Da Eritrea frigjorde seg fra Etiopia i 1993, mistet sistnevnte kystlinjen. Handelen har gått via nabolandet Djibouti, noe som medfører høye kostnader, logistiske flaskehalser og strategisk sårbarhet.
Etiopia har lett etter alternativer, og i januar 2024 signerte Addis Abeba en avtale med Somaliland som åpnet opp havnebyen Berbera for trafikk.
Problemet er at Somaliland, en selverklært uavhengig stat i den nordlige delen av Somalia, ikke anerkjennes av regjeringen i sør. Mogadishu fryktet at avtalen kunne lede til en formell etiopisk anerkjennelse av Somalilands selvstendighet. Dermed økte konfliktnivået mellom Etiopia og Somalia.
Tyrkisk triumf
Så trådte Tyrkia inn som megler mellom partene. Forhandlingene kulminerte i en avtale som bekreftet den territorielle integriteten til både Etiopia og Somalia, samtidig som den skisserte en plan der Etiopia får tilgang til havet via Somalia. Avtalen skal etter planen ferdigstilles i april.
Dette er en stor fjær i hatten for tyrkerne:
«I løpet av det siste tiåret har Ankara satt stadig dypere fotavtrykk i regionen, og blandet økonomiske investeringer, sikkerhetssamarbeid og humanitær hjelp for å bygge tillit og partnerskap. Å opptre som en nøytral megler i Etiopia-Somalia-samtalene har styrket Tyrkias omdømme som en pålitelig og pragmatisk partner», skriver Geopolitical Monitor.
Bonusen er gode kommersielle utsikter:
«Tyrkiske selskaper står nå klare til å delta i store infrastrukturprosjekter knyttet til avtalen, inkludert bygging og oppgradering av havner, transportnettverk og andre handelsrelaterte fasiliteter.»
Tapere og konkurrenter
Men det er også tapere i dette spillet. Egypternes forsøk på å isolere Etiopia (konflikten skyldes vannføringen i Nilen og Etiopias bygging av en demning) faller sammen. Dermed skapes et nytt friksjonsfelt mellom Kairo og Ankara, som allerede er rivaler i Libya og det østlige Middelhavet.
For Somaliland er avtalen dårlig nytt med tanke på ambisjonene om internasjonal anerkjennelse. Samtidig foreligger rapporter som antyder at USA kanskje vurderer en slik anerkjennelse, og da vil situasjonen endres fullstendig.
Balansegang
På kort sikt har Tyrkia økt sin innflytelse i regionen, men det gir ingen anledning til å hvile på laurbærene:
«Afrikas horn er blitt et brennpunkt for global konkurranse, der land som Kina, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia posisjonerer seg ved siden av Tyrkia. (...) Det vil ikke bli noen enkel oppgave å balansere egne ambisjoner i Afrika mot hensynet til regionale og globale aktører. Egypt, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia kan bli urolige over Ankaras voksende rolle, og håndtering av disse relasjonene vil kreve et forsiktig diplomati.»
«Samtidig må Tyrkia sikre at engasjementet er bærekraftig og blir oppfattet positivt av nasjonene de søker å påvirke», ifølge Geopolitical Monitor.