Duisi, Pankisidalen, Georgia. Det er kjølig, og høsttåken skjuler toppene over de gulkledde fjellsidene i Pankisidalen nord i Georgia. På en liten landsbykafé møter vi «Akhmad», en ruvende, bredskuldret kar med kortklipt skjegg. Det er han som driver denne kafeen i det som er Pankisidalens største landsby, Duisi. Det er bare to bord i kafeen. To menn sitter og ser en ishockeykamp på TV-en i hjørnet, men idet vi setter oss ned ved siden av, skrur «Akhmad» over til en kanal som viser kampsporten MMA.
I likhet med mange i Pankisidalen, ønsker ikke «Akhmad» sitt virkelige navn på trykk. Det skal vise seg at han vet svært mye om Pankisis jihadister. Denne 13 kilometer lange, billedskjønne dalen har trolig den største tettheten av jihadister i hele Europa. «Det er 45–55 som har reist fra Pankisi til Syria, men jeg vet ikke hvor mange av dem som kriger for Den islamske stat (IS)», sier Sulkhan Bordzikasjvili, journalist ved det georgiske Kakheti Information Centre.
De fleste estimater ligger mellom 50 og 100 – et skyhøyt antall for et lokalsamfunn med rundt 12 000 innbyggere. Så langt har syv av dalens unge menn offisielt mistet livet i Syria. Sist ut var 22 år gamle Guram Gumasjvili. Han ble ifølge Kakheti Information Center nylig drept ved byen Ayn al-Arab (også kjent som Kobani) nord i Syria. Dødsfallet ble gjort kjent 13. ok-tober.
Mangelfullt tilbud. Sulkhan Bordzikasjvili er født og oppvokst i Pankisi, og har som journalist jobbet mye med denne tematikken. Han mener mangel på jobb og fritidstilbud er en viktig årsak til at unge menn radikal-iseres i området.
«Å gå i moskeen er en av de få ’underholdningsaktivitetene’ disse ungdommene har», sier Bordzikasjvili. «Og når de kommer ut derfra, sitter de i veikanten og diskuterer religion. Disse gruppene lukker seg mot omverdenen.» Til nettmagasinet Balkanist sier Iza Bekauri, leder for organisasjonen Kakheti Regional Development Foundation (KRDF), at kun én prosent av Pankisis rundt 5000 ungdommer er sysselsatt.
«Akhmad» ser ganske annerledes på det: «Den viktigste grunnen til at våre brødre reiser til Syria og Irak for å krige, er religion. Det handler om vår tro, ikke om sosiale problemer», sier han til oss mens vi sitter på kafeen.
Støtter jihadistene. Som så mange andre er «Akhmad» stolt av Pankisis jihadister – enten de kriger for den svært brutale jihadistgeriljaen Den islamske stat (IS) eller andre, rivaliserende islamistiske geriljagrupper. «Akhmad» er blitt varm i trøya og prater åpent om krigføringen i Syria og Irak. Han mener hverken IS eller noen av de andre grupperingene er terrorister.
«Vi kriger bare dersom andre kriger mot oss. Dette er defensiv krigføring, og likevel blir vi kalt terrorister», sier han mens han gestikulerer kraftig.
«Vi kriger bare dersom andre kriger mot oss. Dette er defensiv krigføring, og likevel blir vi kalt terrorister.»
«Akhmad»
Når det gjelder splittelsen mellom IS og de andre gruppene som anses for å være hakket mer moderate, uttaler «Akhmad» seg svært forsiktig.
«I islam er det slik at du ikke bare kan ha egne meninger om dette. Vi venter på hva sjeikene (lederne i ulike jihadistgrupper, red.anm.) kommer frem til. Men vi sverger ikke direkte troskap til IS. Slik er det nå, men vi vet ikke hvordan situasjonen vil se ut i morgen», sier han.
IS-kommandanten. Den mest kjente av Pankisidalens jihadister er Abu Omar al-Shishani (al-Shishani betyr «tsjetsjeneren»), eller Tarkhan Batirasjvili som han egentlig heter. Batirashvili regnes som en av de fremste kommandantene i IS. Det er blitt spekulert over om han er øverste militære leder i organisasjonen, og han skal ha hatt en nøkkelrolle da IS overvant irakske regjeringsstyrker og tok kontroll over millionbyen Mosul i juni i år.
Batirasjvilis kristne far bor i landsbyen Birkiani i Pankisidalen. Hans muslimske mor er død.
En stillferdig 25 år gammel mann med mørkt hår og kort skjegg gir oss skyss ut av Pankisi i sin BMW. Han ønsker heller ikke å oppgi navnet sitt, men forteller at hans fire år yngre bror reiste for å delta i jihad i Syria for to år siden. Han fisker frem mobilen og viser oss et bilde av broren, en ung mann, ganske lik ham selv.
«Han har kontakt med familien. Han har det fint der», sier 25-åringen om broren.
Ved siden av broren på bildet, står Tarkhan Batirasjvili. «Nå kriger de sammen i IS. Tarkhan er den fødte kriger. Han lekte seg med våpen allerede fra han var et lite barn.»
Vår 25-årige sjåfør mener det som har vært av splittelse og uenigheter mellom IS-sympatisører og andre, mindre brutale geriljagrupper, nå er over. «Det har vært friksjon, men nå er vi alle på samme side», hevder han, og forteller videre at svogeren hans, 18 år gamle Beso Kushtanasjvili, nylig er blitt drept i Syria.
Statsministerbesøk. Georgias statsminister Irakli Garibasjvili er også til stede i Pankisi denne dagen for å åpne et nytt lokalt offentlig senter. Sikkerhetsoppbudet er enormt. På taket av senteret ligger to snikskyttere, mens to andre spesialsoldater speider utover dalen med kikkert. Det nye senteret skal tilby dalens innbyggere et bredt spekter av offentlige tjenester, fra dokumentut-stedelse til digitalt bibliotek og søkbare arkiver.
«Det er veldig viktig for denne regjeringen å bedre deres levekår så mye som mulig. Vi er klar over hvor alvorlige alle problemene deres er. Vi kommer til å implementere en rekke prosjekter i dalen, og vi vil håndtere en rekke av deres problemer», sier Garibasjvili i åpnings-talen sin utenfor senteret.
Flere av dem vi snakker med i dalen sier de setter stor pris på det nye offentlige tilbudet. «Akhmad» er ikke like glad: «Jeg vet hva dette såkalte senteret er. Det er en anti-terroristorganisasjon de har satt opp for å kontrollere oss», hevder han.
Intet emirat. Selv om radikalt sunni-wahabistisk tankegods har slått rot blant mange unge i Pankisi, er det lite som ellers minner om et radikalt islamistisk samfunn. «Akhmad» selger riktignok ikke alkohol i kafeen sin, men i nabobutikken vegg i vegg står det flust av Natakhtari, Georgias mest populære øl. Noen kvinner bærer hijab, noen har skaut, mens andre går uten hodeplagg. En ung kvinne i lårkort skjørt går inn på kafeen sammen med to eldre kvinner med hijab. Noen unge menn har halvlangt skjegg, mens mange er glattbarberte.
Vi er blitt med «Akhmad» opp på en høyde for å ta bilde. Han vil ikke ha ansiktet sitt med på bildet, så derfor tar vi det bakfra. I sin svarte The North Face-jakke, Nike-genser og jeans fremstår han ikke helt som det typiske bildet av jihadister.
«Se her! Muslim al-Shishani!»
«Akhmad» holder opp mobilen og viser frem en video hvor Murad Margosjvili, som al-Shishani opprinnelig heter, sammen med en gruppe på syv–åtte andre menn, fyrer av en rakett fra en bombekaster. Flere har dekket ansiktet med skjerf – men ikke Margosjvili. Han smiler bredt til kameraet med sitt røde helskjegg og lange hår. Gruppen står på en høyde i relativt grønne omgivelser. Raketten fyres av nedover i en dal – uvisst mot hva. Mot slutten av videoklippet snus kameraet mot den som filmer, og det er ingen andre enn «Akhmad» selv som smiler mot kameraet, og dermed dokumenterer sin egen deltagelse i krigføringen.
Margosjvili kommer fra Pankisi og leder jihadist-gruppen Junud al-Sham (Levantens soldater) i Syria. Gruppen består av tsjetsjenske jihadister, flere av dem fra Pankisi. Margosjvili er blitt omtalt som en slags Che Guevara-figur for militante islamister.
«Akhmad» lyser opp når han snakker om Margosjvili som han omtaler som fetteren sin. «Filmklippet er fra Syria», sier han – men heller ikke mer. Han fortsetter å vise oss bilder på mobilen sin, av døde jihadister.
«Shahid», sier han for nesten hvert bilde. Shahid betyr martyr.
Koblingen til Tsjetsjenia. Kistene, den største etniske gruppen i Pankisi, har et meget nært slektskap til tsje-tsjenerne, og snakker sin egen dialektvariant av tsjetsjensk. Kistene innvandret til Pankisidalen fra dagens Tsjetsjenia på 1800-tallet. Nærheten til Tsjetsjenia ble styrket ytterligere av at et tusentalls tsjetsjenske flyktninger strømmet til dalen under Den første Tsjetsjenia-krigen (1994–1996) og Den andre Tsjetsjenia-krigen (1999–2000).
I dag har mange av disse flyktningene reist tilbake til republikken Tsjetsjenia i Russland, men en del er blitt igjen. Under Tsjetsjenia-krigene ble dalen blant annet brukt som fristed for separatistledere som kjempet mot russiske myndigheter i Tsjetsjenia.
Blant disse var den senere svært så beryktede militante islamisten Sjamil Basajev (1965–2006), mannen bak gisseldramaet i Beslan i den russiske republikken Nord-Ossetia i 2004, som endte med at 334 personer ble drept, hvorav flertallet var barn.
Som følge av trusselen fra opprørere, bombet Russland områder i Pankisidalen i 2002, og truet med invasjon. På det tidspunktet var dalen blitt et samlingssted for alt fra Al-Qaida-allierte militante islamister til våpen- og narkotikasmuglere.
Som følge av trusselen fra opprørere, bombet Russland områder i Pankisidalen i 2002, og truet med invasjon. På det tidspunktet var dalen blitt et samlingssted for alt fra Al-Qaida-allierte militante islamister til våpen- og narkotikasmuglere.
Under kraftig press fra blant annet USA, som fryktet en mulig terrortrussel fra området, sendte daværende president Eduard Sjevardnadse inn amerikansktrente spesialstyrker for å få kontroll over situasjonen.
Georgias rolle. Under Georgias neste president, Mikheil Saakasjvili, ble det satt inn store ressurser for å rydde opp i kriminaliteten og korrupsjonen som da herjet landet. Dette gjaldt også Pankisi, som i dag er et langt mer fredelig sted enn det var for et tiår siden.
«Spredningen av wahabistisk ideologi i Georgia er utillatelig, og vi vil gjennomføre svært drastiske tiltak for å stoppe den. Georgia er en sekulær stat, og vi har ikke donert bort Pankisi til wahabister», sa Saakasjvili uforsonlig under en pressekonferanse i februar 2004, ifølge nyhetsnettstedet Civil.ge.
I august 2012, kort tid før Saakasjvili mistet makten, ble det gjennomført en georgisk militæroperasjon i Lopota-dalen nær grensen mot Dagestan. Den endte med at 11 væpnede tsjetsjenske (og kist-) opprørere og tre georgiske soldater ble drept. En rapport fra den georgiske ombudsmannen som ble publisert året etter, konkluderte med at foreløpig etterforskning viste at disse islamistiske opprørerne var trent opp av det georgiske innenriksministeriet – og at de var blitt lovet fri passasje inn i Nord-Kaukasus til erkefienden Russland.
I den senere tid har flere politiske kommentatorer pekt på at Georgiske myndigheter bør være på vakt, ettersom Pankisis jihadister kan gi Russland en unnskyldning for å gå militært til verks mot Georgia igjen.
Flere av jihadistene som nå er i Syria og Irak, blant annet Tarkhan Batirasjvili, skal ha tatt til orde for å reise tilbake for å føre krigen videre mot Russland.