Hundrevis av stearinlys er tent i den maya-katolske kirken i San Juan Chamula i Chiapas, sørøst i Mexico. På et betonggulv dekket av furunåler sitter familier på huk og ber foran hvert sitt alter av urter og levende lys. Noen har med seg en høne som skal ofres, mens andre har med et egg ment å helbrede sykdom. Men det er også noe annet som overrasker: Alle flaskene med Coca-Cola som står på alteret.

– De bruker det til å holde onde ånder på avstand ved å sprute Coca-Cola på ilden, forteller en av kirketjenerne.

Før ble det visstnok brukt posh, en tradisjonell spritvariant av mais, til slike seremonier. Men ettersom misjonærer fra den protestantiske kirken forbød alkohol, ble den velkjente leskedrikken et brukbart alternativ. Men Coca-Cola har ervervet flere roller i Chiapas. I mangel på rent drikkevann er leskedrikken også blitt det viktigste alternativet for å slukke tørsten. 

Offergaver Coca-Cola er et vanlig syn på alteret i kirken i San Juan Chamula i San Cristóbal. Foto: Diana Bagnoli

Kampen om grunnvannet

Chiapas er regionen med mest vann pr. innbygger i Mexico. Særlig i høylandet rundt San Cristóbal, hovedsetet i regionen, er det rikt med underjordiske akvifere, grunnvannsreserver som forsyner byen og omkring-liggende landsbyer. Det har akviferene gjort i årtusener.

Klimaendringer, avskoging og nedbygging av våtmarker har gjort det naturlige vannsystemet mer sårbart. Samtidig har mangelen på vedlikehold av vannrørene bidratt til å forverre situasjonen. Men etter at Coca-Colas partner Femsa, det største Coca-Cola-tapperiet i verden, fikk konsesjon til å pumpe opp ikke mindre enn 1,3 millioner liter vann daglig til sitt produksjonsanlegg av sukkerbrus i San Cristóbal, er regionens grunnvann blitt stadig mer utilgjengelig for befolkningen.

I dag har kun én av tre tilgang på rennende vann i Chiapas, ifølge Mexicos statistiske byrå INEGI. I San Cristóbal har den alvorlige vannmangelen resultert i at sykdommer som salmonella og tyfus er blitt endemiske, og dermed opptrer jevnlig i befolkningen. I de perioder det er vann i springen, er det helt udrikkelig, forteller vannaktivisten Fernanda Coatl.

– Det kommer jevnlige sykdomsbølger fra vannet. Det var nesten så jeg mistet min partner av tyfus i fjor på grunn av forurensningen. Det gjør at vi blir tvunget til å kjøpe vannet vi tidligere hadde tilgang på, forteller hun.

Skarp kritiker Fernanda Coatl sammenligner Coca-Cola med narkotikakartellene. – Først fratar de deg vannet, så fasiliterer de alt slik at det skal være enkelt å selge. Så kommer de med Coca-Cola dypt inn i jungelen, som om det var en gave, når de bare er ute etter å profittere på folks avhengighet, som om det var kokain, hevder vannaktivisten. Foto: Mikal T. Larsen

Fernanda Coatl arbeider blant annet med å hjelpe urfolkssamfunn i utkantstrøk i å bygge regnoppsamlingsanlegg, for å gjøre dem mer rustet til den nye normalen. Hun beskriver en forretningspraksis som har gått på bekostning av samfunnet, folkehelsen og naturen.

– Det er ikke bare en vannkrise. Det er en avhengighetskrise, en helsekrise, en sosial krise og en miljøkrise, som urbefolkning og fattige rammes hardest av. Coca-Cola har skapt et problem for å selge løsningen tilbake i sukkerform.

Tapperiet Femsa er forelagt påstandene, men selskapet har ikke svart på gjentatte henvendelser.

Selskapet har tidligere uttalt at anlegget skal ha liten påvirkning på regionens vannforsyning, og bemerker blant annet at brønnene deres er dypere enn kildene som forsyner innbyggerne.

Etter flere henvendelser skriver The Coca-Cola Company i en uttalelse at de erkjenner utfordringene knyttet til vanntilgangen i San Cristóbal. Selskapet forteller at det gjennom et tiår har arbeidet med lokalsamfunn og frivillige organisasjoner for å bidra med å forbedre tilgangen til vann, med investeringer i bærekraftige vannforvaltnings-prosjekter, leveranser av vanntanker og montering av regnsamlingsanlegg.

The Coca-Cola Company skriver videre at vann er en prioritet for selskapet, fordi det er «avgjørende for liv, for våre drikkevarer og for lokalsamfunn vi tjener». Og videre: «Vi overholder alltid lokale lover og reguleringer, og er dypt forpliktet til etisk forretningspraksis og menneskerettigheter. Vi vil fortsette å arbeide med lokale partnere for å støtte vannsikkerhetstiltak i regionen.»

Epidemi av diabetes

Likevel er Coca-Colas tilstedeværelse i Chiapas alt annet enn beskjeden. På hvert eneste gatehjørne får man øye på den ikoniske logoen: håndmalt på utsiden av familiekiosker, på restauranter, i hendene til barn og på leveransebilene. Coca-Cola har funnet veien inn i kulturen, identiteten og religionen.

Det forteller også statistikken. Det er så godt som ingen andre i verden som drikker like mye sukkerholdig brus som innbyggerne i Chiapas. En studie fra 2019 fant at chiapanesere drikker omtrent 683 liter brus pr. person i året, eller omtrent 2 liter hver dag. Til sammenligning drikker nordmenn omtrent 115 liter brus i året, som også er i øvre halvdel globalt.

– Bruskonsumet i Chiapas har ført til en alvorlig helsekrise, forteller Marcos Arana, lege og forsker ved Mexicos nasjonale institutt for medisinsk vitenskap og ernæring.

Han viser til at diabetes nå er den nest hyppigste dødsårsaken i regionen.

– Vi ser også høye nivåer av fedme, hjerte- og karsykdommer og generell forverring av tannhelsen. Det kanskje mest bekymringsfulle er at forbruket starter i svært ung alder. Vi har dokumentert at selv babyer blir matet med brus her, sier Arana.

Han forteller at det i dag hovedsakelig er voksne som rammes av diabetes, men at han er redd for at det vil endre seg.

– Nå ser vi en generasjon som står overfor kroniske sykdommer som tidligere har vært ikke-eksisterende i mange lokalsamfunn, og mange har heller ikke muligheten til å få den behandling de trenger.

The Coca-Cola Company skriver i sin uttalelse at de deler synspunktet til mexicanske myndigheter om at det er behov for å ta tak i problemet med fedme i landet, og å redusere høyt sukkerforbruk:

«Vi støtter åpenhet og informerte forbrukervalg og er stolte av å kunne tilby et utvalg av drikkevarer med enten redusert sukkerinnhold eller uten sukker. Vi har også tydelig merking på våre drikkevarer slik at forbrukere kan ta beslutninger som samsvarer med deres personlige mål.»

Har ikke annet valg

Ifølge antropolog Jaime Tomàs Page Pliego ved Universidad Nacional Autonoma de Mexico har Coca-Cola målrettet markedsført sine produkter mot urbefolkningen. I sine studier viser han til hvordan Coca-Cola tilbake til 1960-tallet oversatte reklamer til urfolksspråk som tsotsil og tsetal, brukte bilder av urbefolkning i tradisjonelle drakter som drikker Coca-Cola, og markedsførte brusen i reklamekampanjer med koblinger til mayakultur og religion. Dette har knyttet Coca-Cola til identitet, kultur og til og med religiøse praksiser. Slik er brusen også blitt innlemmet i ritualer, på samme måte som i kirken i Chamula, forklarer Arana.

Men det er flere faktorer som spiller inn. For mens nabolag og lokalsamfunn mangler tilgang på trygt drikkevann, er Coca-Cola tilgjengelig i alle butikker.

– Brus er blitt et pålitelig alternativ når vannforsyningen svikter. Det har gjort at sukkerbrus noen steder har erstattet vann som hydreringskilde, særlig de steder der tilgangen til drikkevann er spesielt begrenset, sier forskeren.

Tapperiet Femsa leverer Coca-Cola-produkter til over 800 000 utsalgssteder i Mexico og driver mer enn 20 000 nærbutikker. I distribusjonsavtaler med små nærbutikker er direkte levering og gratis kjøleskap blant fasilitetene som tilbys, ting som ofte er uoverkommelige investeringer for små forhandlere, ifølge Marcos Arana.

Vannaktivist Fernanda Coatl forteller at urbefolkningen aldri har hatt noen relasjon til slike ting tidligere, da de lenge har levd relativt isolert fra resten av samfunnet, men at det nå dukker opp Coca-Cola på «magisk vis» til de mest isolerte landsbyer dypt inne i jungelen.

– Små landsbyer kan ikke stole på at det kommer vannleveranser når de trenger det, men Coca-Cola-bilene kommer alltid, forklarer hun.

For Lila Belhem Avendano Villafuerte, aktivist og datter av tidligere guvernør for zapatistbevegelsen, en sosial urfolksbevegelse som krever autonomi i Chiapas, mener at det er strukturelle samfunnsårsaker til at folk fortsetter å drikke sukkerbrus, når de vet at det ikke er godt for dem.

– Chiapas er det fattigste området i Mexico med en av de høyeste prosentandelene med urbefolkning. De vet at cola tar livet av dem. Men det er også det eneste alternativet de har når brønnen er gått tørr. Sukkeret gir dem de ekstra kaloriene noen familier trenger for å overleve. Coca-Cola stilner også sulten i de verste periodene, sier hun.

Coca-Cola Mexico har ikke svart på flere henvendelser knyttet til deres markedsførings- og distribusjonsmetoder.

Da en julekampanje for Coca-Cola i 2015 viste lyshudede mennesker pynte et Coca-Cola-inspirert juletre i et urfolksområde i Mexico, møtte selskapet kraftig kritikk fra urfolks- og menneskerettighetsorganisasjoner. Coca-Cola beklaget kampanjen og uttalte at «intensjonen var det stikk motsatte av kritikken vi mottok». Selskapet understreket samtidig at kampanjen aldri var ment å fornærme eller nedverdige urbefolkningsgrupper.

Peker på dårlig infrastruktur

Den mexicanske drikkevareforeningen MexBeb, som representerer produsenter og tappere av alkoholfrie drikkevarer i Mexico, mener vannforbruket til produksjonsanlegget i San Cristóbal kun er en dråpe i havet.

«Mangler i offentlig vannforsyning skyldes dårlig infrastruktur, ikke driften av tappeanlegget», skriver Vicente Rodríguez Woog, kommunikasjonsdirektør i foreningen, i en e-post.

Ifølge Rodríguez Woog må vannforbruket til leskedrikk ses i sammenheng med det totale vannforbruket, og han hevder at landbruket står for størsteparten av vannforbruket i regionen.

Rodríguez Woog skriver også at vannreservene i Chiapas er tilstrekkelige til å gi rom for tildeling av enda flere vannkonsesjoner, og at FNs (UN Water) vannklassifiseringsprogram ikke har registrert grunnvannsreservene i regionen til å være under vesentlig press. 

Betaler 0,000002874 kr for 1 liter vann

Rosario Aguilar Arguello, en antropolog som bor i sentrum av San Cristóbal, regner med å betale 1200 mexicanske pesos (ca. 670 kroner) for vann i rørene og ytterligere 4000 pesos (2240 kr) i året for leveranser med drikkevann. Det tilsvarer en gjennomsnittlig månedslønn i Chiapas.

For selskapet Femsa er prisen en annen. Ifølge en rapport fra en koalisjon bestående av 101 miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner betaler Femsa kun 2600 pesos i året, tilsvarende 1450 norske kroner for sin lisens. Forfatterne av rapporten omtaler beløpet som «absolutely ridiculous».

I en prisvinnende dokumentarreportasje, publisert av de latinamerikanske gravejournalistikknettverkene Connectas og Poplab.mx i 2023, vises det til hvordan Coca-Cola gjennom politisk innflytelse har fått enorme vannkonsesjoner i Mexico. Blant annet var landets president fra 2000 til 2006, Vicente Fox, tidligere leder for Coca-Cola i Mexico. I sin periode som statsoverhode utnevnte han en tidligere direktør i Coca-Cola til å lede Conagua, Mexicos vannmyndighet som utdeler vannkonsesjoner i landet. Forholdet er benyttet av kritikere som illustrasjon på tette bånd mellom næringsliv og stat.

Conagua har ikke svart på henvendelser om hvorfor Femsa i dag betaler så lite for vannet.

Vannmyndigheten har tidligere uttalt at det ikke foreligger juridisk grunnlag for å tilbakekalle Coca-Cola Femsas vannkonsesjon i San Cristóbal. Myndighetene har begrunnet dette med at de vurderer grunnvannsreservene i området som stabile, og at selskapets vannuttak etter deres vurdering ikke påvirker byens samlede vannforsyning.

Sertifisert som bærekraftig

Mot protester fra miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner søkte Coca-Cola Femsa i 2024 om sertifisering for bærekraftig vannforvaltning fra Alliance for Water Stewardship (AWS) ved sitt anlegg i San Cristóbal.

I mars 2025 fikk de godkjenning etter den globale standarden for bærekraftig vannforvaltning. Femsa skriver blant annet i sin pressemelding at sertifiser-ingen fyller dem med stolthet.

«Innovasjon innen vannforvaltning er synonymt med effektivitet og bærekraft. AWS-sertifisering gjenspeiler vår visjon for forsyningskjeden vår, der hver dråpe vann teller», kommenterte Rafael Ramos, teknisk direktør i Coca-Cola Femsa.

Sertifiseringen vurderer i hovedsak selskapets interne vannforvaltning, overholdelse av gjeldende lover, effektivitet og avløpshåndtering. Den tar derimot ikke stilling til hvorvidt vannuttaket på-virker lokalbefolkningens tilgang på vann.

I 2025 forpliktet Coca-Cola Mexico (IMCC) seg til å redusere vannforbruket, og i fremtiden å kunne returnere mer vann enn det selskapet bruker til produksjonen av sukkerbrus. Selskapet skriv-er i en pressemelding at det har som mål å oppnå 100 prosent regenerativt vannforbruk innen 2030.

I en underskriftskampanje i regi av menneskerettighetsorganisasjonen Cepazdh er påstanden at vannforbruket utnytter, forurenser, fratar og privatiserer en livsnødvendig ressurs. Organisasjonen frykter at sertifiseringen fører til ytterligere anerkjennelse, større investortillit og en styrket sosial lisens til å operere i området.

«Sertifiseringen tjener kun selskapets økonomiske og politiske interesser, og strider mot de grunnleggende prinsipper for etikk og liv», hevdes det i kampanjen.

Ikke alene

Det er ikke bare i Chiapas at Mexicos innbyggere lider av vannmangel. I 2024 var vannkildene som forsyner hovedstaden Mexico City, på et historisk lavt nivå. Flere fryktet at storbyen skulle stå uten vann i løpet av året.

Det samme ser man flere steder i verden. Klimaendringer, urbanisering, befolkningsvekst og vannforsyning til jordbruk, industri og husholdning legger press på verdens vannressurser. Vannet brukes opp hurtigere enn naturen klarer å fylle på.

Det krever 28 liter vann å produsere en halv liter Coca-Cola, fra jordbruk til ferdig produkt, hvorav 15 liter er «grønt regnvann» (nedbør som blir værende i jordsmonnet, altså ikke vann som hentes fra elver, innsjøer eller grunnvann), 1 liter «blått vann» (overflate- og grunnvann) og 12 liter «grått vann» (vannet som trengs for å gjenopprette vannkvaliteten etter miljøbelastning fra f.eks. nitrogen, fosfor og plantevernmidler lekket ut i nærliggende vannveier).

Enda 7 liter vann går med om transport og produksjon av plastflasker regnes inn.

Dette konkluderte selskapet selv i en rapport utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonen The Nature Conservancy tilbake i 2010. Hvorvidt tallene er de samme i dag, har ikke Coca-Cola svart på spørsmål om, men produksjonsanlegget i San Cristóbal hevdet i en rapport fra 2024 at de isolert sett bruker 1,2 liter vann for hver liter brus, og at dette er under gjennomsnittet for andre tapperier.

Tilgang på rent vann er en grunnleggende menneskerettighet, slik det er vedtatt av FN. Likevel mangler 2,2 milliarder mennesker trygt drikkevann i dag. Ifølge FNs spesialrapportør for retten til trygt drikkevann og sanitærforhold, Pedro Arrojo-Agudo, handler vannkrisen mange steder ikke om mangel på vann, men om hvem som har tilgang, noe utsendingen gjentok under en tale til FNs menneskerettighetsråd i 2025. Men pilene går i riktig retning. Flere har nå tilgang til rent vann enn tidligere.

I Chiapas lar regnet vente på seg. Men vannaktivist Fernanda Coatl har tro på de nye oppsamlingsanleggene for regnvann i landsbyen.

– Jeg er ikke blind. Jeg ser at så mye allerede har gått tapt. Men jeg gir ikke opp troen på en fremtid med rent vann i springen og i elvene våre. For det finnes ingen annen utvei.

Kilder: Comisión Nacional del Agua (Mexicos nasjonale vannmyndighet), Semarnat (Mexicos miljø- og naturressursdepartement, Climate Risk Country Profile in Mexico (World Bank Group, 2024), Universidad Nacional Autónoma de México (2017): «Climate Change-Sensitive Cities: Building capacities for urban resilience, sustainability, and equity», Urban Agenda, Platform US (2021): «Progress report on the implementation of the new urban agenda in Mexico», Galdos-Balzategui, A., Carmona de la Torre, J., Sánchez-Pérez, H. J., Morales-López, J. J., Torres Dosal, A. & Gómez Urbina, S. et al., 2017: «Quantitative microbial risk assessment of drinking water in San Cristóbal de Las Casas, Chiapas, Mexico», Jaime Tomàs Page Pliego et al., 2019: «Sweet Exterminiation: How soda and beer triggered an epidemic of diabetic disorders among the Highland Mayans of Chiapas, Mexico», Coca-Cola Femsa (2023): «Coca, Integrated Report», «Coca-Cola Company and The Nature Conservancy Release Water Footprint Report» (2010), Nasa, unwater.org, jurist.org, statista.com, socialmedicine.info, urbanagendaplatform.org, Mexico News Daily, sancristobalpost.com, investors.coca-colafemsa.com, eleconomista.com.mx, inegi.org, nofrackingmexico.org, business-humanrights.org, The Guardian