Vadefuglen boltit praktiserer såkalt polyandri i den norske fjellheimen: Hunnene parrer seg med flere hanner i løpet av hekkesesongen og overlater rugingen og ungepass til hannene.

Slik adferd er registrert hos færre enn 1 prosent av verdens fuglearter, og i Norge er det først og fremst hos boltit, temmincksnipe og svømmesnipe vi finner fenomenet. Mer vanlig er polygyni, der hanner har flere hunner. Uttrykket polygam innbefatter begge kjønn.

At fugler er helt monogame er ellers langt sjeldnere enn man tror, selv om arter som havørn og knoppsvane lever i livslange forhold. Sidesprang forekommer, hos fugler som hos mennesker.

Alenepappa med mor på vift

Boltithunnen er usedvanlig vakker, med markerte tegninger. Hannen er mer diskré tegnet, også dette omvendt av hva man forventer å finne hos fugler, der hannene normalt er tildelt de smekreste draktene. Boltithannen skal ruge frem de tre eggene og helst ikke synes for godt. Som nevnt tar hunnene i liten grad ansvar for slik aktivitet. Enkelte hunner kan delta i rugingen, spesielt de første dagene, men at de hjelper til etter at ungene er klekket, forekommer sjelden. Hannen blir alenepappa.

Hunnene er mest opptatt av intimt samkvem med flere hanner. Fem-ti dager etter første egglegging har hunnen gjerne lagt et nytt kull for en annen hann. Klaffer alt, klarer hunnen til og med å pare seg og legge egg for en tredje hann.

Studien «Extraordinary Sex Roles in the Eurasian Dotterel: Female Mating Arenas, Female-Female Competition, and Female Mate Choice publisert» i The American Naturalist viser at hunnene i Skottland foretrekker å pare seg med hannene som er hunn-like.

Vakre hanner er i best form, og dermed trolig har en fordel når den krevende ruge- og ungetiden tar til. Hanner som er blasse i fargene, må gjerne ta til takke med mindre attraktive hunner som selv er litt grå og kjedelige.

Ekstrem tilværelse

Boltitene tar turen til Norge fra stepper og tørre områder i Nord-Afrika. En boltit merket med satellittsender ved finske Enaresjøen sommeren 2017 tillot forskerne å følge fuglens trekk. I løpet av 12 måneder reiste boltiten 10 000 kilometer fra Nordkalotten til Libya, deretter via Kypros til Kaukasus, før den returnerte til Enaresjøen lengst nord i Finland. Fugler som hekker i Norge, tar trolig en mer vestlig rute i det nordlige trekket.

Ved ankomst i fjellet er landskapet dekt med snø. En av dem som følger med på boltiten, er førsteamanuensis Terje Lislevand ved Universitetet i Bergen. Han studerer økologi, evolusjonsbiologi og adferd hos vadefugler, og boltiten er viet mye oppmerksomhet.

Fugleforskeren ser at denne fuglen slår seg ned på de forblåste og bare flekkene på fjelltoppene ved ankomst, men forflytter seg litt ned etter hvert som snøen smelter og mer areal blir tilgjengelig. I Sør-Norge ligger hekkeplassen typiske 1000–1400 meter over havet, mens den lenger nord også kan utnytte de skrinne fjellområdene helt ute ved kysten. Eggleggingen skjer oftest i juni.

Oppe i høyfjellet skifter været raskt. Kong Vinter kan plutselig returnere, og nysnø i rugetiden er ikke uvanlig. Under slike forhold blir boltiten (hannen!) liggende på eggene i et forsøk på å beskytte og varme dem så godt det lar seg gjøre. De rugende fuglene ser ut som småsteiner som stikker opp i vinterlandskapet.

Når boltiten ruger, er den ikke lett å oppdage. Fuglen stoler på kamuflasjen sin, og gir seg først til kjenne om du tramper nært, da flakser den opp. Med slepende vinger spiller den skadet og forsøker å lure deg vekk fra eggene, en taktikk den også bruker når rev eller annen fare avbryter rugingen eller truer ungene. Havner du i en situasjon der du forstyrrer hekkingen, skal du flytte deg raskt vekk fra stedet.

Ingen klimavinner

Ingen har helt oversikt over hvordan det går med boltiten i Norge, men for en art som hekker på de høyeste fjellplatåene og i et karrig livsmiljø, er klimaendringene neppe gunstig fordi leveområdene minker. Tregrensen i Norge forflytter seg oppover med en halv til en hel høydemeter i året, og i Jotunheimen er den krøpet så høyt som 1400 meter over havet.

Funn i Skottland har vist at økt tilførsel av nitrogen fra luftforurensing er et problem, fordi det medfører endringer i vegetasjonen. Dette regnes som en vesentlig årsak til at den skotske bestanden av boltit er redusert med 50 prosent.

På Miljødirektoratets hjemmeside kan vi lese at antallet fugler i fjellet har gått ned med 10 prosent fra 2008 til 2022. Inkluderer man en lengre tidsserie bakover i tid, er tilbakegangen enda større og omfatter mange fjellområder i Europa.

Til sommeren kan du se om boltiten fortsatt finnes i dine fjellområder.