Tre års partnerskap

Den årlige konferansen i Davos hvor verdens ledende politikere, kongelige og klodens rikeste businesstopper gjerne ankommer i privatfly, skulle vært avholdt i januar. Nå er den flyttet til slutten av mai, for mer smittefri milliardær-mingling.

Til daglig holder vertskapet for konferansen, World Economic Forum (WEF), til i Genève. Her er Norges tidligere utenriksminister Børge Brende president, i en stab på 500 ansatte. Klaus Schwab, som grunnla WEF for 51 år siden, i 1971, har ikke bare samlet verdens rikeste selskaper på et brett, men har også innflytelse på verdens statsledere.

På den andre siden av Genfersjøen, en 20 minutters kjøretur unna, ligger Verdens helseorganisasjon (WHO), som har ansvar for verdens helse i FN-familien. Da WEF i juni 2019 inngikk et strategisk partnerskap med FN – The Strategic Partnership Framework – var helse blant samarbeidsområdene. Avtalen – signert av WEFs norske president Børge Brende – påla ledere i hele FN å engasjere seg i og benytte de ulike plattformene som WEF stilte til rådighet.

«Denne strategien er et skup for de korporative lederne i Davos. Koblingen gir kontroversielle selskaper uhindret tilgang til hjertet av FN», uttalte Harris Gleckman, tidligere seniorrådgiver i FN, etter at avtalen ble inngått.

Da WEF lanserte sin «Covid Action Platform» allerede 11. mars 2020, var det med støtte fra WHO. «Den private sektor spiller en vesentlig rolle i bekjempelsen av denne folkehelsekrisen, gjennom sin ekspertise, innovasjon og ressurser», kommenterte WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Nullstillingen

Mens koronaviruset stoppet verden slik vi kjenner den, ga Klaus Schwab ut boken «Covid 19 The Great Reset». I boken skriver Schwab at han mener pandemien er et skille som han kaller B.C. og A.C. – før og etter Corona. Han hevder at vi aldri kommer tilbake til normalen, og ser samtidig pandemien som en mulighet til mer global styring og mer makt til de multinasjonale selskapene. Formuleringen «The Great Reset» – den store nullstillingen – innebærer en omforming av verdensøkonomien.

Covid-plattformen var bare starten på WEFs sterke engasjement i håndteringen av pandemien. Allerede tre måneder etter at den globale helsekrisen var erklært, tok WEF til orde for koronapass. Klaus Schwab er opptatt av digitalisering, også innen helse, der teknologiske verktøy blant annet kan sørge for overvåkning på arbeidsplassen, med for eksempel armbånd som vibrerer dersom kollegaer er for nær hverandre, eller en sensor som piper hvis munnbindet ikke er korrekt plassert.

Schwabs partnere

Blant de store internasjonale selskapene i Schwabs WEF-stall, kalt partnere, er Pfizer. Etter å ha brettet opp ermet det siste året, har de fleste stiftet et nært bekjentskap med nettopp Pfizer. Også de andre store legemiddelselskapene, ofte kalt Big Pharma, er med i Schwabs organisasjon.

Blant dem er Astra Zeneca, Moderna, Johnson & Johnson, Merck og Sanofi. WEF har rundt 1000 partnere, og blant dem er også Big Tech godt representert med Meta, Apple, Google, Amazon og Microsoft som de største. Bill and Melinda Gates Foundation er en selvskreven partner. Stiftelsen er dessuten den nest største økonomiske bidragsyteren til WHO. Ellers er storbanker som Bank of America og medier som The New York Times på den svært omfattende listen – for å nevne kun noen få.

Så hva skjer når store selskaper innen Big Pharma og Big Tech er i så tett kompaniskap med en internasjonal organisasjon som FN – og WHO? Kan private aktører som åpner pengesekken, påvirke strategien for global helse?

Å binde seg til masten

– WHO er et slags globalt folkehelseinstitutt, slik som FHI, sier John-Arne Røttingen. Han er epidemiolog og Norges ambassadør i global helse, med kontor i UD.

Fra den dagen Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør i WHO, erklærte virusutbruddet for en pandemi 11. mars 2020, har WHO hatt styring på ulike tiltak i sine 193 medlemsland, inkludert Norge. «TISK-strategien (testing, isolering, smittesporing og karantene, red.anm.) må være ryggraden i hvert land», sa Ghebreyesus, helt fra start.

Røttingen mener alle land burde «binde seg mer til masten», med et enda mer forpliktende samarbeid med WHO. Han er positiv til pandemitraktaten det nå jobbes med. Den kan innebære mer utnyttelse av digital teknologi innen overvåkning, varsling, respons, samt innsamling og utveksling av helsedata internasjonalt, helt i tråd med det Schwab skisserer i boken «Covid 19 The Great Reset». Alt dette skal koordineres av WHO.

Det norske Folkehelseinstituttet (FHI) – etablert i 1929 ved hjelp av en gave på 1 million kroner fra den private amerikanske stiftelsen Rockefeller Foundation – skal til enhver tid stå til tjeneste for WHO. Det er nedfelt i den såkalte IHR-forskriften (International Health Regulations av 2005, oppdatert i 2007 og 2016). Her heter det at «Nasjonalt folkehelseinstitutt skal til enhver tid være tilgjengelig for kommunikasjon med Verdens helseorganisasjon (...) og relevante myndigheter i Norge.»

Det er i tillegg et krav at Norge har et apparat på varslings- og responssiden. Helsedirektoratet og politiske myndigheter er også omtalt i forskriften, som viser at Norge allerede er tett bundet til WHO, eller «til masten», for å bruke Røttingens uttrykk.

Ikke bekymret John-Arne Røttingen, epidemiolog og Norges ambassadør i global helse, med kontor i UD. Foto: NTB

Dreiningen mot enkeltsaker

Fra 1970-tallet hadde WHO målet «Helse for alle i år 2000». Dette målet innebar satsing på primærhelse, ernæring, sikker vannforsyning og forebyggende helsearbeid. Etter at det private næringslivet for alvor kom inn i global helse ved tusenårsskiftet, har oppmerksomheten i større grad dreid seg mot enkelt-saker, som bekjempelse av aids og epidemier, samt bygging av varslingssystemer, og det er lagt større vekt på vaksiner.

Norsk Folkehjelp er blant dem som har vært kritiske til denne dreiningen.

– De siste årene er det blitt brukt for mye penger og ressurser på énsaksformål, sier Bergdís Joélsdóttir, politisk seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.

WEF partner med WHO

Det er altså ikke alle som er like begeistret for det formelle samarbeidet mellom FN og verdens rikeste i WEF. Mer enn 400 organisasjoner og 40 internasjonale nettverk signerte i bakkant av avtaleinngåelsen et åpent brev til FN med klar beskjed om at dette ‘delegitimerer verdensorganisasjonen og svekker statenes rolle i den globale beslutningstakingen. Denne privilegerte tilgangen vil undergrave FNs mandat i tillegg til uavhengigheten, upartiskheten og effektiviteten når det gjelder å stille selskaper til ansvar’.

En av dem som var svært kritisk, var Gleckman, tidligere seniorrådgiver i FN.

«Hva tilbyr et partnerskap med WEF det internasjonale samfunnet og FN? Dette samarbeidet er blitt inngått uten en ordentlig gjennomgang av FNs medlemsland, og i hvert fall ikke gjort kjent for menigmann», sa han.

Pengenes muligheter

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, er også skeptisk til World Economic Forums «inntog» i FN.

– Dette partnerskapet er nok et eksempel på hvor store muligheter de pengesterke aktørene har til å påvirke, sier Solbakk.

Han mener konsekvensen av at det private næringslivet tar stadig større plass i global helse, er at den reelle beslutningsmyndigheten i WHO ikke lenger ligger hos FNs medlemsland, men hos store private aktører, spesielt den globale legemiddelindustrien.

Med næringslivets inntreden har det dukket opp flere private-offentlige selskaper, som er en slags hybrid mellom privat næringsliv og det offentlige, ofte omtalt som fond eller allianser. Stadig mer offentlige midler er de siste årene gått til denne typen private-offentlige selskaper. To av disse er nært knyttet til Norge, helse og WHO.

Den ene er Gavi (Global Vaccine Alliance Initiative). Den andre er Cepi (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) – grunnlagt av Bill & Melinda Gates Foundation, Norge, India, den medisinske forskningsstiftelsen Wellcome og WEF. De to alliansene er selvstendige enheter, men samarbeider både med WHO og legemiddelindustrien.

– Cepi utvikler vaksiner, mens Gavi kjøper dem inn, forklarer John-Arne Røttingen.

Erna gudmor for Cepi

Erna Solberg har vært en synlig aktør i internasjonale fora, blant annet når det gjelder vaksiner. Under Solbergs ledelse fikk Cepi hovedkontor i Oslo, i FHIs lokaler, og i 2017 ble hun valgt til gudmor for Cepi under World Economic Forums årlige konferanse i Davos. Der uttalte Cepis gudfar Bill Gates:

«Målet med Cepi er å 'out-smarte' kommende epidemier ved å utvikle helt nye DNA/RNA-vaksiner på kort tid.»

Det privat-offentlige Cepi har altså som mål å utvikle vaksiner for epidemier før de oppstår. Med seg i oppgaven hadde de i 2017 sine faddere, eller støttespillere, bestående av fem av verdens største legemiddelselskaper; Pfizer, Merck, Johnson & Johnson, GSK og Sanofi/Tekeda.

«Cepi vil kunne legge press på WHO, som kan sikre at vaksiner blir brukt når neste epidemi kommer», sa Erna Solberg i Davos 2017. Hun la til at WHO er den institusjonen som får alle helsemyndighetene i hele verden til å operere sammen.

«Så lenge det ikke er en opplevelse av krise, går det gjerne litt tregt», sa Solberg.

Men etter at pandemien inntraff og festet grepet, ble krisen uttalt, og alt har måttet skje langt raskere.

Generøs

24. april 2020, noen uker etter at pandemien ble erklært, deltok Erna Solberg sammen med blant andre EU-leder Ursula van der Leyen, Frankrikes president Macron, den tyske kansleren Angela Merkel og Melinda Gates på et møte i WHO-regi for å få fortgang i utvikling av en covid-19-vaksine, forære penger og oppfordre alle til å gjøre det samme.

Fra oppstarten av Cepi i 2017 er Norge det landet som har bidratt med mest, med 1,6 milliarder kroner til vaksineutvikling, mens Tyskland har bidratt med om lag det halve, og Storbritannia cirka en femtedel av Norges bidrag. Men både Tyskland og Storbritannia har bladd opp mer i øremerkede midler til covid-19-vaksinen. Før jul ryddet Støre-regjeringen plass til enda 2,2 milliarder norske skattekroner til blant annet bedre vaksinedekning.

Cepi har ikke hvilepuls, men er nå i full gang med mer og raskere vaksineutvikling. De forbereder seg på flere epidemier, og trenger 30 milliarder kroner i sin nye femårsplan.

Gro gudmor til Gavi

Gavi (den globale vaksinealliansen) så også dagens lys i Davos. Året var 2000, og gudmor var Gro Harlem Brundtland, daværende leder av WHO. Gudfaren og initiativtaker til Gavi var også den gangen Bill Gates.

Siden oppstartsåret og frem til nå har Norge gitt i snitt cirka en milliard kroner i året til vaksinealliansen Gavi, bekrefter UD. Fra 2015 økte beløpet til 1,25 milliarder pr. år. Norge gir mer enn tre ganger så mye som Sverige, og mer enn dobbelt så mye som Tyskland. Mens Storbritannia har gitt mer enn det dobbelte av Norge.

Gavi, som har hovedkontor i Genève, like ved både WHO og WEF, har siden starten stått for vaksinering av over 820 millioner barn. John-Arne Røttingen er nå den syvende nordmannen som er styremedlem i Gavi-alliansen. Jens Stoltenberg og Dagfinn Høybråten har vært styremedlemmer i Gavi-fondet.

Ikke bekymret

Røttingen sier at han i utgangspunktet ikke er bekymret over WHOs samarbeid med private aktører. Han er trygg på at WHO ikke lar seg påvirke av velstående private foretak som de farmasøytiske.

Men han mener det er viktig med åpenhet og klare kjøreregler.

– WHO har en strategi på hvordan de skal forholde seg til privat sektor. Legemiddelindustrien gir for eksempel ikke råd i de faglige, normative sakene. Det er WHOs sekretariat som gir helseråd til ulike land, sier han.

Røttingen, som selv har vært sentral i oppbyggingen av Cepi, sier at legemiddelindustrien og andre ikke-statlige aktører, som humanitære organisasjoner, har anledning til å delta i møter med WHO.

På med varsellamper

– Varsellampene burde blinke når det gjelder private globale aktører, sier derimot professor Solbakk. Han skrev om dette temaet allerede i 2013 i en kronikk på NRK med tittelen «Privat godhet svekker FN». Det var Gro Harlem Brundtland, i kraft av å være leder i Verdens helseorganisasjon (1998–2003), som åpnet dørene på vidt gap for det private næringslivet, og at det har gitt noen uheldige 'bivirkninger', mente Solbakk.

Professor Solbakk påpekte i sin kronikk hvordan FNs medlemsland kanaliserer stadig mer av sine bistandsmidler til private aktører, og mener dette bidrar ikke bare til å marginalisere FN-systemet som aktør, men også til å markedsorientere organisasjonen og overlate mer og mer av styringen i private hender.

Solbakk presiserer imidlertid at han ikke er prinsipielt imot samarbeid med det private næringslivet.

– Men man må spørre hvor mye makt og innflytelse disse aktørene skal ha og har fått.

Bergdís Joélsdóttir i Norsk Folkehjelp stiller også spørsmål ved hvor stor plass filantroper og næringslivet skal ha i global helse.

– Disse aktørene representerer bare seg selv. De skal ikke sitte i førersetet og styre etter sin analyse. Slik mister vi demokratisk kontroll, sier Jóelsdóttir.

Kritisk Bergdís Joélsdóttir, politisk seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp 

Hvem styrer?

John-Arne Røttingen ser imidlertid positivt på privat-offentlig samarbeid innen global helse.

– Gavi og Cepi tar seg av oppgaver som FN-systemet ikke er satt opp for å løse, for eksempel vaksineutvikling, som Cepi tar seg av, sier Røttingen.

Han mener WHO har gode rutiner for å regulere de private partnernes innflytelse.

– Det er strenge og klare regler på hvilke roller og involvering de private aktørene har. Hvis det er problemstillinger hvor man har en interessekonflikt, må man fratre fra møter, sier Røttingen, som også har vært direktør for Norges forskningsråd.

Jóelsdóttir i Norsk Folkehjelp mener det handler om mer enn formelle roller i møter. Hun peker på at legemiddelselskapene har fått stort handlingsrom i vaksine-kontraktene som er inngått i løpet av pandemien.

– Cepis mandat tilsier at fattige land skulle prioriteres først når det gjaldt vak-siner. Det har ikke skjedd. Heller ikke deling av teknologi og kompetanse. Vak-sinekontraktene viser at legemiddelselskapene i for stor grad har fått diktere betingelsene og satt egen profitt først, sier Jóelsdóttir.

Den amerikanske sivilrettighetsorganisasjonen Public Citizen har avdekket at vaksineprodusenten Pfizer har sikret seg pant i offentlige eiendommer i fattige land som Brasil, Chile og Colombia, som sikkerhet for betaling av vaksiner.

Pfizer svarer på kritikken med at det er normalt med hemmelige avtaler, og at konfidensialitetsklausuler er standard i kommersielle kontrakter og ment å bidra til å bygge tillit mellom partene.

John-Arne Røttingen vedgår at det er normalt med hemmelighold i avtaler, men mener land og myndigheter må stille krav om åpenhet i sine avtaler med private aktører.

– Det har vært en utfordring under pandemien at det ikke har vært mer offentlighet om det globale markedet for vaksiner, sier Røttingen.

I en rapport fra Chr. Michelsens Institutt etterlyses mer åpenhet om innhold i avtalene mellom partnerne og legemiddelselskapene. Pris og antall er bare en liten del av hva som inngår i en vaksineavtale.

Gjensidig taushetsplikt om vaksineavtalene ut over enkelte opplysninger som antall og pris gjelder også USA, Storbritannia og EU-landene. Norge kjøper inn sine vaksiner via EU-medlem Sverige. Gjennom EUs avtale med Pfizer-BioNTech sikret Norge seg i fjor ti millioner doser covid-19-vaksiner for 3,5 milliarder kroner, til bruk i 2022 og 2023.

FN i krise

– Troen på at man får mer for pengene via private aktører, mangler håndfast empiri, mener professor Solbakk. Han synes Norge bør rekanalisere midler til FN, istedenfor å kvittere ut millioner til det han kaller private, globale godhetsaktører.

– Veien fremover bør bestå av å oppgradere FN-systemet ved å gi FN faste og forutsigbare bevilgninger, sier professoren,

Solbakk jobbet selv to år i FN-systemet, som leder av Unescos globale program for bioetikk, i Paris i 2007–2008.

Han mener FN er i ferd med å smuldre opp innenfra på grunn av mangel på midler og ressurser, og at tidligere kollegaer i FN de siste årene har måttet bruke mye av tiden på å søke om midler, i stedet for å jobbe med det de er spesialister i.

Norges faste årlige bidrag til FNs helseorganisasjon WHO er rundt en femtedel (254 millioner kroner) av det Gavi får. Også Cepi får mer.

Ulike roller

Røttingen mener det ikke er et enten eller, når det gjelder private eller offentlige aktører.

– De ulike aktørene har forskjellige roller. Cepi og Gavi bidrar til at det er et marked for legemidler og annen teknologi som de fattigste landene primært har behov for. Dette er viktig for å sikre at vi kan hjelpe landene i det globale sør, sier han.

Røttingen peker også på at WHOs mandat hverken innebærer å finansiere ulike lands helsetjeneste, eller å forske på og utvikle legemidler og vaksiner. Han mener derfor det er positivt at andre aktører komplementerer det viktige faglige og normative arbeidet WHO gjør.

Røttingen synes det har skjedd mye positivt de siste 20 årene, siden «Gro-tiden» med de private aktørenes inntog i global helse. Han trekker frem at barne- og mødredødeligheten er redusert, og at Gavi har bidratt til økt vaksinedekning.

– Det har reddet flere millioner barneliv hvert år, sier Røttingen.

Etterlyser debatt

Ser du noen grunn til å være skeptisk til det professor Solbakk kaller «private godhetsaktører»?

– Jeg tror generelt det er sunt å være skeptisk, og at det bør gjelde private så vel som offentlige godhetsaktører, sier Røttingen, og legger til at vi må evaluere ut fra det som faktisk blir gjort.

Han medgir at det er viktig å erkjenne at det kan være interessekonflikter mellom hva næringslivet ønsker og hva som er best ut fra et samfunnsperspektiv.

– Jeg håper vi i større grad kan gå inn i denne diskusjonen. Det er viktig å ha debatt om slike problemstillinger, sier Røttingen som i 2021 ble tatt opp som ett av kun ti nye internasjonale medlemmer i det prestisjefylte amerikanske medisinske vitenskapsakademiet (National Academy of Medicine), blant annet for sin innsats med å etablere Cepi.

Fra Microsoft til WHO

En mye omtalt «godhetsaktør» er datagründeren Bill Gates, som gikk fra sjefsstolen i Microsoft til et aktivt engasjement for global helse ved årtusenskiftet, mens Gro Harlem Brundtland satt ved roret i WHO. Bill & Melinda Gates Foundation (BMGF), som er verdens største private stiftelse, er den nest største bidrags-yteren i WHO etter Tyskland.

Etter Gates’ inntog i global helse er det blitt mer dreining mot vaksiner. I 2010 ga han startskuddet til «vaksinetiåret» på WEF-konferansen i Davos, hvor han er hyppig gjest. I 2019 sa Gates til CNBC at: «Vaksiner har vært min beste investering», med 20-gangen i fortjeneste. 10 milliarder dollar hadde vokst til 200 milliarder.

Før koronapandemien la Gates størst vekt på vak-siner til det globale sør. En måned etter pandemi-erklæringen sa han til Financial Times at «Vi har nå skiftet fokus fra aidsmedisin og utrydding av mes-linger og polio. Nå vier vi all oppmerksomhet til covid-19-arbeidet.» I desember 2020 ga Gates 250 millioner dollar til arbeidet med koronavaksiner.

I pandemiåret 2021 ble 160 millioner mennesker tvunget inn i fattigdom. Det var også året da Bill Gates’ formue gjorde et kjempehopp til 124 milliarder dollar fra 98 milliarder dollar året før – en økning på 26 prosent. I 2022 er formuen fortsatt på vei oppover og har allerede steget til 132 milliarder, ifølge Forbes’ oversikt.

Big Pharma vokser

Bill Gates har også nært samarbeid med legemiddelindustrien, en av verdens største bransjer, som også er stadig sterkere vekst. I 2010 brukte verdens befolkning 877 milliarder dollar på legemidler. For 2025 er tallet stipulert til nesten 1600 milliarder, en økning på rundt 82 prosent. Bill & Melinda Gates Foundation (BMGF) har i mange år hatt et partnerskap med BioNTech, og ga i 2016 midler til Pfizer øremerket «pneumonia» (luftveisinfeksjoner).

Pfizer, et av verdens største legemiddelselskaper, har hatt en omsetningsøkning innen vaksinefeltet
på svimlende 640 prosent i andre kvartal 2021, sammenlignet med samme periode i 2020, før covid-19-vaksineringen startet.

Dreining mot vaksiner

– Det er blitt lett å få finansiering til vaksiner, men vanskeligere å få investeringer til utbygging av robuste helsesystemer, som sykehus, sykepleiere og infrastrukturer som gir rent vann og mat på bordet, selv om det er et skrikende behov for nettopp det, sier Jóelsdóttir i Norsk Folkehjelp.

Bistandsforsker Alf Morten Jerve var allerede i 2011 kritisk til det han i Aftenposten kalte «quick fix» av Gates & co. Bjerve sa at vaksineprogrammer ikke er bærekraftig i lengden, når barn dør av mangel på rent vann og riktig ernæring.

Jóelssdóttir viser til at de landene som har kommet seg best igjennom pandemien, er de som har fungerende velferdstjenester.

– De siste årene er det blitt brukt for mye penger og ressurser på énsaksformål, slik som hiv/aids og enkeltsykdommer, i stedet for å støtte opp om styrking av brede helsesystemer med kvalifisert helsepersonell, som folk kan lene seg på i kriser og pandemier slik som nå.

– I tillegg blir énsaksformålene, som ofte dreier seg om vaksinering eller legemidler, toppstyrt, uten rom for landenes egne prioriteringer, sier Jóelsdóttir. 

Viktig rolle

Det er vel naivt å tro at verdens rikeste, organisert i World Economic Forum, involverer seg i global helse hvis det ikke er penger å tjene?

– World Economic Forum har spilt en viktig rolle i å informere om de positive, samfunns-økonomiske effektene ved å investere i helse, mener Røttingen.

Han har forståelse for at private selskaper også på helseområdet må tjene penger for å være levedyktige og gi eierne fortjeneste.

– Derfor satser mange legemiddelselskaper på høy- og mellominntektsland. Det ville ikke lønne seg å investere kun i markeder med lav kjøpekraft, sier han og legger til at legemiddelfirmaene også har virksomhet med lav margin eller arbeider non-profit i lavinntektslandene.

– På den måten kan de engasjere seg i global helse og vise samfunnsansvar, sier Røttingen, men understreker at det offentlige må stille tydelige forventninger til de private aktørene.

Rammer helhetsforståelsen

Bergdís Jóelsdóttir i Norsk Folkehjelp mener WHO bør holde seg unna slike partnerskap som kan kompromisse med uavhengigheten deres.

– Det er uheldig at en filantrop kommer med en koffert full av penger til et stadig fattigere FN, og kan stille noen krav eller legge inn forutsetninger som påvirker i hvilken retning global helse og WHO skal gå.

– Det er snart et fond for hvert problem som skal løses, og det går utover helhetsforståelsen, sier Jóelsdóttir.

Kilder: FIAN International – fian.org, World Economic Forum – weforum.org, Klaus Schwab: «Covid 19 The Great Reset,  WHO, Reuters, Det europeiske råd, lovdata.no, Store norske leksikon – snl.no, Youtube, Gavi – gavi.org, CBS News – cbsnews.com, cepi.net, VG – vg.no, Bistandsaktuelt, Dagens Næringsliv – dn.no, NRK – nrk.no, FN – un.org, CNBC – cnbc.com, Financial Times –ft.com, ABC News – abcnews.go.com, Oxfam – oxfam.org, Forbes Magazine – forbes.com, Statista.com, Bill & Melinda Gates Foundation – gatesfoundation.org, Pfizer.com, Merck.com, Aftenposten – ap.no, Dagens medisin – dagensmedisin.no