Ingen steder å gjemme seg
Noen uker før presidentvalget i USA er løgnene og hatpratet det man husker, og det som nå definerer et samfunn fylt av frykt. Frykten har fast følge med amerikaneres forhold til skytevåpen i et land der alt er bigger, men ikke lenger better.
Amerikanere utgjør kun 4 prosent av verdens befolkning, men besitter halvparten av alle sivile skytevåpen på kloden. Det utgjør mer enn ett våpen pr. innbygger. Og volden utført ved bruk av dem, har så langt i 2024 krevd over 11 600 menneskeliv i USA – et snitt på nesten 47 dødsfall pr. dag.
«Den som forsøker å bryte seg inn hos meg, vil bli skutt.» At Kamala Harris er våpeneier, var ingen hemmelighet. Men demo-kratenes presidentkandidat overrasket likevel mange med ordvalget om sitt forhold til skytevåpen, da hun ble intervjuet av Oprah Winfrey i september.
Kanskje var det en freudian slip – en utilsiktet feil som avslører underbevisste følelser – og ble da samtidig symptomatisk for om-fanget av den voldelige sumpen USA befinner seg i.
Tallet for den mest dramatiske lokale volden, masseskytinger, sier det tydeligst: 385. Det er det svimlende, uvirkelige antallet bare for årets ni første måneder. En skyteepisode må ha minst fire ofre for å omfattes av den dystre statistikken for masseskytinger etter amerikansk målestokk.
Bare i september fant det sted 42 masseskytinger i USA. Hvert år de siste fire årene har det vært mer enn 600. Mange av hendelsene drukner i nyhetsstrømmen. De får uansett ikke republikanere til å endre syn på våpenlovgivning, heller ikke etter to antatte attentat-forsøk mot presidentkandidaten deres, der skytevåpen var involvert.
I løpet av bare ti år har antallet masseskytinger mer enn doblet seg – fra 272 i 2014 til 656 i 2023. Og knapt en krok av landet er trygg. I september alene fant det sted masseskytinger i hele 20 amerikanske delstater. Hittil i år har kun åtte delstater sluppet unna: Oregon, Idaho, Montana, Wyoming, Nord-Dakota i nordvest og New Hampshire, Vermont og Rhode Island i nordøst.
Verstingene er Illinois, Florida, California, Texas og Pennsylvania. Heller ikke norskamerikanerne i Minnesota har sluppet unna. Delstaten der den godslige visepresidentkandidaten Tim Walz er guvernør, har vært rammet av ni masseskytinger i år.
Den som kan bli Walz’ nye sjef, våpeneier Kamala Harris, støtter ikke konfiskering av skytevåpen fra lovlydige borgere. Problemet er at de som bruker et skytevåpen til å skade andre, som regel først har vært lovlydige.
Harris vil balansere retten til å eie våpen med nødvendige reguler-inger, som forbud mot angrepsvåpen, utvidelse av bakgrunnssjekk og tetting av ulike smutthull som nettsalg og våpenmesser. Men med 390 millioner våpen i omløp virker det uoverkommelig å få bukt med USAs voldelige DNA.
Donald Trump på sin side vil ha skattefradrag for våpenkjøp og forbud mot skytevåpenfrie soner. Trump mener masseskytinger kun skyldes mental helse eller sosiale forhold og ikke er et «våpenproblem», som om årsakene fungerer i et vakuum.
Trump vil også trekke støtten til forskning på skytevåpenvold. Den har det som kanskje er Trumps mest vesentlige karakteristika, «giftig maskulinitet», som en høyt rangert delårsak.
På sin vei har han latt det gjennomsyre et helt samfunn der bigger snart bare omfatter en tragisk evne til vold.
Tine Skarland, redaktør.
Kilder: Gun Violence Archive, The Economist, BBC, Wikipedia, Morgenbladet
