Trick or treat?
USAs 46 presidenter fra 1789 til 2024 er alle menn. Her er det mye kinnskjegg og grått hår, et par parykker, hentesveiser, høye viker og kraftige barter. Dressene er svarte, og skjortene er hvite, som hudfargen på alle unntatt én.
De offisielle portrettene av USAs presidenter preges av stort, til dels dystert alvor – frem til 1961. Da blir den 35. i rekken, John F. Kennedy, den første til å smile bredt til kamera. Og siden har de smilt – bredere og bredere – Ford, Carter, Reagan, Bush sr., Clinton, Bush jr., Obama, Trump og Biden – uavhengig av tilstanden i verden utenfor.
Denne måneden er det store spørsmålet om amerikanerne velger seg nok en hvit mann til å sitte ved roret som president nr. 47, eller om de åpner døren for en første kvinnelig Commander in Chief.
I så fall vil det være en bragd av Kamala Harris i et presidentvalg der hennes motstander, som ingen kandidat før ham, har veltet seg i misogynisk, nedlatende språkbruk. Hillary Clinton ble i 2016 utsatt for det samme, dype kvinnehatet, som så mange amerikanske kvinner utrolig nok ikke bryr seg om eller ser forbi når de gir sin stemme til Donald Trump.
Velgerne hans ser heller ikke ut til å bry seg om at han er usammenhengende og kunnskapsløs, at han rasler med bruk av Nasjonalgarden mot politiske motstandere, og senest i oktober i et intervju nektet å forplikte seg til en fredelig maktovertagelse.
Trump er på flere rangeringer plassert blant USAs tre–fem dårligste presidenter. I listenes bunnsjikt har Trump selskap av Andrew Johnson, ansett av historikere som en av de mest ustabile presidentene i amerikansk historie. Johnson radbrekket mye av sin høyt respekterte forgjenger Abraham Lincolns arbeid med å lappe sammen de dype splittelsene etter borgerkrigen.
Og nettopp splittelse står i sentrum av Trumps univers, som er befolket av løgner, utskjelling, misogyni og rasisme. Som president utnyttet han embetet til egen vinning, han utnevnte venner og familiemedlemmer til innflytelsesrike politiske verv, han misbrukte benådningsinstituttet, undergravde et lovlig valgresultat og oppfordret til vold. Noe av det første som venter Trump etter valget, er domsavsigelse i rettssaken der ekspresidenten i mai ble funnet skyldig på alle 34 punkter i den såkalte hysjpenge-saken.
Ingenting av dette stopper republikanere fra å stemme på Trump. De ser ut til å mene at så lenge de får gjennomslag for konservativ økonomisk politikk og kristne verdier, så kan de leve med ‘alt dette andre’.
For å avreagere i møte med Trumps ravende gale babbel føles det å le som det mest naturlige. Men Trumps prosjekt er mørkt, skummelt og ingenting å le av – selv om det oransjefargede ansiktet hans kanskje ville vekket barnas latter på halloween. Men som Kamala Harris’ republikanske støttespiller Liz Cheney tørt la det frem for alle som vurderer å stemme på Donald Trump:
«Hvis du ikke ville latt ham sitte barnevakt for barna dine, burde han nok heller ikke være president for USA.»
Tine Skarland, redaktør
Kilder: Yougov.com, whitehouse.gov, Washington Post, CNN, Bloomberg, The New York Times
