Mens andre fuglearter streifer og trekker over vide hav, til fjerne himmelstrøk, til franske vinranker og tropiske skoger, holder gråspurven seg hjemme. Denne litt uanselige fuglen har sjelden utstrakt utreisetrang. Sommer som vinter samler gråspurvene seg i hekken utenfor menneskenes vinduer eller de kikker ned på verden fra takrennen.

Selv i de ytre kyststrøkene i Finnmark, der nordvesten røsker godt i mørketiden midtvinters, og i isolerte fjelldaler der den siste småbrukeren klorer seg fast, finner du gråspurven. Den er funnet hekkende på Fokstua på Dovre og på Finse, 1222 meter over havet. Til og med 350 meter under bakken i en gruve i Yorkshire i England er det observert hekkende gråspurv. Fellesnevneren for alle stedene er menneskelig aktivitet eller bosetninger.

Har gråspurven først slått seg ned, holder den seg som regel der hele livet. Reiser lenger enn en kilometer er nærmest uhørt for gråspurven, og skjer det, er det nesten utelukkende ungdommen som vil se seg om i den store verden.

En gråspurv som reiste fra Træna på Helgeland til Røst ytterst i Lofoten, ble rikskjendis da NRK laget en sak om den. Spurven var ringmerket med fargeringer av NTNU i Trondheim. Forskerne forsøker å få oversikt over hvordan spurvene takler utfordringer med innavl og hvordan spurvene utveksler individer mellom øyene på Helgeland og andre steder. For gråspurvene på Røst var nykommeren fra Træna godt nytt, for innavlede bestander har lavere overlevelse og reproduksjon.

Over hele verden (men stadig færre)

Paradoksalt har den hjemmekjære gråspurven spredt seg til alle verdensdeler unntatt Antarktis. Noen steder er den innført av mennesker, andre steder har den haiket med båter, tog og lastebiler. Til Falklandsøyene skal spurvene ha kommet som blindpassasjerer på en hvalfangstskute fra Uruguay.

Der den trives og finner nok mat til ungene, kan den ha flere kull i løpet av sommeren. Kanskje er det mangel på et rikt utvalg av ulike korn, frø og insekter i et stadig mer intensivt drevet jordbrukslandskap som har ført til den massive tilbakegangen i Europa.

De første dagene er ungene avhengig av insekter for å få i seg nok vann og proteiner, og den omfattende nedgangen av insekter som er rapportert enkelte steder i Europa, er et problem også for fuglene. I Norge ble den rødlistet som nær truet i 2021. De siste 15 årene er det registrert en tilbakegang på 15–30 prosent.

Mesterlig reirbygger

Alt var litt bedre før, i hvert fall for gråspurven. I den tiden hest var et vanlig fremkomstmiddel og arbeidsredskap i by og bygd, hadde gråspurv og en rekke andre fuglearter gode tider. I hestemøkka var det havre og andre kornsorter gråspurven nøt godt av. Etter andre verdenskrig har tettere hus og bygninger også skapt problemer. Gråspurven tar i bruk hulrom under takskjegg, i ventiler og fuglekasser når den skal bygge reir.

Reiret er et lite kunstverk med overbygg og avslører spurvens tilhørighet til veverfamilien. Fugler i veverfamilien lager sammenvevde reir, og de fleste fugleartene i familien lever i Asia og Afrika. Gråspurven trives også innendørs, og er det varme og lys i fjøset der den har slått seg ned, kan den til og med hekke om vinteren en sjelden gang.

En så sosial fugl er også utsatt for sykdommer og miljøgifter, og slike hendelser kan resultere i stor tilbakegang lokalt i en periode. Gråspurven er også blant artene som hyppigst drepes av katter. Mellom 690 000 og 870 000 huskatter i Norge dreper og skader mellom fire og 14 millioner fugler årlig i Norge. For gråspurven kan dette gå ut over bestanden i tillegg til å være et stort dyrevelferdsproblem.

Sandbaderen

En av situasjonene gråspurven er sårbar i, er når den bader på bakken. Den bader både i vann og i sand. Når den sandbader, lager den en grop i sanden og bruser med fjærene. Målet er å fjerne parasitter som lever i fjærene. Det er til og med observert spurver som plukker opp maur og gnir dem mot fjærene, trolig med håp om at maurene skal utskille maursyre som fjærparasittene liker dårlig.

Men gråspurven har også egne redskaper for fjærstell. For å beskytte fjærene henter den olje fra en kjertel ved stjertroten som den med nebbet stryker over vinger og kropp.

Avhengig av mennesker

De norske fugleartene som velger å overvintre i Norge, er tilpasset et liv i naturen. For gråspurven er foringen likevel ekstra kjærkommen. Den er så tett vevd inn i menneskets sfære at det er vanskelig å se for seg levedyktige gråspurvbestander uten menneskelig hjelp, spesielt der jordbruksdriften er lagt ned eller den ikke tilbyr fuglene særlig med mat.

Vinterstid spiser gråspurven daglig en tredjedel av egen vekt, og holder den forbrenningen i gang, er sjansene for å overleve natten til stede.

Setter du pris på spurvekvitteret, kan du legge ut litt mat i vinter.