto hans smilende kone, skuespiller i en av Mexicos mest populære såpeoperaer, og heiet. Men publikum, først og fremst indianere, hadde ingen anelse om at presidenten snakker om «deres rettigheter», så stemningen var lunken. De fleste snakker kun tzotzil, og bare en liten del av talen ble oversatt fra spansk.

PRIs presidentkandidat startet ikke valgkampanjen på hvilket som helst sted. Byen styres etter et eget system som kalles «tradisjoner og skikker» hvor hverken menneskerettigheter eller demokrati eksiterer. «San Juan de Chamula er PRI-territorium» står det flere steder ved inngangen til byen, her er PRI sikret 100 prosent av stemmene.

Grønt skalkeskjul. «San Juan de Chamula går for de grønne» står det dessuten skrevet flere steder. PRI har inngått i en koalisjon med Mexicos grønne parti. Greenpeace kritiserer partiet for å ha alt annet enn miljø- og klimapolitikk på agendaen, og det er utelukket fra den internasjonale organisasjonen for miljøpartier.

«Dette med koalisjonen med de grønne er et PR-stunt for at PRI skal fremstå som noe nytt. Det kan virke vanskelig å forstå PRIs ideologi, men det eneste en må forstå, er at det ikke finnes noen ideologi», sier Carlos Flores, forsker ved Centro de investigaciones y estudios superiores en antropología social (CIESAS).

«De har mest av alt vært opptatt av å holde på makten, og frem til 1988 var det obligatorisk for statsansatte av betale en del av lønnen til partiet», sier Flores, og forteller om PRIs flørt med både høyre- og venstreliggende politikk gjennom historien. På grunn av de tette båndene til den meksikanske staten, kalles PRI et statsparti.

En maskot for dinosaurene. Presidentkandidat Peña Nieto kritiseres spesielt av Mexicos intellektuelle. Han ble satt til veggs på en bokmesse i desember. Han klarte bare å hoste opp én tittel på spørsmålet om hvilke tre bøker som mest hadde påvirket livet hans.

Det sies at Peña Nieto kun er en maskot med glattkjemmet hår og hvitt smil, og bak står de virkelige dinosaurene i PRI og trekker i trådene i et gedigent maktspill. Navnet på den virkelig store dinosauren vil hverken Buscagliga eller Flores nevne. Av sikkerhetsmessige årsaker.

Peña Nieto lover at han skal bringe fred, sikkerhet og frihet tilbake til meksikanerne. Men hverken han eller de andre presidentkandidatene, Andrés Manuel López Obrador fra sentrum-venstrekoalisjonen Movimiento Progresista, og Mexicos første kvinnelige presidentkandidat Josefina Vázquez Mota fra PAN, glimtet til med gode forslag til hvordan volden skal konfronteres og forebygges.

Den mexicanske våren. Det er lenge siden meksikanerne, og spesielt de unge, har engasjert seg i politikken.

Men noen uker før presidentvalget ble det snakket om «Den meksikanske våren». Det begynte med at noen studenter ved et universitet møtte Peña Nieto som kom på valgvisitt, med protester mot autoritære trekk og overgrep under PRIs styre, og PRIs nåværende korrupsjon og kontroll over medier. Bevegelsen, som har fått navnet Yo soy 132, er utvidet til å omfatte representanter fra 54 offentlige og private universiteter. De er partipolitisk uavhengige, men har ført til at venstrekandidaten López Obrador har fått økt oppslutning. Et av slagordene er «Demokratiet er ingen såpeopera».

Ifølge ekspert på organisert kriminalitet Edgardo Buscaglia, må landets eliter selv kjenne narkokartellenes vold på kroppen før Mexico vil utarbeide en seriøs antikorrupsjonspolitikk slik som i Italia på 90-tallet.

Først da kan vårvinden blåse liv i det meksikanske flagget.