Indiske forskere overvintrer for første gang på Svalbard. Saken har fått mye oppmerksomhet i indisk presse. Det er et symbol på klimaforskning, men også et tegn på Indias økte betydning i verden.

Den nye stormakten

India er en våknende kjempe. Fortsatt henger plakatene fra G20-toppmøtet i 2023 igjen på husveggene og rickshawene i Delhi.

Toppmøtet var statsminister Narendra Modis anledning til å vise verden at India er en stormakt.

I 2023 ble India verdens største land i folketall med over 1,4 milliarder mennesker. Mens Kinas befolkning synker, vokser Indias med rundt 10 millioner i året.

Modis regjering har lovet at når landet kan feire 100 år siden britene ble kastet ut – i 2047 – vil India ha en økonomi pr. innbygger som kan måle seg med Kina, Brasil, Mexico, Tyrkia og Bulgaria.

19. april til 1. juni er det valg i India. Resultatet er etter planen klart 4. juni. «Selvfølgelig blir han gjenvalgt. Hva er alternativet?» sa sjåføren av rickshawen da vi stampet i trafikk gjennom gamlebyen i Delhi. Indias økonomiske vekst ligger på 7 prosent. Landet er allerede verdens femte største økonomi. Innen 2030 vil det være tredje størst – kun slått av Kina og USA.

Balansegang

Befolkningsstørrelse og økonomisk vekst får politiske konsekvenser. Mange snakker i dag om verden som «bipolar» – USA og Kina er de to aktørene som preger internasjonal politikk. Indias fremvekst er tegnet på en «multipolar» verden.

Helt siden bruddet mwd Storbritannia og delingen i India og Pakistan i 1947, har naboen i nord vært sett på som den største sikkerhetspolitiske trusselen. I Kashmir-regionen må India håndtere omstridte grenser med Pakistan.

Men i dag er Indias store utenrikspolitiske utfordring Kina. Kinas økonomiske vekst og politisk-militære selvhevdelse øker uroen. Grenseområdet mellom Kina og India både i øst og vest er preget av konflikt, uklare landegrenser, og til tider direkte militære sammenstøt mellom de to landene.

Dette gjør også at India er avhengig av USA og Vesten for å balansere Kina. Samtidig som forholdet til USA og Vesten kultiveres, er India avhengig av energiimport fra Russland og ivaretar et nært forhold til Russland. India tar også i økende grad en rolle som forkjemper for det globale sør. India spiller, med andre ord, på mange hester samtidig.

Ett tiår med Modi

Innenrikspolitisk står også problemene i kø for India og Narendra Modi. Ekstrem fattigdom, analfabetisme, klimaendringer og anstrengte naboskap til Pakistan og Kina. Men pilene peker oppover for Modi. Hans hindunasjonalistiske parti BJP vil nok bli gjenvalgt. Modi har allerede sittet ti år ved makten, og mange i India tillegger landets fremgang hans lederskap.

En del av Modis oppslutning kan tilskrives symbolpolitikk og populisme. Mandag 22. januar var en stor dag for den hinduiske delen av befolkningen. Etter flere tiår med blodige kamper, rettssaker og politisk spill ble det hinduistiske Ram Mandir-tempelet åpnet i byen Ayodhya. I 1992 ble en moské på denne plassen revet, til fordel for byggingen av tempelet. 

Over hele landet var det feiringer for å markere dette og BJP-partiets rolle i å få tempelet fullført. Identitetspolitikk har gjennomslagskraft, også her.

Indere til Lofoten

Det er langt fra Ram Mandir-tempelet eller Delhi til Oslo. Men som med Kinas vekst, vil også Indias fremvekst påvirke oss.

Rent økonomisk vil norske selskaper ønske å få tilgang til et marked som nærmer seg 20 prosent av verdens befolkning. Norske aktører samarbeider allerede med indiske innen alt fra teknologi og romfart til havforvaltning.

Indias middelklasse vil importere norske produkter og reise til Lofoten og Hardangerfjorden. Indiske selskaper vil også bli mer synlige i Norge – utover den indiske mat- og yogakulturen.

Alt dette utgjør såkalt soft power – myk makt. I verdenspolitikken betyr myk makt like mye som militær makt. Det åpner dører og bidrar til økonomisk vekst og politiske muligheter. Samtidig handler internasjonal politikk om posisjonering og strategisk tenkning.

India i Arktis

Et konkret eksempel på nettopp dette er Indias økte interesse for våre nordområder. I 2022 lanserte faktisk India en egen Arktis-strategi. Den sier det samme som de fleste arktiske strategier: «Vi må forske, vi vil samarbeide, vi har en rolle å spille i nord».

I tillegg viser India interesse for geopolitikk, også i nord. Indiske myndigheter lurer på om India kan spille en rolle som brobygger mellom Russland og de andre arktiske landene.

India ønsker å arbeide for å sikre overlevelsen til Arktisk råd, som Norge leder for øyeblikket. Det snakkes også høyt om håpefulle økonomiske prosjekter innen shipping, olje og gass og mineralutvinning.

I tillegg handler Indias nordområdeinteresse om symbolpolitikk og å være til stede rundt bordet når de andre stormaktene – USA, Kina, Russland, EU – markerer interesse i en region. Som en indisk forskerkollega beskrev det, over en kopp te: «India har FOMO*» (*Fear Of Missing Out).

Trumfkortet i nord

Nordområdene er den eneste delen av kloden hvor Norge er en stormakt. Kombinasjonen av hav- og nordområder er vårt trumfkort i internasjonal politikk i møte med stormaktene, og det som skiller oss fra andre små land som Belgia og Sveits.

Indias interesse utgjør i utgangspunktet ikke et problem for Norge. I den ligger det et mulighetsrom for samarbeid innen alt fra kommersiell aktivitet til forskning, spesielt med hensyn på nordområdene.

Det eksisterer derimot noen misoppfatninger om et «ressurskappløp» og Russlands rolle, som Norge må jobbe for å korrigere og motbevise. Alternativet er at den russiske fabelen om vestlig aggresjon, og at Russland er et offer, gjør seg gjeldende.

Spå Indias fremtid

I en gate i Delhi ble jeg stoppet av noen som ville spå min fremtid. Forfjamset takket jeg høflig nei. Fremtiden følger sjelden en lineær linje. Utviklingen i India avhenger av valgene som tas av både borgere og poli-tikere, og hvordan den interne uroen mellom ulike religiøse og etniske grupper blir håndtert.

Indias fremtid avhenger også av landets evne til å omstille sitt enorme landbruk: India er et av landene i verden som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Ikke minst avhenger Indias fremvekst av hvordan konfliktene med nabolandene utvikler seg, og hvordan landet posisjonerer seg i forholdet mellom Vesten, Russland og Kina – også i Arktis.

Norge har noen særskilte forutsetninger for å komme i overensstemmelse med denne voksende stormakten.

Behovet for å se verden som mer enn bare en konkurranse mellom USA, Kina og Russland er prekært, etter hvert som flere land – som India – ønsker en finger med i spillet også i våre nær- og nordområder.

Om artikkelforfatteren: Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og Førsteamanuensis ved Nordområdesenteret ved Nord universitet. Han arbeider med analyser av geopolitikk i Arktis.

Aftenposten Innsikt retter

I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det en feilaktig formulering om opprettelsen av staten Pakistan. Det sto: «Helt siden bruddet mellom India og Pakistan i 1947 (...)». Den riktige formuleringen er: «Helt siden bruddet med Storbritannia og delingen i India og Pakistan i 1947 (...)». Artikkelen ble endret 22. mai 2024.