Året er 2017. Laksefiskere fra fjern og nær strømmer til norske lakseelver med nybundne fluer og uprøvde sluker, klare for en ny sesong med sin yndlingsaktivitet. Og laksen biter overraskende godt dette året: Rundt 124 000 av den ettertraktede fisken heises opp av elvene denne sesongen, noe som gjør det til en av de beste på ti år.

Men til tross for et godt fiske, var det ikke alltid ønsket fangst i andre enden av linen, men en pukkelrygget fremmedart fra øst. Noen hadde hørt om den før, andre hadde ingen anelse om hva de fikk på kroken.

Emil Moilanen (76) skjønte at de måtte under overflaten for å komme til bunns i saken. I 30 år har han vært leder for Kunes Jeger- og Fiskerforening, som har forvaltningsansvar for Storelva.

– Det var først da vi hadde en dykker i elven at vi forsto alvoret og omfanget. Men at det skulle bli så ille, hadde vi aldri trodd, sier han.

Villaksens siste vandring

Helt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid, har villaksen fulgt sine faste ruter til de norske elvene for å gyte. Her kunne de beskytte sine arvtagere mot rovdyr, få enerett på insektene og god tilgang på ferskt, oksygenrikt vann for utvikling av egg og yngel.

For Storelva i Kunes regner man med at elvedraget har vært rede for laksens avkom lenge før mennesker hadde satt sin fot på de langstrakte viddene.

Mens menneskene strømmet gjennom tidsaldre og epoker, fra å være jegere og sankere til å bli jordbrukere og industriarbeidere, og til baristaer og ingeniører, har laksen fra generasjon til generasjon vendt tilbake til akkurat den samme elven de vokste opp i, og utført sin mening med livet. Etter 9500 år mot strømmen, er villaksen nå betegnet som nær truet av utryddelse på den norske rødlisten.

På verdensbasis er villaksbestandene mer enn halvert siden 1980-tallet. Årsakene er mange. Lakselus, genetisk forurensning og sykdommer fra oppdrettsfisk, klimaendringer, vannkraftutbygging, overbeskatning og forurensing av vassdragene har alle bidratt.

Så kom pukkellaksen.

– Laksen er truet over hele landet, men av ulike ut-fordringer. De fleste er menneskeskapte, om ikke alle.

Seniorforsker i akvatisk biologi, Tor Atle Mo, har arbeidet med fiskehelse og fiskevelferd store deler av sitt virke. Han tegner et dystert bilde for de anadrome pilegrimene. Han mener at trusselen fra pukkellaksen kan være spikeren i kisten for enkelte laksebestander.

– Hvis status var normal for laksebestanden, kunne den klart seg bedre i møte med pukkellaks. Men med en ny konkurrent på toppen av alt det andre, kan det bli en eksistensiell trussel for enkelte bestander, forklarer Mo.

Hver lakseelv har genetiske variasjoner. Derfor omtales villaksbestander i flertall.

Som ild i tørt gress

I 2021, fire år etter at dykkeren advarte Emil Moleinen i Kunes, kom pukkellaksen tilbake med full styrke. Fra Varanger til Drammen tok pukkellaksen seg opp i elvene og okkuperte territoriet til de stedegne bestandene. Nasjonalskatter som Tanaelva, Vestre Jakobselv og Neiden rapporterte om titusener pukkellaks, mens mindre elver over hele landet meldte om rekordstor fangst av den uønskede fremmedarten. Verst var det for Øst-Finnmark, der 109 000 pukkellaks ble registrert dette året.

På kun fire år var pukkellaksen nesten 20-doblet i antall. Det ble ropt varsko over hele landet: De norske lakseelvene er i fare.

Emil Moleinen skulle egentlig gå av som leder av fiskerforeningen i 2021. Men han kunne ikke gi seg nå. Det var for mye som sto på spill.

– Vi brukte garn det året. Vi tok en god del, men det var et forferdelig slit i en så stri elv. Tre personer på hver side av elven måtte kjempe mot kreftene, og sikkert halvparten av pukkellaksen kom seg unna, sier Moleinen.

Han skjønte at de ikke kunne fortsette med garn med så sterk strømføring. Elven måtte rustes for å håndtere neste invasjon. De måtte skaffe en laksefelle.

«Zombielaks» og massedød

Pukkellaksen (Oncorhynchus gorbuscha) – vurdert til svært høy risiko på Fremmedartlista på grunn av stort invasjonspotensial – har en toårig livssyklus. I år er det to år siden sist.

Fra starten av juni og ut september migrerer den uønskede gjesten opp elvene, og før den begynner sin ferd fra sjøen, danner hannen piggtenner og en karakteristisk pukkel på ryggtavlen for å gjøre seg attraktiv for hunnene og virke skremmende på andre hannfisk i samme ærend. Når eggene er lagt, slutter hannen å spise, og kroppen brytes sakte, men sikkert ned. Skinnet faller av, øynene blekner, og finnene blir det bare bein igjen av. Pukkellaksen råtner levende, men den slutter ikke å svømme. Det er ikke uten grunn at den har fått kallenavnet «zombielaksen».

En trussel mot økosystemet

Massedøden av pukkellaks påvirker økosystemet i elvene. Kadavre og dekompostert fiskemateriale kan dekke elvebunnen slik at det blir vanskeligere for atlanterhavslaks-en å finne gytegroper til sine egg. De frigjorte næringsstoffene endrer også oksygennivået i elven og fører til økt bakterievekst og algeoppblomstring, forklarer Mo.

– De forurenser elvene voldsomt, og det kan bli enorme mengder økologisk materiale i elvene. Vi har hatt noe kontakt med representanter for russiske elver. De forteller at vannet er blitt udrikkelig der som konsekvens.

Forskeren legger til at den uønskede gjesten kan være med på å gjøre vondt enda verre.

– Vi finner mange fiskesykdommer på pukkellaksen. De kan spre seg til villaksen, men smitten er et problem også for norsk oppdrettsnæring. Oppdrett av regnbueørret er særlig utsatt, fordi den stammer fra Stillehavet, slik som pukkellaksen.

Den fjerne slektningen fra øst viser heller ikke ydmykhet eller naboskap når den møter sjørøye, sjøørret eller laks i elven. Tor Atle Mo forklarer at pukkellaksen forsyner seg grovt av gyteplassene fra de lokale artene.

– Pukkellaks er en mye mindre laks, men ekstremt mye mer aggressiv. De jager vekk villaksen og tar gyteplassene selv, sier han.

Bitter ettersmak

Pukkellaksen flyttet ikke til norske elver av seg selv. På 1950-tallet var det et ønske i Sovjetunionen om å etablere pukkellaks som en kommersiell fiskeart i Nord-Atlanteren. Laks fra sportsfiskeparadiset Kamtsjatka ved stillehavskysten i det østre Sibir ble tatt med til den andre siden av det enorme kontinentet. Etter flere mislykkede forsøk klarte enkelte bestander på 1960-tallet å etablere seg i vassdrag på Kolahalvøya, rett utenfor grensen mot Norge.

– Russland introduserte flere sorter stillehavslaks, men de klarte ikke å etablere seg i stort omfang. Det var da de fikk inn en variant som gytte i oddetallsår og som var mer tilpasset våre klimatiske forhold, at situasjonen endret seg, sier Mo.

Etter gyting trekker pukkellaksen innvollene innover i buken for å få plass til mer rogn. Verdenskjent for sin kaviar, har Russland sett de kommersielle mulighetene, og har i dag utplassert store fangstanlegg i russiske elver.

Etter pukkellaksens voldsomme inntog i norske elver, fisker Emil Moilanen knapt etter villaks lenger. Han tror ikke de blir kvitt pukkellaksen, men øyner et lite håp. Han husker hvordan det også på 1970-tallet var et stort innsig av pukkellaks i elvene i nord, men det ble ikke rapporter om fangstene på den tiden.

– Så forsvant den helt, og ble ikke sett på 1980- og -90-tallet. Man kan jo håpe at det samme skjer igjen.

Da pukkellaksen på nytt kom opp i større antall i norske elver i 2017, startet rapportering av fangster. 21 tonn ble fisket opp, noe som utgjorde 7 prosent av all avlivet laksefisk. Det aller meste ble tatt i Troms og Finnmark.

2023: Brennpunktet

Alvoret hadde meldt seg. Frivillige og ansatte røktere satte opp 51 fiskefeller i like mange elver. I 48 andre elver ble garn og nøter gjort klare til fangst av den invaderende arten, mens sportsfiskere og fiskerettshavere gjorde seg klar med sneller og snører. I ekte dugnads-ånd gikk man sammen for å gi pukkellaksen en iskald velkomst.

I Kunes hadde jeger- og fiskerforeningen endelig fått midler til en tradisjonell laksefelle. Nå sto de klare ved det første av to elveløp. Garnet var lagt til side.

Etter to måneder med intens kamp mot pukkellaksen, kom resultatet. 579 794 pukkellaks ble fanget eller registrert i norske elver og kystområder – 481 463 av dem i Norges 226 elver. Tallene var ikke til å ta feil av.

Bruker KI til å gjenkjenne fisken

Et stykke lenger nordøst for Kunes i Finnmark har de et annet våpen i ermet mot den invaderende arten. I et samarbeid mellom Berlevåg jeger- og fiskerforening og teknologiselskapet Huawei Norge har man tatt i bruk kunstig intelligens for identifisering og sortering av laksefisken.

– Vi så at elveforvalterne i nord slet fælt med å få tatt ut pukkellaksen uten ufattelig mye arbeid, som i tillegg ga relativt dårlig treffsikkerhet, sier Vegard Kjenner, teknisk direktør i Huawei Norge. 

KI-systemet er trent opp for å kjenne igjen fisken som svømmer gjennom fellen. Dersom det er atlantisk laks, sjørøye eller sjøørret, åpnes porten. Er det derimot pukkellaks eller oppdrettslaks, blir de fanget i fellen. På denne måten slipper villaksen å stå fanget i fellen sammen med pukkellaksen frem til fellerøkteren lar de utvalgte passere. Dette kan bidra til at lokal, hjemmehørende fisk påvirkes minimalt av fellene.

– I 2021 kom det 2000 pukkellaks opp i Kongsfjord-elva. Der klarte de manuelt å ta ut 1700 pukkellaks. Dette brukte de 1700 dugnadstimer på. Da vi brukte teknologien i elven to år senere, kom det 5762 pukkellaks, og vi tok ut samtlige av dem, forteller Kjenner.

Fri, vill og uskyldig

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning beskriver i sin siste rapport at det er stor usikkerhet om fremtidig utvikling for pukkellaksen, og kunnskap om effektene i elvene er mangelfull. Rådet peker på lakseoppdrett som den aller største trusselen mot laksebestandene.

I rapporten viser de til risikovurderingen av spredning og etablering av pukkellaks fra Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø, som i 2020 konkluderte med at påvirkning på biologisk mangfold, vannkvalitet og økosystemer avhenger av antallet.

En avgjørende sommer

Ved inngangen til sommeren gjør Norge seg igjen klar til å forsvare elvene. Selv om innsatsen for å begrense fremmedarten ved forrige innsig kan betegnes som enorm, ventes det trolig et høyere antall pukkelryggede i år enn noen gang tidligere.

– Vi aner ikke hvor mange, men vi kan antyde en million eller mer. I Tana snakker vi om flere hundre tusen, hevder Tor Atle Mo.

Den erfarne forskeren mener det ikke lenger er mulig å eliminere pukkellaksen fullstendig. Tiltakene som gjøres, har kun som mål å begrense den invasive arten, og de reelle konsekvensene ligger frem i tid. Kanskje klarer elvens konge å leve side om side med sine fjerne slektninger fra øst, eller kanskje er pukkellaksens invasjon siste dråpe.

Dramaturgien som venter denne sommeren, kan uansett være avgjørende for fremtiden til norske laksebestander. Etter 30 år i trofast tjeneste for Storelva i Kunes, har Emil Moilanen gitt stafettpinnen videre. Nå har han overlatt roret til yngre krefter.

Utstyrt med en enda bedre felle, forbereder de seg på det verste, men håper på det beste.

Kilder: Norsk institutt for naturforvaltning, Artsdatabanken, SSB, Miljødirektoratet, Norske lakseelver, Wikipedia, Store Norske Leksikon

Overvåker på ulike måter

Nasjonal kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks, opprettet av Miljødirektoratet i 2022, fungerer som et rådgivende organ for miljøforvaltningen og sikrer at de mest effektive tiltakene mot pukkellaks blir iverksatt.

Forekomsten av pukkellaks – de siste årene både partalls- og oddetallsbestandene – overvåkes på flere måter. I tillegg til fangster fra sportsfiske i elver og sjølaksefiske, kartlegges situasjonen med video og snorkling i elver.

Staten har satt av 15 millioner kroner til å få utviklet teknologiske løsninger som gjenkjenner og fjerner den uønskede arten.

Staten har invitert private aktører til å konkurrere om å utvikle feller som automatisk sorterer fisk. Av syv forslag som kom inn, ble tre aktører tildelt 2,3 millioner kroner hver for videreutvikling av sine løsninger.

Siste fase av prosjektet skal gjennomføres i år, da de to beste prototypene skal testes ut i flere elver.

Etter at dette prosjektet er avsluttet, planlegger Statsforvalteren å kjøre en standard anskaffelsesprosess med mål om en omfattende utplassering av automatiserte feller innen 2027-sesongen.