Jordbrukskjempe. Kontroversene er så mange og så store at det slett ikke er sikkert at fusjonen blir godkjent av tyske og amerikanske konkurransemyndigheter og av EU, prosesser som vil ta lang tid. I tillegg til den globale markedskonsentrasjonen, er det en rekke kritiske spørsmål EU og USA må ta stilling til når de skal godkjenne fusjonsavtalen, som ifølge Financial Times er den største på 18 år.
| Fakta |
Bayer.Et av verdens største farmasøyt- og kjemiselskaper. Hovedkvarter i Leverkusen i Tyskland. Ca. 116 800 ansatte. Omsatte for ca. 430 milliarder kroner i 2015. Etablert i 1863 med produksjon av aspirin. Hovedprodukter nå er legemidler, veterinærmedisin, plantevernmidler, såkorn og bioteknologi til landbruket. Lanserte heroin i USA i 1898, som hostemedisin. Produserte gass til bruk i første verdenskrig. En av Bayers vitenskapsmenn fikk nobelprisen i medisin i 1939 for verdens første antibiotikamedisin, sulfonamid. Under annen verdenskrig benyttet selskapet IG Farben, som både Bayer og BASF var en del av, tvangsarbeid i blant annet Auschwitz. Selskapet produserte Zyklon B som ble brukt til å gasse ihjel fanger under Holocaust. En av selskapets toppledere ble dømt til syv års fengsel i Nürnbergprosessene. Samme mann ble valgt som Bayers styreleder i 1956. I 1995 ba Bayer om unnskyldning for sin medvirkning til Holocaust. USAs miljøvernbyrå EPA har uttrykt bekymring for at et av Bayers sprøytemidler, clothianidin/neonicotinoid, bidrar til biedøden. EUs næringsmiddel- og matsikkerhetsbyrå (EFSA) tilsluttet seg i 2012 bekymringen.
Monsanto.Størst i verden på GMO-frø og tilhørende plantevernmidler, kontrollerte 26 prosent av verdens samlede frømarked i 2015. Hovedkvarter i St. Louis i Missouri, USA. Ca. 25 000 ansatte. Omsatte for 135 milliarder kroner i 2015. Etablert i 1901 og produserte ingredienser til matindustrien, som det kunstige søtstoffet sakkarin, koffein og vanilje. Startet produksjon av DDT til bekjempelse av malariamygg i 1944. Stoffet ble forbudt i USA i 1972. I 2001 fikk to av selskapets kjemikere nobelprisen i kjemi for å ha utviklet virkestoffer til behandlingen av Parkinsons. På 1960- og 1970-tallet var Monsanto hovedprodusent av Agent Orange, som USAs styrker brukte 75 millioner liter av i kjemisk krigføring i Vietnam, og som førte til misdannelser og kreft hos millioner av vietnamesere og hos egne soldater. I 1984 aksepterte Monsanto et forlik på 180 millioner dollar i erstatning etter å ha blitt saksøkt av Vietnam-veteraner. Men i 2004 benektet en talsperson for Monsanto at det var en sammenheng mellom Agent Orange og Vietnam-veteranenes skader. Monsanto er omstridt for sin patentering av frø, som gjør at bønder ikke lenger kan bruke egne korn, men må kjøpe frø og plantevernmidler av selskapet. Siden 2007 har selskapet samarbeidet med det tyske kjemikalieselskapet BASF om forskning, utvikling og markedsføring av ny bioteknologi. Kilder: Aftenposten, Bloomberg, The Guardian, Nationen, Politico, Wikipedia.
|
GMO i Europa? Det antas å bli lettere å få godkjent genmodifiserte (GMO) såkorn i Europa for et fusjonert selskap med Bayer, enn hva det ville vært for amerikanske Monsanto alene. Selskapene sier selv at å fusjonere er den eneste måten å finansiere tidkrevende og dyr utvikling av nye GMO-kornsorter og plantevernmidler for å dekke verdens fremtidige matbehov.
Bonde- og miljøorganisasjoner advarer om at fusjonen kan bidra til å redusere artsmangfoldet, gi bøndene færre valgmuligheter, høyere priser og mindre innovasjon.
Også parlamentarikere fra et bredt politisk spekter, blant annet i tyske Bundestag, advarer mot at fusjonen kan gjøre industrilandbruket for dominerende og tvinge bønder til avhengighet av den nye kolossens patenterte kornsorter, plantevernmidler og priser.
Gunstig for USA? Også i USA er det stor bekymring for at fusjonen kan komme til å omforme verdens matvareforsyning. Begge selskapene måtte stille til senatshøring i fjor høst.
I januar var de også på besøk i Trump Tower. Der fristet de Trump med at et fusjonert Bayer/Monsanto vil gi 3000 nye amerikanske arbeidsplasser og sikre 9000 eksisterende, dersom han godkjente fusjonen, noe som er blitt tolket som vil føre til en reduksjon av konsernets arbeidsplasser i Europa.
Milliongevinst til Oljefondet. Også investorene har vært skeptiske til om fusjonen blir godkjent. Både Bayers og Monsantos aksjekurs gikk ned de første månedene etter at avtalen ble kjent 14. september 2016. Det ble tolket som at aksjonærene ikke hadde tro på at avtalen vil overleve. Men kursene har siden tatt seg opp igjen, og budet fra Bayer ble godkjent av Monsantos aksjonærer i desember 2016.
Til tross for stadig sterkere krav om at Oljefondet ikke skal gå inn i GMO-selskaper, da GMO ikke er tillatt i Norge, så hadde Oljefondet aksjer i begge selskapene og tjente 638 millioner kroner på Bayers oppkjøp.