Vulkanfjellet Mount Erebus i Antarktis er oppkalt etter urskikkelsen Erebos, som representerte legemliggjøringen av mørket i gresk mytologi. Selv verdensrommet har vært mer besøkt enn Mount Erebus, verdens sørligste aktive vulkan.
Det er det en god grunn til. Da mennesker først klatret i fjellet tidlig på 1900-tallet, var det med følge av voldsomme vinder, frostskader og boller med hoosh (en kraftig kombinasjon av kokt, tørket kjøtt og talg, fett og korn, som ikke harsknet).
Clive Oppenheimer, en professor i vulkanologi ved Cambridge University, har brukt 13 sesonger – totalt et helt år av sitt liv – på å bo nær toppen av Mount Erebus.
Fakta |
Vulkansk aktivitet> Det er rundt 1350 potensielt aktive vulkaner i verden, om man ser bort fra det sammenhengende beltet av vulkaner på havbunnen ved spredningssentre som Den midtatlantiske rygg. > Rundt 500 av disse 1350 vulkanene har hatt utbrudd i historisk tid. > Omtrent 120 av verdens aktive vulkaner ligger i Indonesia, som er utsatt for jordskjelv (seismiske landhevinger) på grunn av landets beliggenhet over den såkalte Ildringen i Stillehavet, et 40 000 kilometer langt, hesteskoformet belte av dyphavsgroper, vulkan-belter og plategrenser. > Bortsett fra Indonesia er Kamtsjatkahalvøya i Russland, Filippinene og Japan særlig utsatt for kraftige utbrudd. > Ca. 90 prosent av alle registrerte jordskjelv og ca. 81 prosent av de største jordskjelvene har funnet sted ved Ildringen i Stillehavet. > 3. desember 2023 var det et stort utbrudd fra vulkanen Mount Marapi på Sumatra i Indonesia (må ikke forveksles med Mount Merapi på Java). 11 mennesker ble funnet omkommet, mens 12 andre var savnet og etter hvert antatt omkommet. > 18. desember startet det lenge varslede vulkanutbruddet sørvest på Island, i området ved Hagafjell, nord for den evakuerte byen Grindavik. Etter et kraftig jordskjelv åpnet det seg en 4 kilometer lang sprekk hvor lava fosset ut. > 14. januar startet et nytt vulkanutbrudd like nord for byen Grindavik, og flere hus brant ned etter å bli truffet av lavastrømmen. Kilde: Wikipedia, The Guardian
|
I boken «Mountains of Fire» underholder han leserne med gripende historier fra sine reiser, så vel som fra sine tidligere eventyr. Fremfor å beskrive hvordan vulkaner ser ut, formidler han hvordan de oppleves og hva de betyr for dem som kommer nær dem.
Oversett betydning
En vulkan er en revne i jordskorpen. Gjennom denne åpningen lekker det ut glødende steinmasser og varme gasser. Dette kan oppstå i et plutselig, tordenlignende puff av aske og damp, eller det kan forekomme som en mer langtrukken utsiving av lava, som raserer alt på sin vei.
Det er mest sannsynlig dette dramatiske faremomentet ved vulkaner som gjør at deres lange levetid og betydning ofte overses. Men de lever i hundretusener av år, og gassene de slipper ut, kommer fra innsiden av Jorden. Dette er antagelig de samme gassene som skapte Jordens atmosfære for milliarder av år siden. Vulkaner «gjorde verden egnet for menneskelige formål», skriver Oppenheimer.
Totalt har han besøkt flere enn hundre ulike vulkaner. Få mennesker har vært i nærkontakt med så mange hissige fjell som ham. Samtidig bor millioner av mennesker tett på dem: Rundt 800 millioner mennesker har sitt hjem innen 100 km fra en aktiv vulkan.
For noen av de mer enn 1 million javaneserne som har slått seg ned i skyggen av Merapi, en vulkan i Indonesia, representerer den et kongerike av spøkelser, der den fysiske og spirituelle verden smelter sammen. En portvokter gis ansvaret for å håndheve vulkanens «sinnsro» gjennom daglige observasjoner og årlige seremonier.
I 2010, selv etter ulykkebringende jordskjelv og gassutbrudd, nektet portvokteren å forlate sin post. Han ble senere funnet død, en ihjelbrent kropp i knelende stilling med hendene foldet i bønn.
Kjærlighetserklæring
Men til tross for at en slik historie er både grusom og skrekkinngytende, har vulkaner mye mer å by på enn dramatiske geologiske hendelser. Det dokumenterte professor Oppenheimer i sin forrige bok «Eruptions that Shook the World» (Utbrudd som rystet verden). Hans nye bok, «Mountains of Fire», er et kjærlighetsbrev til vulkaner og en undersøkelse av alle måtene de har understøttet menneskeheten på – og fortsetter å gjøre det – både spirituelt og vitenskapelig.
Vulkanske regioner er arnesteder for biologisk mangfold. Galápagos’ lavaøyer er skoleeksempler på evolusjon i praksis. Vulkanutbrudd kan opptre som en nullstillingsknapp: Ettersom lava hardner og begynner å erodere over flere år eller hundreår, vil næringsstoffene og mineralene som ble sluppet ut, skape rik jord.
Noen av verdens mest produktive jordbruksområder, som blant annet i Indonesia eller i Sentral-Amerika, kan takke fortidens utbrudd for overfloden.
Vulkaner kan også bidra med å bygge opp underjordiske akviferer (En geologisk formasjon i grunnen hvor bergartene eller sedimentene har stort innhold av grunnvann, red.anm.). For eksempel ville det østlige Sahara vært enda mer ufruktbart om det ikke var for fjellkjeden Tibesti og dens fem vulkaner i det nordlige Tsjad og sørlige Libya.
Vitenskapen har fortsatt mye å lære fra de ørsmå organismene som lever i og nær vulkaner, i de røffeste omgivelsene, slik som den svovelsyreholdige kratersjøen (den største i verden) i Ijen, 80 mil utenfor Jakarta på Java. Kanskje vil noen en dag finne en god bruk for disse mikroorganismene i for eksempel medisin eller luftrensing.
Vulkaner produserer også geotermisk energi, som står for en betydelig andel av strømforsyningen i et økende antall land, inkludert El Salvador, Kenya, Island og New Zealand. Basalt, den vanligste typen vulkansk stein, er i stand til permanent å fange karbondioksid, noe som gjør vulkaner til en viktig brikke i spillet om karbonfangst og -lagring.
Lenge ansett som skremmende fiender av sivilisasjonen, kan vulkaner ende opp som en redningsmann.
Publisert i The Economist 31. august 2023.