Jeg har en innrømmelse å komme med. Da jeg var 14, gikk min bestevenn Christian og jeg med pengebøsser for en eller annen organisasjon. Det var ungdomsskolen som hadde satt oss til å samle inn penger. Slagordet for aksjonen lød «din innsats, andres frihet». Vi endte opp med å omdefinere det til «vår innsats, vår frihet».

Etter at vi hadde trykket på ringeklokker og spurt dem som åpnet om de ville støtte en god sak, gikk vi inn i skauen. Der satte vi oss ned, fant frem pinsett og kniv, og fisket ut en pen samling med hundrelapper. Så syklet vi ned til videosjappa på Heistad.

Pengene investerte vi i Shave Ice, Prince Mild og mange runder med skytespillet Point Blank.

Innrømmelsesforskning

«Å holde på negative hemmeligheter kan føre til dårligere livskvalitet», står det å lese i en nylig publisert studie* i et tidsskrift for psykologer. Så la oss ta forskningen først, før vi går i gang med flere innrømmelser.

I artikkelen, som har tittelen «Let it go», åpner forskerne med å vise til at gjennomsnittsmennesket antagelig bærer på fem hemmeligheter som de aldri før har fortalt til noen. Dette hemmelighetskremmeriet drives frem av en overdreven frykt. Det at vi ikke røper våre hemmeligheter fordi vi frykter fordømmelse, er jo ingen nyhet.

Men det ser ut til at vi overvurderer hvilke konsekvenser en innrømmelse av noe fælt eller flaut faktisk vil føre til. Gjennom syv forskjellige forsøk fant forskerne at den forventede fordømmelsen hos de som avslørte hemmeligheter, var langt høyere enn den faktiske fordømmelsen som de til slutt mottok, etter å ha innrømmet noe.

Denne frykten for fordømmelse gjør at man kan ende med å bære «en tyngre bør av hemmeligheter» enn hva som er nødvendig. Det fører til økning av stresshormoner, noe som igjen kan føre til dårligere helse.

Moralen er: Du kan få det bedre, både kroppslig og mentalt, ved å gi slipp på dine mørkeste hemmeligheter.

Buser i bilen

Om du ikke er klar for å dele fra ditt innerste mørke helt ennå, så kan du la deg inspirere hos instagramprofilen @norskehemmeligheter, hvor du kan lese en rekke anonyme innrømmelser fra det norske folk. Her har du en som løsner nettverkskabelen til kopimaskinen på jobb, bare «for å skape litt kaos», eller en som ofte «går ut og røyker alene på fest, bare for å virke interessant og kompleks».

Andre forteller at de kun veier seg etter at de «har levert stort på do», mens noen avslører at de har svært høye tanker om seg selv: «Jeg skulle ønske vi hadde månedens ansatte på jobb – jeg hadde vunnet hver måned».

Nettet er fullt av gode innrømmelser. Tilbake i 2017 lanserte talkshowverten Jimmy Fallon emneknaggen #myweird-secret, og ba folk komme med hemmelig-hetene sine.

«Under førersetet på bilen min finner du den største busemannkirkegården på denne siden av Mississippi», kunne en av bidragsyterne melde. «Jeg øver på australsk aksent når jeg er alene, og nå har stemmen inni hodet mitt, den jeg tenker med, plutselig blitt australsk», skrev en dame.

En annen fulgte opp med følgende:

«Folk tror jeg digger til musikk når jeg kjører bil. Men egentlig sitter jeg der og resiterer tidligere krangler, som jeg vant, og feirer dem».

Historisk hemmelighet

Inspirasjon til å vise frem våre dårlige sider finner vi også i historiebøkene. En anekdote fra 1700-tallets Napoli forteller om en adelsmann som avslørte en absurd hemmelighet før han døde.

Gjennom sitt liv hadde han stadig kverulert på at Dante Alighieri var en langt bedre renessansepoet enn Ludovico Ariosto. De som våget å si seg uenige med ham, ble ofte utfordret til fekteduell. 20 slike dueller skal mannen ha gått seirende ut av.

På dødsleiet hadde han behov for å lette hjertet. Han måtte innrømme at han faktisk aldri hadde lest hverken Dante eller Ariosto.

Hvor går grensen?

De nevnte forskerne konkluderte med at innrømmelser ikke kun vil få ens egen feilbarlighet frem i lyset, men også «de andres villighet til å tilgi».

Da NRK nylig skrev om disse forskningsresultatene, ga den norske psykologiprofessoren Leif Edward Ottesen Kinnair ved NTNU følgende forklaring på hvorfor det faktisk kan komme noe bra ut av å innrømme noe fælt: «Hvis jeg forteller deg en hemmelighet, så tenker du: Han stoler på meg. Selv om det jeg sier objektivt kunne vært vurdert som negativt, så blir du positiv til meg.»

Men professoren pekte også på at ders-om du innrømmer noe du virkelig burde skamme deg over, så er det ikke sikkert responsen blir så veldig positiv. Spørsmålet er selvsagt hvor grensen for såpass skammelig oppførsel går.

*

Ble du mer positivt innstilt til meg nå som jeg innrømmet at vi stjal fra pengebøssene? Jeg regner ikke med det, så la meg se om jeg kan fortelle deg en hemmelighet som gjør at du får tilbake litt sympati for meg. Jeg takket nei til en gratis studietur til Hawaii da jeg jobbet i reisebyrå.

Jeg jugde til sjefen og sa at jeg hadde eksamen, men sannheten er at jeg har flyskrekk.

Kilder: *Forskningsartikkelen «Let it go: How Exaggerating the Reputational Costs of Revealing Negative Information Ecourages Secrecy in Relationships» (Kardas/Kumar/Epley, 2023)