«Dere har blod på hendene!»

Det var den første dagen av demokratenes landsmøte i Chicago. En gruppe demonstranter med palestinske flagg ropte til delegatene som var på vei inn i United Center, basketballarenaen der Kamala Harris formelt skulle stemmes frem som partiets presidentkandidat. Delegatene fortsatte inn uten å møte demonstrantenes blikk. Utenfor arenaen beveget hundrevis av politifolk i opprørsutstyr seg, mens helikoptre svevet over.

I en park like ved samlet det seg rundt 2000 mennesker for å protestere mot USAs og president Bidens sterke støtte til Israel under krigen i Gaza. I et hjørne av parken sto en liten gruppe motdemonstranter med israelske flagg, omringet av en rekke sykkelpolitier.

Hardt mot hardt Demonstrantene utenfor demokratenes landsmøte i Chicago i august ble møtt av et stort politioppbud. Foto: Mattias Lundblad

Nytt kapittel i Midtøstens historie

Det er gått ett år siden angrepet på Israel 7. oktober, da palestinske militante grupper ledet av Hamas drepte 1180 israelere og tok 251 som gisler. I den påfølgende krigen har Israel svart med massive bombinger av den tettbefolkede Gazastripen, noe som ifølge Gazas helsemyndigheter har drept rundt 40 000 palestinere og utløst en humanitær krise.

Hamas' terrorangrep åpnet et nytt kapittel i Midtøstens historie og påvirker også USAs presidentvalg i november. Joe Biden, som alltid har hatt et nært forhold til Israel, lovet umiddelbart etter angrepet at landet skal få «alt det trenger» til offensiven mot Gazastripen. Israel har siden mottatt over 50 000 tonn militært utstyr, noe som har utløst en bølge av protester rundt om i USA. Protestene har fortsatt også etter at Kamala Harris erstattet Biden som president-kandidat. Den siste tidens opptrapping i Libanon gjør at mange nå frykter en storkrig i Midtøsten.

På demokratenes landsmøte var det et 30-tall delegater som representerte bevegelsen «Uncommitted», som forsøker å påvirke partiet innenfra for å stoppe våpenstøtten til Israel.

Harris bruker en mykere tone enn Biden når hun snakker om Gaza og viser mer medfølelse med sivile palestinere. Men det gjenstår å se om hun vil føre en annen linje enn Biden i spørsmålet om krigen hvis hun blir president. Delegatene hadde møter med Harris, men fikk ikke gehør for sitt krav om at hun vil støtte en våpenembargo mot Israel. Under landsmøtet holdt de derfor en protestmarkering utenfor arenaen.

Kanskje finnes det ingen annen konflikt som splitter demokratene mer.

Arabisk flertall

En fire timers biltur øst for Chicago ligger byen Dearborn, i delstaten Michigan, hvor dette spørsmålet settes på spissen. Dearborn ser ved første øyekast ut som hvilken som helst forstad i USA, med brede gater, kjøpesentre langs veiene og identiske bolighus. Men her finnes også landets største moské, Islamic Center of America, med en gullkuppel på taket.

Langs hovedgaten Warren Avenue ligger utallige matbutikker fra Midtøsten, baklava-bakerier og shisha-barer (vannpipe-kafeer), ofte dekorert med palestinske flagg.

I fjor ble Dearborn, som hører til storbyområdet Detroit, den første byen i USA hvor amerikanske arabere utgjør et flertall av befolkningen – 55 prosent av byens 110 000 innbyggere. 

I Dearborn stemte syv av ti velgere på Joe Biden da han slo Donald Trump i valget i 2020 og hjalp ham med å vinne Michigan med knapp margin. Da bidro sinnet over daværende president Trumps innreiseforbud for reisende fra flere muslimske land, og hans støtte til israelske bosetninger på Vestbredden. Men hvordan blir det i år?

Mohammad Al-Ziyadi, som jobber som konsulent i bilbransjen, er sikker i sin sak:

– Kamala Harris kommer ikke til å vinne i Dearborn, sier han over en pistasj-iskaffe på en jemenittisk kafé øst i forstaden.

– Det eneste demokratene har å komme med, er å spre frykt for at Trump skal vinne. Det er ingen annen grunn for arabiske amerikanere å stemme på Harris. Hun og Biden er i samme regjering og er begge ansvarlige for situasjonen i Gaza.

Kan være avgjørende stemmer

Mer enn hver åttende velger, over 100 000 Michigan-beboere, stemte blankt – «uncommitted» – i demokratenes primærvalg som en organisert protest mot Joe Bidens Israel-støtte i vinter. Tallene taler for at de arabisk-amerikanske velgerne blir viktige i november.

Michigan er én av de syv vippestatene hvor det er svært jevnt mellom demokratene og republikanerne, og som dermed vil av-gjøre valget. Det kan dreie seg om bare noen få tusen stemmer. Også viktige delstater som Pennsylvania og Wisconsin har store arabisk-amerikanske befolkninger. Al-Ziyadi mener at Kamala Harris burde være mer åpen for å lytte til dem.

– Hvis det er som demokratene sier, at demokratiet står på spill i valget mot Donald Trump, hvorfor da ikke sikre så mange stemmer som mulig i vippestatene, sier Al-Ziyadi.

Han ble født i en flyktningleir i Saudi-Arabia. Hans far var desertør fra den irakiske hæren fordi han ikke ville kjempe i Kuwait-krigen på begynnelsen av 1990-tallet. Da Mohammad var tre år gammel, fikk familien asyl i USA og havnet i Dearborn.

Detroit er Motor City – hjem til de tre amerikanske bilgigantene Ford, Stellantis og General Motors – og mange arabere kom til Dearborn på 1960-tallet for å jobbe i byens bil­industri. Frem til tidlig 2000-tall stemte denne gruppen hovedsakelig på republikanerne, blant annet takket være partiets konservative og familieorienterte verdier. Men invasjonen av Irak og den økte overvåkingen av arabiske amerikanere under George W. Bushs «krig mot terror» fikk mange til å bytte side og stemme på demokratene.

Al-Ziyadi har stemt på demokratene før, men heller i år mot å krysse av for Jill Stein fra Green Party, en hard kritiker av Israels politikk, men som helt mangler sjanse til å vinne valget.

– Det er for å markere at demokratene må fortjene min stemme ved i det minste å vise seg villige til å forhandle og lytte til arabiske amerikanere, sier Al-Ziyadi.

Mange ser ut til å tenke i lignende baner. Jill Stein og Kamala Harris får 29 prosent hver av de muslimske stemmene, ifølge en undersøkelse gjort av organisasjonen Council on American Islamic Relations i slutten av august. Samme måling viser at Trump får 11 prosent, mens over 16 prosent av velgerne fortsatt er usikre.

Viktigste valgkampsak for arabere

Jenin Yaseen, en kunstner og aktivist i Dearborn med familie som kommer fra en landsby utenfor Nablus på Vestbredden, stemte «uncommitted» i primær-valget i vinter. I dag er hun skeptisk til å prøve å påvirke demokratene innenfra.

– Det er åpenbart at demokratene ikke bryr seg. Det føles ikke som at det er noen vits i å bruke energi på å stemme. Jeg stemte ikke på Joe Biden i 2020, men mange i Dearborn gjorde det. De fikk høre fra demokratene at han var et bedre alternativ enn Trump. Men jeg tror mange her har innsett at det ikke er noen reell forskjell.

I stedet har hun brukt de siste månedene på å organisere arbeidere i bilindustrien for å protestere mot krigen.

Hennes far og flere andre slektninger bor fortsatt på Vestbredden. Som mange andre i Dearborn har hun én fot i USA og den andre i Midtøsten.

– Mine familiemedlemmer på Vestbredden hører bombene i Gaza på avstand, og det er veldig tøft psykisk. Økonomien har forverret seg kraftig siden krigen begynte. Det er mange vilkårlige arrestasjoner og angrep fra bosettere. Jeg har ikke sett familien min på lenge. Hver gang jeg spør om jeg kan komme og besøke dem, sier de at det ikke er trygt akkurat nå. Jeg savner dem veldig mye, sier Yaseen.

Målinger viser at krigen i Gaza har lav prioritet for de fleste amerikanske velgere foran presidentvalget i november. Men for arabiske amerikanere, hvorav mange har familie i Midtøsten, er det den desidert viktigste valgkampsaken. Det vekker frustrasjon blant demokrater som ser fire år til med Donald Trump som en enorm trussel mot USA.

– Folk fra demokratene har kommet til Dearborn og påpekt at Gaza bare er én av mange saker, og at det finnes andre ting vi må ta hensyn til i valget. Men alt henger sammen. De pengene som USA sender til Israel, kunne investeres i bedre boliger og helsevesen her, sier Yaseen.

I Dearborn har Donald Trump latt sin yngste datter Tiffanys libanesiskfødte svigerfar, Massad Boullos, møte arabisk-amerikanske organisasjoner for å prøve å vinne over velgergruppen. Samtidig har Trump posisjonert seg som mer Israel-vennlig enn Biden og har sagt at han ville la Netanyahu «fullføre jobben» i Gaza.

Harris-kampanjen har på sin side intensivert sitt engasjement i Dearborn, med flere møter med lokale ledere i Michigan. Striden om de arabisk-amerikanske velgerne er i full gang.

Palestina-støtte Dearborn er en ganske typisk amerikansk forstad, men mange steder, som i denne bruktbilbutikken, blir man minnet om det store antallet innbyggere med arabisk tilhørighet. Foto: Mattias Lundblad

Må jobbe for våpenhvile

Sami Khaldi, leder for demokratene i Dearborn og en av delegatene som stemte frem Kamala Harris, gir et, fra demokratenes perspektiv, mer positivt bilde av valget enn vi har hørt fra hans hjemby.

– Mange arabiske amerikanere i Dearborn planla å avstå fra å stemme i presidentvalget da Joe Biden var kandidat, men nå er det optimisme rundt Kamala Harris, sier Khaldi.

Han har selv røtter i Jordan og er skuffet over president Joe Biden.

– Støtten til Netanyahu og krigen mot Gaza har vært ubegrenset. Vi har sett angrep på sykehus, skoler og universiteter. Biden burde ha brukt sine gode relasjoner til Israel for å presse Netanyahu til en våpenhvile.

Khaldi ser imidlertid Kamala Harris' uttalelser etter et privat møte med Benjamin Netanyahu i slutten av juli som lovende. Hun uttrykte riktignok sterk støtte for Israels rett til å forsvare seg, men understreket også at «altfor mange uskyldige sivile har dødd i Gaza». Samtidig har hun stått fast på linjen om at våpenleveransene til Israel vil fortsette.

– Det er selvfølgelig en vanskelig balansegang for Harris å være presidentkandidat og Joe Bidens visepresident samtidig. Det viktige for å nå arabisk-amerikanske velgere er at hun nå går ut og tydelig forklarer at hun jobber hardt for å få til en våpenhvile, sier Khaldi.

Som han ser det, har Kamala Harris knapt noe valg.

– Michigan er en vippestat og avgjørende i valget. Nesten 100 000 mennesker stemte «uncommitted» i primærvalget. Det er veldig mange stemmer for en kandidat å miste i presidentvalget, sier Sami Khaldi.