– Jeg er nok den mest kjente personen fra Heistad.

Under et vorspiel forleden kveld ramlet plutselig denne frasen ut av meg. La meg bare gjøre én ting klart. Jeg går ikke rundt og ser på meg selv som en kjent person. Jeg tror ikke noen bryr seg om at jeg kommer fra et lite tettsted i Porsgrunn kommune. Og jeg går ikke rundt og tenker at jeg egentlig burde vært med på «Farmen kjendis». Det har jeg ikke engang lyst til. (Jeg er riktignok åpen for «Skal vi danse» den dagen jeg eventuelt blir kjendis på ordentlig).

Kommentaren falt under en samtale om kjentfolk fra Grenlandsområdet som hadde gjort det stort. Jeg var ruset. En blandingsrus bestående av whisky, NonStop og et innlevert bokmanus. Men akkurat som den overmodige sagnfiguren Ikaros, med de pålimte vingene, fløy jeg for nær solen.

Mine sambygdinger begynte raskt å namedroppe Heistad-kjendiser. Førstemann var sanger og TV-profil Didrik Solli Tangen. Og dermed fulgte selvfølgelig hans bror Emil Solli Tangen med på kjøpet.

Limet på vingekonstruksjonen min begynte å gå i oppløsning. Jeg var i fritt fall, på vei mot jorden.

Den opprinnelige synd

Hovmod defineres gjerne som «overdreven stolthet» eller «ringeakt for andre», og i kristendommen regnes dette for å være opphavet til de andre dødssyndene. Sinne, grådighet og fyll er som myggstikk å regne, i forhold til hovmod. Dét hevdet i alle fall Narnia-forfatter C.S. Lewis. Og i Bibelen står følgende advarsel å lese: «Den vise skal ikke rose seg av sin visdom».

Men over til fakta-seksjonen. En lang rekke forskningsresultater viser nemlig at mange er tilbøyelige til å se seg selv som «overlegne» de andre. Gifte par tror at deres forhold er mindre sexløst enn naboparets, arbeidstagere er overbeviste om at de har en mer lysende fremtid enn kollegene, og de fleste bilister synes de selv er mye bedre til å kjøre enn idiotene de må dele veien med.

Det er ikke noe galt i å ha høye tanker om egne ferdigheter. Forskning viser til og med at det kan være fordelaktig fordi slike forestillinger rett og slett kan bidra til et lykkeligere liv. Men i forskningslitteraturen, så vel som i Bibelen, krysses det en grense idet du gir uttrykk for egen fortreffelighet.

Dom som sier dom er dumme

Forskere tilknyttet universitetene i Leuven og Southampton satte i 2012 opp en rekke eksperimenter hvor observatører ble stilt overfor deltagere som i forskjellig grad ga uttrykk for egne ferdigheter, fra såkalt ikke-komparative utsagn (jeg er god til å skrive), til komparative overlegenhetsutsagn (jeg skriver bedre bøker enn den og den).

Sistnevnte type utsagn ble ikke kun oppfattet som et uttrykk for selvtillit, men også som en klar devaluering av andre. Som en konsekvens av dette følte også observatørene på en devaluering av seg. Dermed fikk de mindre sympati med avsenderen. Med andre ord: Dom som sier dom er dumme, dom oppleves som dumme dom.

Resultatene ble lagt frem i forskningsartikkelen med den avslørende tittelen «You Can Self-Enhance, But You'd Better Not Show It».

Bedre med skryt enn syt

En av forskerne som bidro, har senere vært medforfatter av en artikkel som tar for seg et viktig element innen hybrisforskningen, nemlig det man kaller for komparativ optimisme. Altså troen på at det er mer sannsynlig at du selv vil lykkes i fremtiden, enn at andre vil det. Disse forsøkene viste at alt håp ikke er ute for den vise som roser sin egen visdom.

Observatørene i denne studien hadde faktisk litt mer til overs for komparative optimister, enn komparative pessimister.

De fleste vil heller henge med en som gir uttrykk for tro på fremtiden og egne ferdigheter (en vakker dag skal jeg bli valgt ut til «Skal vi danse» foran Emil Solli Tangen), enn noen som kringkaster sin egen håpløshet (jeg suger og kommer aldri til å bli invitert til «Skal vi danse»). Heller skrytepave enn sytepave, lyder budet fra forskningen.

*

Den neste kjente personen fra Heistad som dukket opp, var Bård Hoksrud – den joviale Frp-politikeren med forkjærlighet for pins og vannscootere. Deretter fulgte den avdøde schlagerkongen Ronald Holmberg. Teller han da? Ronald måtte med. Det var alle helt enige om i sin iver etter å straffe meg for mitt komparative overlegenhetsutsagn.

Hva med fotballspiller Espen Ruud? Høyreback på Odd med 35 landskamper. Han kommer strengt tatt fra det tilstøtende tettstedet Brattås, men han har gått på Heistad ungdomsskole. Han fikk innpass.

Dermed kom også to lokale barnestjerner fra nittitallet med: Arnar og Runar Halldorsson. Bedre kjent som duoen The Boys, og som hadde suksess med de tre selvtitulerte albumene «The Boys», «The Boys 2» og «The Boys 3».

Midtstopper i stallen til Bodø/Glimt, Odin Bjørtuft, og skuespiller Tone Mostraum kommer visst også fra mitt hjemsted. Kanskje er jeg da den tiende kjenteste personen fra Heistad. Akkurat nå, vel å merke. For en vakker dag skal jeg nok bli valgt ut, foran The Boys eller Bård Hoksrud, til å være med på «Skal vi danse».

– Kan idéhistoriker og forfatter Magnus Helgerud fra Heistad komme til gulvet for sin Rumba!

Komparativ optimisme, der altså. Men kanskje best å holde slikt for seg selv?

Kilder: Forskningsartiklene «The downside of comparative optimism displays» (Vera Hoorens m. fl., 2016), og «You Can Self-Enhance, But You´d Better Not Show It» (Vera Hoorens m. fl., 2012).

* fra gresk mytologi: overmot eller hovmod som et menneske viser når det prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt.