• Toppidrett Norske Magnus Carlsen i aksjon under sjakkturneringen Tata Steel Masters i Amsterdam i Nederland i januar 2023. Foto: Koen van Weel/AFP/NTB

Norge som sjakkens «svarte svane»

Norge som sjakkens «svarte svane»

Mot alle odds: At lille Norge, uten særlige sjakktradisjoner, har fostret verdens, kanskje historiens, beste sjakkspiller, har overrasket alle. Men en «boble» av organisert sjakk på 1990-tallet da Magnus Carlsen vokste opp, kan forklare det mystiske «sjakk-sjokket».

Fra utgave:

«Han bor i et land uten noen som helst sjakktradisjon», sa Garry Kasparov, datidens ubestridte nummer én i verdenssjakk, om den 14 år gamle Magnus Carlsen i 2004.

Selv kommer Kasparov fra Russland, et land som, alene eller som del av Sovjetunionen, hadde vært verdens fremste sjakkland siden andre verdenskrig.

 

Russisk folkesport Bildet fra Gorkij Park i Moskva fra august 1965 viser den massive, folkelige interessen for sjakk. Foto: Toppfoto/NTB

  

Russerne fostret ikke bare Kasparov, men to av de fire andre største navnene i sjakk – Anatoly Karpov og Boris Spasskij. Russland har i dag det høyeste snittet på sine ti beste spillere (en av mange måter å måle et «sjakkland» på) og hadde samtlige verdensmestere i sjakk fra 1948 til 2000, med et kort unntak for det fjerde store navnet – amerikaneren Bobby Fischer.

 

Eneren ble slått I 1972 ble en av Russlands mange verdensmestre, den legendariske russiske spilleren Boris Spasskij (over avbildet i 1982), slått av amerikaneren Bobby Fischer i Reykjavik på Island. Foto: Ullstein bild/Getty Images

 

Amerikaneren Fischer slo russeren Spasskij i et «kaldkrigs-sjakkspill» på Island i 1972, så berømt at det siden ble laget musikal av. Men at amerikanere vant i sjakk, var heller unntaket enn regelen. Og at verdens beste skulle komme fra Norge, var nok den gang helt utenkelig.

Det var utenkelig for de fleste – frem til Magnus Carlsen vant VM-tittelen i 2013 – og hoppet i bassenget av glede. Før ham hadde alle verdensmestere i tre generasjoner kommet fra Russland, Ukraina, Usbekistan, Armenia og Bulgaria – eller fra sjakkens historiske hjemland, India.

 

En svart svane

«Magnus Carlsen er fantastisk, men han er et unntak. Vanligvis kreves det aktive, store og organiserte sjakkmiljøer for å produsere og trene talenter.» Det sa den nå avdøde estiske sjakktreneren Leonid Peleshev da Carlsen vant sitt første VM.

 

Så et unntak i Magnus Den estiske sjakktreneren Leonid Peleshev kalte Magnus Carlsen «en svart svane», fordi Norge ikke er et sjakkland.

 

I Estland, som mange land i den gamle Østblokken, dyrkes sjakk litt som Norge og Sverige har dyrket ski, med breddeidrett, lokale klubber, talentspeiding, trening fra tidlig alder og siling av de beste gjennom konkurranser.

De beste sjakktalentene trenes videre som i en toppidrett – med utallige treningstimer og studier av klassiske åpninger og sjakkteori. Norge har ikke hatt en massetradisjon for sjakk å ta av, og mange mener derfor som Peleshev, at en norsk sjakkspiller på toppen av verden var omtrent som en «svart svane» – noe man ikke trodde fantes, før det dukker opp.

 

Rødøy vs. sjakk som skolefag

Ideen om en slags svart svane får også støtte av Torstein Bae, sjakkommentator i NRK.

– Talentene i sjakk dukker som regel opp fra land med breddesjakk. Det er land som har apparat for å hente frem enere. I India spiller de til og med sjakk i skolen. Det står i sterk kontrast til Norge i dag og særlig Norge før i tiden, sier han.

Den samme erfaringen har Hans Olav Lahlum, forfatter og sjakkspiller som har kommentert sjakk for VG og TV 2. Sammen med stormester i sjakk, Atle Grønn, har Lahlum skrevet bok om verdens beste sjakkspillere.

– Da jeg vokste opp på Rødøy på 1980-tallet, var det i praksis ingen å spille mot. Ellers ville jeg nok spilt time etter time med sjakk. Dukket det opp et sjakktalent på slike steder, var det ingen som kunne utfordre henne eller ham, og så forsvant muligheten, forteller Lahlum.

Et eksempel kan være blaffet av en norsk verdenssjakkstjerne på 1960-tallet, Svein Johannessen fra Mjøndalen. Han hadde ikke mye miljø å bryne seg på.

– I høyden kunne han vel studere noen sovjetiske sjakkblader, sier Bae, og dermed røk antagelig sjansen til noe mer.

 

Manglet utviklende motstand Svein Johannessen (t.h.) fra Mjøndalen var Norges største sjakkstjerne på 1960-tallet, men klarte ikke å hevde seg ute i verden. Her i et parti mot Yngvar Barda under en landsturnering i sjakk i Oslo i juli 1959. Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTB

 

– Norge er ikke noe sjakkland, så vi har ikke æren for Magnus, er Lahlums konklusjon.

 

Boble av stormestere

Så hvordan kunne Magnus likevel bli så god? Svaret ligger kanskje, som Atle Grønn påpeker i en fersk bok om den norske sjakkspilleren Simen Agdestein, i det norske sjakkmiljøet Magnus Carlsen ble moden i.

Carlsen vokste opp i Lommedalen og på Haslum i Bærum, i en tid da det sentrale Østlandet kanskje var å regne som et slags lite sjakkland. Her fantes det et økosystem for sjakkspillere på slutten av 1990-tallet.

 

Briljerte Magnus Carlsen var 13 år gammel da han storspilte i en sjakkturnering i Reykjavik i mars 2004. Her vinner han mot Islands daværende stormester Johann Hjartarson. Foto: Omar Oskarsson/Morgunbladid/NTB

 

Norge hadde hele syv såkalte stormestere i sjakk, inkludert Simen Agdestein, som ble Magnus' trener på den nye sjakklinjen på Norges Toppidrettsgymnas. Det var også flere såkalte internasjonale mestere i sjakk. En av dem, Bjarte Leer-Helgesen, trente Magnus i en tidlig fase.

– Jeg visste at Magnus hadde et talent, og regnet med at han kom til å markere seg grundig, men ikke at han skulle gå hen og bli verdensmester, sier Leer-Helgesen. Han husker at Magnus hadde perfekt «sjakk-gehør».

– Han leter etter en harmoni. Kanskje han kan ‘høre’ et falskt trekk, på samme måte som musikere hører om en akkord er feil, sier den tidligere treneren.

 

Møtte sjakklegende Magnus Carlsen og Garry Kasparov møttes igjen over sjakkbrettet i september 2014, drøye ti år etter at de spilte mot hverandre i Reykjavik da Carlsen var 13 år. På et hotell i New York deltok de på hvert sitt lag under et sponset arrangement i regi av ulike aktører fra finansmiljøet på Wall Street. Magnus Carlsen anser Garry Kasparov som tidenes beste sjakkspiller. Foto: Pontus Höök/NTB

  

Lykketreff og familie

Carlsen fikk altså tidlig gode trenere og brynt seg på store spillere. Ikke minst kom han fra en familie som støttet ham og tok fri fra jobb for å reise med ham på turneringer. Faren, Henrik Carslen, var selv sjakkspiller, og i dag er han sønnens manager.

 

Støtte hjemmefra Henrik Carslen var selv sjakkspiller og er i dag sønnens manager.

 

Takket være alt dette, og en god hjerne for sjakk, ble Carlsen selv stormester før han var 14 år og spilte i verdenstoppen allerede som 15-åring.

Da fikk han Simen Agdestein som trener. En annen NM-vinner, Torbjørn Ringdal Hansen, som senere ble stormester, var sivilarbeider på samme skole.

Fakta

Sjakkens historie

> Sjakk er et av verdens mest populære spill, og det er anslått at over 600 millioner mennesker spiller på verdensbasis.

> Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia.

> Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler er spanske fra 1400-tallet.

> På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet og fikk sin første verdensmester i 1886. Da var Frankrike verdens fremste sjakkland. Russland overtok på 1940-tallet.

> Fra 1950-tallet er datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk.

> Sjakkprogrammene er blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i en match over flere partier.

Kilde: Store Norske Leksikon

 

Kreativ sjakk vs. «puggesjakk»

> I sjakk skilles det ofte mellom den «kreative» skolen, der man «tenker seg frem» til nye åpninger og innoverer, versus den «sovjetrussiske sjakkskolen», som ble til da Sovjetunionen satset på sjakk fra og med 1940-tallet.

> Den sovjetrussiske sjakkskolen tok spillet fra kunst og spill til vitenskap og sport – og brukte trening, strategier og teoretiske studier.

> Også indiske Viswanathan Anand tilhører denne tradisjonen.

> De fleste vil si at Magnus Carlsen representerer den mer kreative sjakken. Han leser teorien selv og regnes som en uforutsigbar spiller. Han bruker ulike kreative åpninger for å komme ut av teorien så raskt som mulig, mens de fleste han spiller mot, har konkrete åpninger de pleier å spille på.

> Kampen mellom «puggesjakk» og den kreative sjakken er nok langt fra over, sier de fleste eksperter, men i den lange krigen mellom de to skolene, er Magnus Carlsen en seier til kreativ sjakk.

 

Datamaskinene slår mennesker

> Hvis datamaskiner var et land eller en spiller ville de nok få tittelen som verdens beste sjakkland og -spiller.

> «Datamaskinene er blitt så gode at futten går litt ut av langsjakk. Nivået blir så utrolig høyt med dataprogrammer som får evig lang tid til å tenke trekk. Det blir nesten perfekte spill. Hvis du vil ha perfeksjon, la to datamaskiner spille mot hverandre. Ingen mennesker kan matche det maskinene driver med da», sier Torstein Bae, ekspertkommentator i NRKs sjakksendinger.

> Dette er en av grunnene til at mange nå ser til lynsjakk som den nye hovedformen for sjakk.

  

– Kort sagt var det en serie lykketreff som gjorde sitt for Magnus. Litt tilfeldigheter og mye støtte fra familien, sier Bae.

Der hadde Norge flaks, mener han, for det er vanskelig å produsere et slikt talent.

– Det er jo en del land som satser på sjakk nå, for sjakk har fått prestisje. Du kan få gode landslag ved å satse, som Kina nå har klart. Men å skape en verdensmester, er vanskeligere. Tyskerne har alltid drømt om det, men aldri lyktes, sier Bae.

 

Skal knuse glasstaket i sjakkpoeng

Norge har altså sikret seg verdens beste spiller, etter de fleste mulige målestokker for hva som er «best». I fjor sa han frivillig fra seg det som regnes som sjakkens «trone», VM-tittelen, men alle vet at han likevel er best i dag.

Magnus er den høyest rangerte spilleren i verden i rene FIDE-poeng, som sjakkspill måles i.

– Han vinner stort sett det han er med i. Hans dårligste nivå er på høyde med det beste til de andre i eliten, sier Bae.

I stedet for å vinne flere VM, har Carlsen satt seg det hårete målet å nå 2900 FIDE-poeng. Ingen mennesker har til nå klart dette «glasstaket», og for tiden ligger han på 2859.

Ekspertene er delt i om det overhodet er mulig for ham.

 

Historiens beste spiller

Men den andre løpende diskusjonen om Carlsens plass i sjakken, er hvorvidt han allerede har gått forbi alle forgjengere og er blitt historiens beste spiller? Det vanlige svaret på hvem det skal være, har lenge vært nevnte Garry Kasparov.

Kasparov var verdensmester fra 1985 til 2000. Dermed dominerte han sjakken i 20 år, og holdt VM-tittelen lenger enn noen har klart – og lenger enn Carlsen har gjort, nå som han har «abdisert».

Andre navn på samme blokk er de nevnte Karpov og Fischer. Men nå kan Magnus toppe dem begge.

Det mener i hvert fall Hans Olav Lahlum.

– Da jeg skrev boken om historiens største sjakkspillere i 2018, konkluderte vi med at Kasparov fortsatt var historiens beste sjakkspiller, sier han.

Men Lahlum ombestemte seg etter sjakk-OL i 2022.

– Det var en så klar seier. Og Kasparov var riktignok verdensmester i 15 år og Magnus bare ti, men Kasparov ble slått, mens Magnus er ubeseiret. Dessuten har Magnus tatt seiere i hurtigsjakk og Fischer-sjakk. Disse fantes ikke på Kasparovs tid, og vi kan derfor ikke vite om han ville gjort det samme. Men det er et faktum at Magnus har spilt dem, vunnet og bevist seg best i flere typer sjakk. Dessuten er motstanden hardere i dag enn da Kasparov var på toppen. Derfor er Magnus Carlsen, slik jeg ser det, historiens beste spiller.

Bae er ikke like sikker.

– Selv om det spilles på høyere nivå i dag og Magnus har titler i lynsjakk, som ikke fantes da Kasparov spilte, holder jeg ennå en knapp på Kasparov, sier han.

Magnus Carlsen selv vil ikke kommentere spørsmålet om han har krysset linjen til å bli historiens beste.

Far og manager, Henrik Carlsen, sier til Aftenposten Innsikt at Magnus gjentatte ganger har sagt at han anser Kasparov som tidenes beste spiller.

– Den korte tiden som er gått siden, har neppe endret på dette. Det er jo litt tidlig å ‘telle opp’ for Magnus ennå.

  

 

Rekordinteresse Elever ved en skole i Entebbe i Uganda deltar i Father Grimes' årlige nasjonale sjakkturnering 9. mai. I Uganda var sjakk tidligere forbeholdt de utdannede, og undervisning ble tilbudt kun ved eliteskoler. Phiona Mutesi, som vokste opp i ghettoen, men med gode hjelpere, ble en sjakkstjerne og fikk sin livshistorie dramatisert i en spillefilm. Hun har inspirert en hel generasjon av ugandiske barn, og stadig flere vil delta i turneringer som denne. Foto: AFP/NTB

 

Nye sjakkland på vei

Før krevdes som regel breddesjakk, men etter digitaliseringen av sjakk, mener de fleste at en god sjakkspiller i fremtiden kan dukke opp hvor som helst. De siste årene har verden sett sjakktalenter komme fra både Kina, Vietnam, Iran, Cuba og mange andre steder.

På samme måte som Carlsen har skapt sjakkinteresse i Norge, har den indiske verdensmesteren han slo, Viswanathan Anand, gjort India til et «sjakkland» som satser.

De siste årene har også Kina, som del av sine supermaktambisjoner, satset på den globale prestisjesporten.