«Revolusjonen begynner her», står det skrevet på en reklameplakat for den enorme elektriske pickupen GMC Hummer EV, som dekker fasaden på General Motors' fabrikk i Detroit i Michigan. Fabrikken Zero Factory er den amerikanske bilgigantens første anlegg som kun produserer elbiler. Her lages elektriske versjoner av noen av General Motors' klassiske modeller, som Hummer og Silverado.
Men ikke alle innbyggerne i Michigan ønsker revolusjonen velkommen. Utenfor fabrikkens gjerder har en gruppe demonstranter samlet seg for å protestere mot satsingen på elbiler i Detroit, like ved en sterkt trafikkert vei. De kommer fra en gruppe som kaller seg «Autoworkers for Trump».
Maureen Morris (72) har jobbet i økonomiavdelingen til Ford i 30 år. Hun liker ikke bilgigantenes satsinger på elbiler:
– Det er bullshit! utbryter hun.
– Hvis bilselskapene fortsetter slik, vil de gå konkurs. Da jeg jobbet hos Ford, tapte selskapet 135 000 dollar for hver elbil de produserte. Bilene er for dyre, folk har ikke råd til dem.
Hun mener dette vil bli slutten for bilindustrien.
Lastebiler som kjører forbi, tuter anerkjennende til gjengen med Trump-skilt, men sikkerhetsvaktene på Zero Factory er ikke like begeistret. En av dem ber demonstrantene om å ta ned plakatene som er hengt opp på fabrikkens gjerde.
– Jeg er på deres side, men reglene er som de er, sier vakten.
Demokratene subsidierer elbiler
I en kampanjefilm som republikanernes presidentkandidat Donald Trump satser stort på i Michigan, ser man demokratenes kandidat Kamala Harris som lader en elbil.
«En advarsel til bilindustriarbeidere: Kamala Harris vil avskaffe alle bensindrevne biler. Galskap, men sant», sier fortellerstemmen.
«Michigans bilindustriarbeidere må betale prisen. Massive oppsigelser har allerede begynt. Du kan bli den neste.»
Hvordan havnet elbilene i sentrum av det amerikanske presidentvalget? Bakgrunnen er at Michigan er én av syv vippestater som vil avgjøre hvem som vinner valget 5. november. Trump vant i Michigan i 2016, mens Joe Biden tok delstaten i 2020. I år ventes det å bli svært jevnt, og bare noen få stemmer kan avgjøre. I Detroit er spørsmålet om elbiler og bilindustriens fremtid helt avgjørende.
Byen, kjent som The Motor City, er USAs bilindustris hjerte og hovedsete for landets tre største bilprodusenter: Stellantis (tidl. Chrysler), Ford og General Motors.
Joe Bidens regjering har støttet produksjonen av elbiler som en måte å skape jobber og redusere utslippene fra bensinbiler på, som står for en femtedel av USAs klimagasser. Regjeringen har innført skatterabatter på opptil 7500 dollar pr. bil for å oppmuntre folk til å kjøpe amerikanskproduserte elbiler.
I tillegg har delstatene fått støtte for å bygge ut infrastrukturen av ladestasjoner, og bilindustrien for å omstille produksjonen. Foruten Michigan satser også Georgia, Nevada og Ohio – andre avgjørende delstater i valget – stort på elbilproduksjon.
Republikansk motstand
Donald Trump har lovet å stoppe støtten til elbilene umiddelbart hvis han blir president. Han har advart om at Biden-regjeringens satsinger vil utløse et «blodbad» i den amerikanske bilindustrien, og svekke USAs konkurranseevne mot rivalen Kina, hvor de fleste bilbatterier produseres.
– Vi vil ikke styres av Kina, så hvorfor skal vi belønne et land som er USAs motstander, sier Trump-velgeren Dave Henwood, før han hopper inn i sin knallgule Chevrolet Bel Air fra 1956, da vi møter ham på et treff for eiere av klassiske amerikanske biler i Utica, nord for Detroit.
– Man må være en komplett idiot for å tro at Detroit vil overleve hvis vi går over til elbiler, sier Henwood, som jobber som snekker når han ikke kjører rundt i sin Chevrolet.
– De passer ikke for USA. Landet er stort, og man må kjøre langt. Kanskje fungerer de i Europa, men ikke her, sier Henwood.
Detroits vekst og fall
Spørsmålet er følsomt i Motorbyen. Her ble den amerikanske bilindustrien født. Henry Fords Model T ble verdens første masseproduserte bil, bygget på samlebånd i den gigantiske Highland Park-fabrikken i Detroit.
Takket være bilindustrien hadde Detroit på 1950-tallet den høyeste medianinntekten i USA, og en voksende middelklasse fikk mulighet til å kjøpe sine egne boliger. Men samtidig vokste byens problemer. Bilindustrien ble utkonkurrert av drivstoffeffektive japanske biler på 1970- og 80-tallet og kollapset.
Den hvite middelklassen flyktet til forstedene, og bykjernen ble overlatt til forfall. Highland Park og andre bilfabrikker ble forlatt. De ligger igjen rundt om i byen som rustne skjeletter. Detroit ble forvandlet til et symbol på USAs tapte lederposisjon.
– Japanerne bygde et bedre og billigere produkt, mens vi ble for grådige og begynte å produsere en masse søppel, sier Henwood.
– De feide oss av banen.
Fra og med 1990-tallet hentet bilindustrien seg delvis inn igjen, men Dave Henwood bekymrer seg for at elbilsatsingen vil innebære nye tilbakeslag.
– Det kreves halvparten så mange arbeidere for å bygge en elbil som en bensinbil, så mange jobber vil forsvinne. Det blir som i Venezuela – folk vil sulte og måtte skyte rotter med pil og bue for å få tak i mat, sier han.
Omfattende feilinformasjon
Det råder full informasjonskrig om elbilene i USA, hvor begge sider benytter ulike fakta. Trumps ofte gjentatte påstand om at elbiler krever færre arbeidere, og at jobber vil forsvinne, er omstridt.
Studier og beregninger fra bilprodusentene viser at det kreves omtrent like mye arbeidskraft å produsere elbiler som bensinbiler.
Fakta |
Elbiler i USA> I 2023 var det registrert 3,56 millioner elbiler i USA, av totalt 288 millioner biler, det vil si at kun ca. 1,2 prosent av bilene i USA er en elbil. 91,7 prosent av husholdningene i USA eier minst én bil. > California er delstaten med flest elbiler (1,26 millioner), med Florida (256 000) og Texas (230 000) på plassene bak. > 6,9 prosent av alle nye biler som ble solgt i USA i løpet av første halvår av 2024, var en elbil. Tesla hadde 52 prosent av elbilmarkedet i USA i samme periode. > Omtrent tre av ti amerikanere vurderer seriøst å kjøpe en elbil – en nedgang på 9 prosentpoeng det siste året, ifølge en måling fra Pew Research Center. > Salget av elbiler fortsetter å sette nye rekorder, men veksttakten i USA har avtatt for første gang siden 2020. > Demokratenes velgere ser betydelig mer positivt på elbiler enn republikanerne gjør. > Demokrater og de som heller mot det demokratiske partiet, er mye mer tilbøyelige enn republikanere og republikanernes sympatisører til å si at elbiler er bedre for miljøet enn bensinbiler (69 prosent sammenlignet med 24 prosent). > Halvparten av demokratene mener at det koster mindre å lade elbiler enn å fylle bensinbiler. Det samme mener bare en fjerdedel av republikanerne. > Bekymring over mangel på ladestasjoner til elbiler er en faktor som gjør kjøpere tilbakeholdne med å bytte fra bensin til elbil, ifølge Pews måling. Kilder: U.S. Department of Energy, Edmunds, Pew Research Center
|
Påstanden om at Joe Biden og Kamala Harris har tvunget bilgigantene til å omstille til elbilproduksjon, stemmer heller ikke.
Derimot har regjeringen et mål om at halvparten av alle solgte biler i USA skal være elbiler innen 2030, for å redusere utslippene av klimagasser, mens man innen 2032 har som mål at alle nye biler skal være enten el- eller hybridmodeller. Ford har riktignok rapportert store tap på sine elbiler, men tallene deres inkluderer kostnader til forskning og utvikling. Stort sett har bilprodusentene støttet satsingen på elbiler.
Men de kritiske budskapene har vært effektive. 55 prosent av Michigans innbyggere er imot overgangen til elbiler, ifølge målinger. Stadig flere amerikanere tror feilaktig at elbiler er like miljøskadelige eller farligere enn bensinbiler.
Til tross for at bilarbeiderforbundet United Auto Workers (UAW) støtter Kamala Harris i valget, har støtten til Det demokratiske partiet fra fagforbundets medlemmer i Michigan falt med 25 prosentpoeng sammenlignet med støtten til Joe Biden i presidentvalget i 2020.
Elbilinnovasjon
Samtidig er det også nysatsinger på elbiler rundt om i Detroit. På Macomb Community College i den østlige delen av byen utdannes Michigan-beboere til å kunne arbeide innen elbilindustrien og på batterifabrikker.
Don Hutchison, dekan ved skolen, tror sterkt på elbilomleggingens potensial for byen.
– Hvis omstillingen gjøres på riktig måte, vil Detroit fortsette å ligge foran innen bilindustrien, sier Hutchison.
I sentrum av Detroit har Ford investert omkring en milliard dollar i å skape distriktet Michigan Central. Bilgiganten har rustet opp en av byens mest kjente ruiner fra moderne tid.
Bygningen som er 111 år gammel, var i sin tid en storslått togstasjon bygget i kalkstein og marmor, men har stått forlatt siden 1980-tallet. Den er nå blitt ombygd til en «innovasjonshub» for grønn teknologi. Et tidligere postkontor er blitt omgjort til en inkubator for rundt 80 oppstartsbedrifter, mange av dem innen elbilindustrien.
I Detroit finnes også USAs første induktive vei, hvor elbiler kan lades via kobberspoler under asfalten mens de kjører.
– Biler har alltid vært teknisk avanserte, så vi trenger bare å bygge videre på den kompetansen som finnes i regionen fra før, sier Hutchison.
– Jeg forstår bekymringen for at jobber kan forsvinne på grunn av elbilene, men samtidig gir de mulighet til nye arbeidsplasser innen områder som batteriteknologi og utvikling av programvare.
Del av kulturkrigen
Til tross for subsidier har salget av elbiler flatet ut i USA. Med sin kobling til kontroversielle spørsmål som klimaet og Kina, er elbilene blitt et stridsspørsmål i den amerikanske kulturkrigen. Demokrater er mye mer tilbøyelige til å kjøpe og sette pris på dem, mens mange republikanere lar være.
Spørsmålet er imidlertid blitt ytterligere komplisert av at verdens mest kjente elbilprodusent også er en av verdens mest kjente Trump-tilhengere: Elon Musk.
Tesla-sjefen lovet i juli å gi 45 millioner dollar i måneden til Donald Trumps valgkampanje. Teslas nyeste bil, den science fiction- og militær-inspirerte el-pickupen Cybertruck, har i motsetning til andre elbiler blitt populær blant amerikanere på høyresiden.
Men Cybertruck er unntaket.
Republikanske politikere og amerikanske medier på høyresiden tegner opp en konflikt mellom velstående liberale elbileiere i New York og California og hardtarbeidende republikanske amerikanere med bensinbiler i USAs hjerte. Elbilen er blitt en politisk markør i et stadig mer polarisert land.
Detroit-beboeren Kisha Houston er en eksemplifisering av denne konflikten – en demokrat som kjører elbil – selv om hun ikke er direkte velstående.
– Jeg vil heller stirre en hund i rumpa enn å stemme på Donald Trump, sier hun.
Houston forteller at hun i begynnelsen var skeptisk til elbiler.
– Jeg er født og oppvokst i Motor City og vant til store bensinbiler, forteller hun ved en ladestasjon i sentrum av Detroit.
– Men når jeg fikk smaken på dette, endret jeg meg, sier hun og klapper sin sørkoreanske elbil.
Som mange andre i Detroit har hun erfaring med å jobbe i bilindustrien.
– Jeg jobbet på samlebåndet og produserte Dodge Ram, men det var ikke min greie. Jeg liker å ha lange, lakkerte negler, og det gikk ikke på fabrikken, sier Houston.
De siste fire årene har hun kjørt Uber i Detroit.
– Elbiler er det beste som kunne skje, spesielt nå når bensinprisene er så høye. I dag har jeg kjørt siden klokken seks om morgenen og kunne fortsatt enda 300 kilometer på samme lading, sier Houston, og viser på telefonen sin hvordan hun har kjørt rundt i Michigan i løpet av dagen.
– Noen er tvilende til elbiler, men hvis folk får sjansen til å prøvekjøre dem, vil de endre mening. Alle endringer tar tid.