Det som gjerne kalles «opprørsflagget» var på plass over store deler av Syria 8. desember, da gruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) hadde lykkes med å styrte regimet til president Bashar al-Assad. Flagget ble hengt opp på utallige vegger som siden år 2000 har vært dekorert med ansiktet til diktatoren.
Det ble også heist ved syriske ambassader utenlands, inkludert ambassaden i Moskva. Russlands hovedstad huser samtidig Assad og hans familie, som straks ble gitt asyl av president Vladimir Putin.
Fransk kolonialisme
Nasjonalkoalisjonen av syriske revolusjons- og opposisjonskrefter (paraplyorganisasjon for den politiske opposisjonen som kjempet mot Assad og Baath-partiet – se faktaboks) begynte å bruke «opprørsflagget» i kjølvannet av den arabiske våren i 2011. Designet er gjenkjennelig og stammer fra tiden da Syria var fransk mandatområde etter første verdenskrig. Regimevennlige medier har derfor påstått at de opposisjonelle har glorifisert kolonialisme.
Formålet med mandatordningen, som ble initiert av FNs forløper Folkeforbundet, var at enkelte land skulle styres av krigens seierherrer frem til de ble ansett som godt nok rustet til å styre seg selv. I 1930 fikk Syria delvis selvstyre som republikk, og det året begynte folk å ta i bruk «uavhengighetsflagget», som «opprørsflagget» er en modifisert versjon av. Tre røde femtakkede stjerner representerte tre viktige provinser i landet: Damaskus, Aleppo og det ikke fullt så kjente Deir ez-Zor i øst, som alle har store byer med samme navn.
| Fakta |
Baath-partiet> «Ba’ath» betyr «gjenfødelse» på arabisk. > Baath-partiet ble grunnlagt i Damaskus i 1947 av den kristne sosiologen og filosofen Michel Aflaq og sunnimuslimen Salah al- > Partiet motsetter seg vestlig imperialisme og er orientert mot sekularisme og panarabisme. > Det etablerte seg i flere arabiske stater, men fikk politisk makt bare i Syria (gjennom Assad-familien) og Irak. > Den irakiske grenen av partiet mistet sin makt da USA invaderte Irak i 2003, og er nå forbudt der. |
Baath-emblem
Det forrige flagget ble tatt i bruk i 1980. Da ønsket Bashar al-Assads forløper og far, militæroffiser og diktator Hafez al-Assad, å hente frem flagget som Den forente arabiske republikken innførte ved sin opprettelse i 1958. Den øverste røde horisontale stripen symboliserte blodsutgytelse, den midterste hvite en fredfull fremtid, og den nederste svarte fortidens undertrykkelse. De to femtakkede grønne stjernene i midten representerte unionens medlemmer, Syria og Egypt.
Unionen ble imidlertid kortvarig. Overstyringen fra Egypts president Gamal Abder Nasser førte til at syrerne trakk seg ut i 1961. «Uavhengighetsflagget» ble gjeninnført en kort periode. Men da Baath-partiet kuppet landet i 1963, tok de tilbake flagget fra 1958 og la til en ekstra grønn stjerne for Irak. De tre stjernene symboliserte også baath-verdiene «enhet, frihet og sosialisme».
Gammel hauk
Enda en snarlig flaggendring skulle komme, da Syria i 1972 gikk inn i Føderasjonen av arabiske republikker sammen med Egypt og Libya. Stjernene måtte vike for Quraisj-hauken, som er et gammelt arabisk emblem med opprinnelse i stammen til profeten Muhammed. Etter føderasjonens oppløsning i 1977 beholdt Syria hauken i tre år, før det altså var duket for 44 år med «Assad-flagget» som nå er forkastet.
Gjenoppbyggingen av Syria blir svært utfordrende både økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig. Flaggbyttet symboliserer uansett et rituelt farvel til både autokratiet, Baath-partiet og Assad-familien.
Syria er en ung nasjon, et gammelt land – og en herjet del av verden som har fått fornyet håp om demokrati.
Uavhengighetsflagget ble tatt i bruk av Den syriske republikk i 1930–1958 og igjen i 1961–1963.
Flagget til Den forente arabiske republikk (union mellom Syria og Egypt) i 1958–1961. Ble igjen tatt i bruk av Assad-regimet fra 1980 til 2024.
Syrias flagg i 1963–1972.
Syrias flagg (i føderasjon med Egypt og Libya) i 1972–1980.
Syrias flagg fra desember 2024. Flagget ble brukt av Nasjonalkoalisjonen av syriske revolusjons- og opposisjonskrefter fra 2013.