Det østasiatiske landet som på samme tid er konservativt og trendy, har forvist all tatoveringsvirksomhet til legekontorer og sykehus. I 1992 vedtok høyesterett at tatovering skal defineres som medisinsk virksomhet på grunn av infeksjonsfaren. Våren 2022 ble forbudet vedtatt opprettholdt, til stor frustrasjon for tusenvis av tatovører.
Japan, som hadde en lignende lov, ikke på grunn av hygiene, men assosiasjoner til mafiaen yakuza, opphevet den i 2020. Det betyr riktignok ikke at det sosiale stigmaet er helt borte der heller.
«Farseaktig nok til å få folk til å le», kommenterte den sørkoreanske kjendistatovøren og fagforeningslederen Kim Do-yoon til amerikanske Vice News Today i etterkant av beslutningen. Doy, som han kalles, har tatovert både K-pop-artister og Hollywood-skuespillere, blant dem Brad Pitt og Lily Collins.
«Det er en mer patetisk avgjørelse enn vi forventet. De har ikke overbevist noen om at tatovering er en medisinsk aktivitet. Ingen tenker på den måten», mener Do-yoon.
Vil renvaskes Den koreanske tatoveringskunstneren Kim Do-yoon har grunnlagt en egen fagforening for tatovører for å ha en felles front mot myndighetene. Med 650 medlemmer i stallen vil han kjempe mot forbudet som stempler tatoveringskunstnere som kriminelle. Do-yoon mener det er på tide å få en slutt på stigmaet mot virket deres, som har måttet operere i det skjulte. Foto: Chang W. Lee/The New York Times/NTB
Hud som lerret
I Sør-Korea er interessen for tatoveringer økende. En meningsmåling gjennomført av Gallup Korea i 2021 indikerte at fire av fem sørkoreanere i 20-årene ønsket å oppheve restriksjonene. Selv om det ikke er ulovlig å vise en tatovering offentlig, er det ikke uvanlig at treningssentre og svømmehaller forbyr det, eller at tatoveringer sladdes eller tildekkes på TV og reklameplakater.
Politiet leter ikke aktivt etter ulovlige hjemmestudioer, men tatovører som blir rapportert, risikerer både bøter og to års fengsel. Doy fikk selv en bot på 5 millioner won (snaut 40 000 kr) etter å ha publisert en video hvor han tatoverer en sørkoreansk skuespiller.
Å publisere bilder kun av tatoveringene på sosiale medier, er derimot vanlig. En av de mest kjente aktørene er Ilwol Hongdam, med 352 000 Instagram-følgere. De siste ti årene har han tatovert over 4000 mennesker. Mange av kundene flyr langveis fra for å få hans kunst på kroppen, som i motsetning til japansk tatovering (irezumi) er luftig og minimalistisk.
Skjermbilde fra Ilwol Hongdams Instagram-profil.
«Noen jobber med tre eller stein – jeg er bare en som jobber med hud. Jeg vil at tatoveringer skal være en naturlig del av kunsten og samfunnet», sier Hongdam til kulturmagasinet Neocha.
Et betimelig spørsmål fra tatovørene er om forbudet egentlig hører hjemme i tiden. For yngre sørkoreanere dreier tatoveringer seg stadig mindre om voldelige gangstere og trassig motkultur, og stadig mer om kunst-uttrykk og mote.
Blekk og boyband
Fra politisk hold har det ikke vært fritt for støtte til den frie blekk-kunsten. I 2021 fremmet Ryu Ho-jeong (31), daværende medlem av Rettferdighetspartiet og tidenes yngste medlem av Nasjonalforsamlingen, et lovforslag om å liberalisere tatoveringsvirksomheten og legge hygiene- og sikkerhetsansvaret hos tatovørene.
På en pressekonferanse stilte hun i en kjole som blottla store (klistremerke-)tatoveringer på ryggen. Forbudet er usolidarisk, mente hun, i tillegg til at staten taper penger på at tatovørene ikke betaler skatt for sin ulovlige inntekt.
For å vise hvordan artister skjuler tatoveringene sine med bandasjer i offentligheten, la politikeren også ut bilder av Jungkook fra det populære K-pop-bandet BTS på sosiale medier – til sterk kritikk fra BTS-tilhengere.
Politisk drahjelp Artisten Jungkook fra K-pop-bandet BTS bandasjerte armen før en opptreden på TV for å skjule sine tatoveringer. Da publiserte den koreanske politikeren Ryu Ho-jeong bilde av Jungkoks bare hud på sin Instagram-konto, i et forsøk på å få opphevet forbudet mot tatovering i Sør-Korea.
Dette er ikke første gang boybandet har dukket opp i politisk sammenheng. Sørkoreanske menn er i utgangspunktet pålagt å starte på en minst 18 måneder lang militærtjeneste innen de fyller 28 år. Men i slutten av 2020 kom en lov om at popartister som regjeringen mener har økt sørkoreansk kulturpåvirkning internasjonalt, kan få utsettelse til de er 30 år. Den ble kalt «BTS-loven», ettersom den ble vedtatt tre dager før 28-årsdagen til gruppens eldste medlem Jin.
Lovene kan med andre ord tilpasses samfunnsendringene relativt raskt, dersom det finnes vilje. Enn så lenge fortsetter tatoveringen i Sør-Korea som en ulovlig, relativt liten, men kulturelt signifikant industri.