Mexico by, Mexico. Det er en rolig søndag formiddag, og folk i alle aldre sykler, står på rulleskøyter eller longboard i en av byens hovedgater. Noen har hunden sin løpende ved siden av seg, og andre skøyter av gårde mens de triller barnevogner. I Amsterdam, Berlin eller London ville ikke et gatebilde med syklende, gående og fraværet av trafikk vekke oppmerksomhet. Men dette er Paseo de la Reforma i hjertet av Mexico by, og frem til klokken 14 er boulevarden en del av en 32 kilometer lang bilfri gate. Langs ruten er det boder hvor folk kan lære å sykle, få utført reparasjoner eller, hvis de kommer tidlig nok, leie sykler.

Et slikt tiltak ville vært dristig i hvilken som helst hovedstad. I Distrito Federal (Det føderale distriktet, D.F.) er det radikalt. For fire år siden var det ikke uvanlig med trafikkork i dette området, og for to tiår siden hadde Mexico by den tvilsomme æren av å være verdens mest forurensede metropol.

Fugler falt døde ned fra himmelen, smogen førte til stengte skoler, og avisene trykket jevnlig bilder av berømte steder innhyllet i den tette disen.

Fugler falt døde ned fra himmelen, smogen førte til stengte skoler, og avisene trykket jevnlig bilder av berømte steder innhyllet i den tette disen.

Med den samme stoltheten enkelte uttrykker når de beskriver hvordan de opplevde en alvorlig matforgiftning, snakket lokalbefolkningen ofte om at skyen av forurensning var synlig fra månen.

Sykkelrevolusjon. Å få chilangos (hovedstadens innbyggere) fra middelklassen til å parkere bilen, er den meksikanske motsatsen til Michael Bloombergs røykeforbud i New York eller som å innføre minstepris på alkohol i Skottland.

Den som har gått i spissen for sykkelrevolusjonen og en hel rekke andre grønne tiltak, har vært Martha Delgado, miljøansvarlig i en by med en befolkning som er større enn i mange europeiske land – 15 millioner inne i selve DF og over 21 millioner i hele metropolen.

Under hennes ledelse har administrasjonen startet Ecobici, hvor en veistrekning stenges hver søndag, og det er satt opp 15 stasjoner hvor turister og andre kan låne sykler i opptil tre timer hvis de legger igjen passet som depositum. Initiativet Azoteas Verde fremmer beplantning på hustak, og det er kommet et forbud mot innsekts- og ugressmidler og genmodifiserte avlinger i det overraskende store jordbruksarealet innenfor bygrensene.

Det er kommet et forbud mot innsekts- og ugressmidler og genmodifiserte avlinger i det overraskende store jordbruksarealet innenfor bygrensene.

«Det er ikke lett å omvende 15 millioner mennesker, men vi jobber i barneskolene for å opplyse neste generasjon», sier Delgado, og legger til at sykkelrevolusjonen er en måte å få folk til å bli mer bevisste.

«I gjennomsnitt kjører en bil i 12 kilometer i timen gjennom Mexico by. Med sykkel er snittet 16 kilometer i timen.»

Lønner seg å leve grønt. Ikke alle tiltakene er gått like bra. I begynnelsen av året var det problemer med et nytt system for å ta seg av de 13 000 tonnene avfall som kastes hver dag, noe som resulterte i pyramider av søppel i gatene. Artiklene om søppelberget klarte til og med å fortrenge narkokrigen fra avisenes forsider.

Men Delgado tror at så fort barnesykdommene er kurert, vil det vokse frem en ny kultur for resirkulering av avfall.

«For 20 år siden var det dyrt å leve grønt, men vårt mål er å skape en god sirkel, hvor man kan spare penger ved å være bevisst på miljøvern», sier hun.

Hennes departement har gått foran og har lansert et økologisk matmarked i Chapultepec Park, hvor byens dyrehage, museum for moderne kunst og keiser Maximilians slott ligger. Når folk resirkulerer avfall, får de gavekort de kan bruke til å kjøpe mat fra lokale produsenter, og bøndene kan så bytte gavekortene mot betaling hos skraphandlerne.

Økologisk marked. Det er allerede flere selskaper som sørger for å dekke den økende etterspørselen etter økologiske og miljøvennlige produkter, inkludert butikkene og restaurantene Orígenes Orgánicos og deres konkurrent Green Corner. Begge har utsalg i den fasjonable bydelen Condesa, og de sistnevnte skryter også av å ha filialer i andre deler av byen.

De er langt fra som de sære vegetarianske restaurantene på nittitallet, hvor én skrøt av en innendørs pyramide som visstnok skulle fremkalle gjestenes følelse fra barndommen av å spise i en dukkestue.

Mexico bys første økologiske marked finner sted hver søndag, ti minutters gange fra Orígenes Orgánicos. Der selges en rekke produkter, inkludert kakao-te, gresshopper, tortillaer og en rekke ferske grønnsaker. En av selgerne er Roman Gradert, en tysk immigrant og baker, som har startet et økologisk bakeri for at hans nyfødte barn skulle få vokse opp med å spise sunt brød.

«Kundene våre har alle mulige bakgrunner», sier han og tilføyer at hans mest populære produkt er Butterkuchen, smørkaker.

Det økologiske markedet holder til på en rolig plass i bydelen Roma, som de siste årene har gått gjennom en overgangsperiode på samme måte som Prenzlauer Berg i Berlin gjorde på nittitallet. Ikke bare rommer bydelen gallerier, barer, kafeer, bokhandlere og små nisjebutikker, det er også stedet hvor en finner en rekke ulike grønne virksomheter. Blant dem er Mexico bys første veganbutikk, samt et marked hvor Mario Redondo selger sine Chilipines, en serie tilsetningsfrie chilibaserte sauser og marmelader. Alle lages av meksikanske ingredienser fra bønder selskapet samarbeider tett med.

«Målet vårt er å bevare og gjeninnføre typiske meksikanske smaker», sier Redondo, som også selger produktene sine i en butikk han har åpnet sammen med broren, og gjennom en matvarekjede basert i Liverpool.

Gjenbruk og resirkulering. Alan Vargas, som startet det økologiske markedet og er medeier i Mexico bys første grønne hotell, deler dette synet.

«De siste 30 årene har supermarkeder brutt forbindelsen mellom bøndene og byen», sier han. «Ved å støtte bøndene, begrenser man risikoen for at de omkringliggende landområdene bygges ut.»

I 2009 åpnet han overnattingsstedet El Patio 77 sammen med sin forretningspartner Diego Le Provost. De har installert solcellepaneler til å varme opp vannet til dusjen, og vannet resirkuleres til å skylle ned i toalettene. Alle rommene er møblert med gjenbrukte møbler, og frokosten lages av meksikanske råvarer fra det lokale markedet med bidrag av friske urter fra deres egen hage på taket.

Selv om det å resirkulere materialer ikke er noe nytt i Mexico – skraphandlere kjøper bilbatterier, aviser og metall, mens en rekke verksteder fremdeles reparerer elektriske produkter – ser det ut til at det holder på å skje en endring av holdninger til resirkulering.

Selv om det å resirkulere materialer ikke er noe nytt i Mexico – skraphandlere kjøper bilbatterier, aviser og metall, mens en rekke verksteder fremdeles reparerer elektriske produkter – ser det ut til at det holder på å skje en endring av holdninger til resirkulering.

I bydelen Roma selger flere gallerier smykker og tilbehør laget av resirkulerte materialer, og det er de siste årene åpnet en rekke butikker som selger vintage klær.

«Vi har ikke noen problemer med å samle inn klær, men det har tatt litt tid å overtale eldre mennesker til å kjøpe dem», sier Patricia Ralero, medeier i klesbutikken Vintage Hoe.

Moderne livsstil. Tidligere resirkulerte folk utelukkende på grunn av økonomisk nødvendighet, men nå er et kreativt aspekt begynt å gjøre seg gjeldende.

De grafiske designerne Anna Díaz og Adrián García laget tidligere reklameplakater av presenningsmateriale. Og når kundene var ferdige med dem, kunne de gjøres om til vesker og lommebøker, ved å trykke andre motiver på baksiden. Nå kjøper de opp brukte plakater, og merket deres Marca Reciclada er blitt populært både hjemme og i utlandet, takket være designet som ofte tar utgangspunkt i klassiske landemerker i Mexico by, som Monumento a la Revolución og Torre Latinoamericana.

Tilbake i bydelen Roma tar Bernado Lopez og José Iglesias’ 180° Shop resirkulering til nye høyder. Alt inventaret er laget av gjenbrukte materialer. Disken holdes oppe av en stabel gamle videokassetter, og hvert møbel har en historie. Butikken selger kule bysykler, klær de syr selv og ulikt tilbehør.

«Til og med hunden vår er resirkulert», ler Lopez. «Hun vandret inn her før butikken var ferdig, og da vi tok henne med til en veterinær,
sa han 'dere kan enten adoptere henne eller så avliver jeg henne.»

Og som mange av produktene, har den gamle hunden fått nytt liv og lever videre.