Rødt flagg
I 1865 skal frykt for inntredenen av stadig flere biler i gatene ha ført til innføring av den såkalte Red Flag Act i Storbritannia. Den krevde at en person måtte gå 50-60 meter foran et kjøretøy og vifte med et rødt flagg for å advare ryttere, kusker og fotgjengere. Først da «rødt flagg-loven» og begrensningene den førte med seg, ble opphevet, skal bilindustrien ha fått fart på utviklingen.
Begrepet red flag law forble imidlertid et synonym for restriktiv lovgivning som står i veien for teknologisk fremgang – og brukes nå blant annet om forsøk på reguleringer av kunstig intelligens.
Han kalte det «å tilkalle djevelen», og at intet vievann i verden kunne holde ham – djevelen – unna. Elon Musk sparte ikke på kruttet da han uttrykte sin bekymring for utviklingen av kunstig intelligens i 2014. «Hvis jeg skulle gjette på hva som er vår største eksistensielle trussel, er det sannsynligvis [KI]», sa Musk.
Techmilliardæren sa endog at han var tilhenger av tilsyn, også på internasjonalt nivå, for «å sikre at vi ikke gjør noe veldig dumt». 14 måneder senere var Musk med på å grunnlegge OpenAI. Selskapet, som han forlot i 2018, hadde som mål å «utvikle KI som skulle tjene menneskeheten».
For noen uker siden, drøyt ti år etter Musks uttrykte bekymring, lanserte hans nye selskap xAI sin nye super-chatbot Grok 3. Grok – amerikansk slang for å forstå noe intuitivt eller med empati (!) – skal være den drøyeste, mest skruppelløse chatboten så langt. Omtrent samtidig med JD Vances mye omtalte München-tale, der han snakket om å svikte idealer om ytringsfrihet, sto Musks grenseløse nyvinning frem som selve antitesen.
Det er ikke til Grok 3 du går for middagsoppskrifter eller treningstips. Trent på kontroversielt innhold fra Musks X, inkludert konspirasjonsteorier og politisk motivert desinformasjon fra russiske troll, er Grok 3 fullstendig fri for filtre og etiske standarder. Det er en demonstrasjon av menneskerettighetsartikkel 19 om ytringsfrihet – på speed.
Da Microsofts KI-chatbot Tay i 2016 gikk amok på Twitter i form av støtende, rasistiske kommentarer og provoserende politiske ytringer, var hendelsen i stand til å ydmyke techgiganten. I 2025 trekkes det knapt på skuldrene når en hel tjeneste er skrudd sammen for å fungere slik default med overlegg – til 30 dollar i måneden.
Innføring av Red Flag Act på 1800-tallet skyldtes ikke sikkerhet alene. Loven ble også drevet frem av lobbyister for økonomiske særinteresser som følte seg truet av utviklingen, som hesteoppdrettere og vognprodusenter.
I rotteracet mot KI-tronen virker det krevende å se for seg at noen skal klare å tøyle kreftene som er sluppet løs.
Før jul annonserte en bank stolt på store reklameboards for sin kundeservice: «Noen har chatbots. Vi har Didrik!» Sånn er det blitt: Man blir rørt av å finne ut at noen har begynt å se et konkurransefortrinn i å ha et menneske i andre enden. Det er hyggelig og nyttig – med eller uten rødt flagg.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: The Guardian, Oxford Languages, IndependenceInstitue.org, Wikipedia
